Sykkelbloggen - dag 4, 5 og 6

Bjørn Eirik Loftås syklet fra Jessheim til Tromsø på 22 dager, og skrev daglige rapporter fra turen. Sykkelbloggens forside finner du her.

Dag 4, 18. mai 2008: Koppang - Rendalen

Soveposer er visst ikke helt min greie, for dette ble nok en temmelig dårlig natt, til tross for at jeg var helt utslått i går kveld. Jeg stod opp klokka 8, og kunne til min store glede slå fast at sola skinte utenfor hytta.

Kroppen føltes ikke så verst, men jeg var helt tom for mat, så jeg bestemte meg for å spasere til Koppang sentrum. Der kunne jeg kanskje også spørre noen om hvilken vei mot Tynset som var best egnet for syklister (riksvei 3 eller 30).

Spaserturen viste seg å bli lengre enn jeg hadde trodd. 2,5 km i oppoverbakke, jeg brukte faktisk over en halv time til jeg omsider stod ved Esso-stasjonen i Koppang sentrum.

Men søndag 18. mai kl 0900 er det stille i Koppang sentrum. Og essoen åpnet ikke før kl 10, selvfølgelig. Det var vel derfor denne plakaten hadde fått henge i fred:

Vis mer


Hele Koppang sentrum hadde fått passet påskrevet i løpet av natten, sikkert av russen, Hamar Arbeiderblad gikk heller ikke fri:

Vis mer


Jeg traff omsider en hyggelig familiefar på sykkeltur med barn i tralle, og han var soleklar på at jeg måtte sykle rv 30. Det var en fin sykkeltur i et terreng uten de store stigningene, fortalte han.

Jeg begynte å få dårlig tid, og småjogget tilbake til campingplassen. Pakking, feiing av hytte og utsjekk tok tid, og jeg var ikke tilbake på Esso-stasjonen før kl 1130. Da var også plakaten borte.

Etter 17. mai-feiringen var også det meste av maten borte fra hyllene, så jeg endte opp med en firkløver-sjokolade, to lefser og en pose peanøtter. Ikke mye å bygge dagen på, for å si det på en annen måte.

Men solen skinte innimellom, og jeg startet på dagens etappe med godt mot.

Fra Koppang sentrum ble det fortsatt en del stigninger, før det ble en voldsom nedoverbakke mot Storsjøen. Deretter var det bare å tråkke det slake strekket mot Rendalen.

Velkommen til Rendalen, eller kanskje ikke? Denne informsjonstavlen hadde i hvert fall fått gjennomgå. Vis mer


I fjellene kunne jeg se bygene, og været vekslet hele tiden. Det blåste også en del motvind, men jeg hadde godt med krefter i dag.

Vis mer


Jeg begynte imidlertid å bli sulten på ordentlig mat, og da jeg så skiltet med kniven og gaffelen i Åkrestrømmen, måtte jeg bare stoppe. Det ble kylling, pommes frites og salat med Thousand Island.

Kafeteriaen henger sammen med hotellet på stedet, og jeg må si at jeg ble forbauset over å se et hotell her, jeg følte virkelig at jeg var i ingenmannsland. Damen i kafeen rådet meg ikke til å fortsette mot Tynset i dag, det så skummelt ut med været mente hun, og det var ikke andre muligheter til å overnatte før Tynset, og dit var det hele 7 mil. Jeg lot meg overtale, og fikk meg et rom med veranda til sykkelen.

Øiseth Hotell i Rendalen. Vis mer


Det føltes helt riktig å ta en rolig dag i dag, og jeg er topp motivert for en god etappe mot Tynset i morgen. Der håper jeg å få kjøpt nye sko, ullsokker og kanskje snakke med noen som har gode råd mot en sår bak. Men bortsett fra den må jeg si at jeg klarer meg fint.

Dag 5, 19. mai 2008: Rendalen - Tynset

Sov knallgodt i sengen på Øiseth Hotell, og våknet opp til sprakende sol kl 8.

Vis mer


Pakkingen gikk rekordraskt, for dette været hadde jeg lyst å dra nytte av. Jeg hadde sjekket Yr.no kvelden i forveien, og værutsiktene utover dagen så ikke veldig lystige ut.

Jeg sjekket ut fra hotellet og stod utenfor Joker-butikken på Åkrestrømmen i det de åpnet, og ble kunde nr 1 den 19. mai.

Etter kun å ha vært på bensinstasjoner de siste dagene, og forsynt meg med hva de hadde tilgjengelig av mat, ble det nesten en overveldende følelse å besøke en ordentlig Joker-butikk. Det bugnet av så mye varer at jeg ble rent forvirret.

Jeg fikk til slutt bestemt meg for et ferdig oppskåret birkebeinerbrød, en tube majones, en pakke fårepølse, to ferske minibaguetter, fire bananer og en halvliter Litago sjokolademelk. Deretter satte jeg meg i solveggen utenfor butikken og gomlet en deilig frokost med varme baguetter og bananer.

Kl 0925 var jeg i gang med tråkkingen. Jeg følte det langt inn i sjela at dette kom til å bli en god sykkeldag.

Etter hvert som kilometrene ble tilbakelagt, endret været seg, som ventet. Langt der framme var det hvitt langt nedover fjellsidene, og jeg ante at det var snø det dreide seg om. Men jeg var godt kledd og hadde fylt fem flasker med vann, og var rett og slett bedre forberedt på matfronten enn noen gang.

Etter ca 13 km svingte en bil inn foran meg. Ut kom hotellvertinnen fra Øiseth hotell. Den første tanken som slo meg var at hun skulle ha betaling for at jeg hadde syklet gjennom korridorene på hotellet, men neida. Hun kom for å levere mobilladeren min! Den hadde selvsagt blitt gjenglemt i hui og hasten om morgenen. Jeg takket så godt jeg kunne. Hun svarte: "Du er i Rendalen no, gutt".

Da jeg kom til Otnes var det tid for lunsj, og dette måtte naturligvis foreviges:

Vis mer


Bare så synd at sykkelen veltet sekundet etter:

Vis mer


Været ble dårligere og dårligere, og snart kom nedbøren - en blanding av regn og snø som pisket i ansiktet. Jeg trædde plastposer over skoene og hanskene, og fortsatte ferden mot Tynset.

Så kom stigningene.

Jeg innrømmer at jeg ikke er veldig god til planlegging og undersøkelser i forveien av slike prosjekter, så de mange kilometrene med til dels kraftige stigninger etter Tylldal kom som julekvelden på kjerringa, kan man si.

Men noe magisk hadde skjedd. Jeg ble ikke ordentlig sliten! Kroppen og bena bare jobbet og jobbet. Det gikk ikke fort, et sted mellom 7 og 10 km/t i snitt, men maskineriet mitt fungerte SÅ mye bedre enn tidligere! Den følelsen er bare helt utrolig, alle timene med blodslit de siste dagene hadde for alvor begynt å betale seg! Har du ikke opplevd den følelsen, så kan den anbefales på det sterkeste. Man får lyst til å juble!

Jeg besvarte til og med en telefon i motbakkene!

Ikke verst å klare å presse fram et smil etter en total stigning på over 500 meter! Vis mer


Det var til sammen over 500 meter stigning denne dagen. Høyeste punkt på etappen var 716 meter. Jeg har nemlig en sykkel-GPS med meg, som forteller meg den slags.

Ikke mye som minner om vår på 716 meter over havet. Like etter at jeg tok bildet kom en ny snøbyge Vis mer


Rumpa var vond, og nå hadde også girene på sykkelen begynt å bli vonde - mannevonde. Uansett hvilket gir jeg valgte, så forsvant kjeden over på et annet etter noen få tråkk. Utrolig irriterende, og jeg innså at det første jeg måtte gjøre når jeg ankom Tynset, var å oppsøke en sykkeldoktor.

Tynset ligger på rundt 480 meter over havet, og de siste kilometrene på riksvei 30 er det unnabakke hele veien. Det var utrolig deilig etter en lang og strabasiøs etappe på nesten 8 mil. Men da jeg skulle tråkke de få metrene opp til avkjøringen til sentrum, var jeg rett og slett blitt stokk stiv. Men det gikk da på et vis, og noe av det første jeg fikk øye på i Tynset sentrum var en stor G-sport.

Jeg parkerte sykkelen utenfor, og gikk inn. Der ble jeg tatt i mot av en godt voksen ekspeditør. Og jeg har aldri - i hele mitt 36 år lange liv - opplevd maken til service!

- Ta inn sykkelen, vi har han Reodor Felgen på bakrommet her, han fikser sykkelen din vet du. Har du sykla 35 mil uten klikk-pedaler? Erru gærn. Det må du ha vet du, blir noe helt annet. Kom så skal du få se. Sokker sa du? Disse har vi solgt 3.000 par av. Alle på Tynset bruker dem. De må du ha.

Snart kom enda en butikkekspeditør i 40-50 årene og hjalp meg. Gutta oste av trygghet og fagforståelse. Og de visste hvor viktig det er at kunden føler seg som midtpunktet.

Vis mer


Hadde jeg møtt på disse ekspeditørene i G-sport på Alnabru i forkant av sykkelturen, hadde jeg ikke gått tomhendt ut av butikken, det er i hvert fall helt sikkert.

Og på bakrommet hadde Reodor Felgen fikset sykkelen. Justert giret. Fikset et kast i bakhjulet som han hadde oppdaget. Satt på nye pedaler med klikk-system.

- Nå er sykkelen bedre enn da han var ny, sa Reodor.

Det ble en stor handel, og det føltes godt. Jeg la igjen 2.000 kroner i kassen, og gikk ut av butikken med et stort smil om munnen. Når gjorde jeg egentlig det sist?

Deretter gikk turen til "Campen", Tynset Camping, litt lengre nedi gata. Damen i skranken snakket samme dialekten som meg, og det viste seg at hun kom fra Alverstraumen bare et par mil fra Kurt-land, der jeg vokste opp. Det endte med spesialpris på en flott hytte med bad, TV og to soverom.

For en dag, sier bare jeg!

Jeg har diskutert forskjellige traseer videre både med G-sport-gutta og vertskapet på "Campen", og har besluttet å sykle riksvei 3 i morgen mot Sør-Trøndelag. Jeg hadde opprinnelig håpet å komme meg til Berkåk (ca 8 mil), men vi får se hvordan kroppen takler alle stigningene som ligger foran meg i starten av morgendagen. Mulig det blir en mellomlanding på Yset eller deromkring, men jeg tar det som det kommer.

Dag 6, 20. mai 2008: Tynset - Kvikne

Natten ble min hittil beste i sovepose, og jeg våknet ganske uthvilt rundt 0830.

Været var sånn midt i mellom alt mulig, et øyeblikk skinte sola, i neste kom en liten snøbyge.

Dette er noe jeg har sett mange ganger de siste dagene: snøbyger i fjellene. Vis mer


Etter lett morgenstell begynte jeg å sortere ut de mest idiotiske tingene jeg hadde pakket med meg til turen, for å lette litt på vekten før den tøffe etappen som lå foran meg.

Blant de utstemte remediene befant seg en paraply og en ekstra regnjakke. Sammen med en del skittentøy ble alt ekspedert i Norgespakke fra Tynset postkontor litt over klokka 9.

Så gikk turen innom REMA 1000 som ligger vegg i vegg med postkontoret. Der ble det handlet et nytt oppskåret brød, fire bananer (hørt den før?), litt sjokolade, juice, flaskevann med smak og, for ikke å glemme, zink-salve.

Etter 35 mil på sykkelsetet var jeg hellig overbevist om at noe måtte gjøres der bak. Raskt.

Rema-damen mente at zink-salve bare var tull og tøys, og anbefalte i stedet pottitmjøl.
Ingenting var bedre enn det, mente hun, det hadde syklistene brukt i alle år. Tynsetværinger er generelt troverdige mennesker, men nå ble jeg litt betenkt. Jeg takket pent for rådet og sa at zink-salven tok mindre plass i sykkelveska, så det ble med den denne gangen.

Tilbake på hytta ble det full tektylbehandling, før jeg omsider var klar til å prøve de nye
skoene og klikk-pedalene. Etter to runder rundt på campingen følte jeg meg sånn noenlunde fortrolig med løsningen, og snart var jeg på veien for sjette dag på rad.

Jeg var psykisk godt forberedt på tøffe stigninger i dag. Og de startet bare et par kilometer fra campingplassen. Jeg tok det veldig rolig. Det var også tvingende nødvendig. Trafikken bestod i stor grad av semi-trailere, og ikke alle var like flinke til å ta hensyn til en over middels myk trafikant i veikanten.

Her gjelder det bare å puste rolig, gire ned og tenke på helt andre ting. Vis mer


En betongbil var så nær meg at dragsuget tok ordentlig tak i sykkelen. Skikkelig ubehagelig. Heldigvis var det slett ingen anorektiker som satt bak styret, det kunne i så fall gått riktig ille.

Riksvei 30 var til dels i dårlig forfatning. Dype langsgående revner gjorde at jeg mange steder måtte kjøre slalåm for å unngå å få forhjulet nedi og i neste omgang gå på hue over styret.

Hvis jeg var høyt oppe i går, kom jeg raskt ned på bakken i dag. Selv med mange stopp underveis ble etappen svært tung. Det var kaldt, det var mye trafikk, det var mye oppover, høyeste punktet var i følge et veiskilt 733 meter, mens min GPS sa 739. I blesten der oppe må det ha vært flere effektive kuldegrader!

Vis mer


Til slutt ble det litt nedoverbakke - før jeg ankom Kvikne, Bjørnstjerne Bjørnsons fødested,
like ved fylkesgrensen mellom Hedmark og Sør-Trøndelag, 47 km fra campingen på Tynset.
Her ligger en bensinstasjon samt Kvikne Fjellhotell, og etter å ha inntatt en særdeles voksen porsjon med trønder-lapskaus til 98 kroner med fri påfyll i hotellets kafeteria, bestemte jeg meg for å låne et rom for natten.

Hjemmelaget trønderlapskaus til 98 kroner inkl kaffe etterpå, er dagens her på Kvikne Hotell. Inkludert i prisen er fri påfyll, men selv ikke jeg klarte mer enn en porsjon. Vis mer


Kvikne er bare 4 mil fra det opprinnelige bestemmelsesstedet Berkåk, men i dag sa kroppen rett og slett at nok er nok.

Kvikne Hotell har innlagt telefonapparat på rommene, samt fjernsynsapparat med trådløs fjernkontroll og tekst-tv. Vis mer


Nå hviler jeg ut her så godt jeg kan, og forbereder meg på en laaang etappe i morgen. I følge kokken på hotellet er veien videre til Orkanger snill. Kanskje jeg klarer å sykle alle de 11,6 milene i morgen?

Morgendagen starter uansett tidlig - med intervju på God Morgen Norge kl 0710. Er jeg på veien til kl 0830 kan det gå, og i så fall er jeg helt etter skjema igjen.

Les videre: Sykkelbloggen dag 7, 8 og 9

Tilbake til Sykkelbloggens forside

[Ugjyldig objekt (debatt)]