Sykkelbloggen - dag 19, 20, 21 og 22

Bjørn Eirik Loftås syklet fra Jessheim til Tromsø på 22 dager, og skrev daglige rapporter fra turen. Sykkelbloggens forside finner du her.

Dag 19: Svolvær - Sortland

Bjørn Eirik Loftås, stadig nærmere målet i Tromsø. Vis mer


Jeg hadde mange ting jeg skulle ordne om morgenen før jeg syklet fra familien Hilmo, og da jeg slo opp øynene i 0530-tiden var jeg sikker på at jeg hadde forsovet meg. Det var godt å snu seg rundt og slokne igjen, men plutselig raste 4-5 planker ut av sengebunnen, og reparasjonen gjorde meg litt for våken. Dermed ble det mest smådupping til jeg stod opp litt over klokka 0800.

Pilen viser vinduet i hybelen min :-) Vis mer


Mens jeg kledde på meg ropte Jorunn at det var frokost. Hun vet virkelig hvordan hun skal få gjestene sine til å føle seg hjemme. Nå fikk jeg smake på Hilmos deilige hjemmebakte brød, med multe-syltetøy på. Energi de luxe!

Tåken hadde lettet, men det var fortsatt overskyet. Temperaturen lå på 6-7 grader.

Etter frokosten fylte jeg en stor pose med ting og tang fra bagasjen som skulle sendes hjem i postpakke.

Vis mer


Deretter gikk jeg i garasjen og løsnet bakhjulet på sykkelen, og spaserte de 10 minuttene inn til sentrum.

Parti fra Svolvær sentrum. Rent og pent var det. Vis mer


Jorunn hadde gjort en avtale for meg med Evald hos Skandinavisk Høyfjellsutstyr, som er en sportsbutikk i Svolvær sentrum. Han skulle visst vite det meste om sykler. Også kompisen min i Gravdal, Lasse, anbefalte meg å ta kontakt med ham for å få fikset hjulet. Det burde med andre ord være gode sjanser for at jeg snart ville være på veien igjen.

Da han fikk se hjulet ble han veldig betenkt. Det var rett og slett blitt så skjevt at han ikke trodde det lot seg reparere. Og selv om han skulle klare det, mente han det var stor fare for at det ville ryke igjen før jeg var framme. Det viste seg nemlig at felgen ikke var av den stive sorten som tålte tung last. Han anbefalte meg å kjøpe ny og stivere felg, og slik ble det.

Mens Evald gjorde hjulet klart, dro jeg på postkontoret og fikk sendt av gårde joggesko, en del data- og kamerautstyr, samt klær som jeg mest sannsynlig ikke kom til å få bruk for den siste uka.

Tilbake i butikken var hjulet klart. 600 kroner kostet det. Totalt hadde jeg nå reparert sykkelen for 800 kroner. Det er vel ikke så ille, etter 1450 km på veien med en syklist på over 100 kg og 30 kg med bagasje...

Evald fikset nytt hjul i en fei. Vis mer


Jeg småsprang tilbake til Hilmo's, monterte hjulet i en fei, strammet bakbremsen litt, og deretter var det bare å sette veskene og baggen tilbake på sykkelen. I trappen stod Jorunn klar med hjembakt brød, en klem og lykkeønskninger for de siste etappene. Til høsten skal sønnen Jon Kristian starte på Romerike Folkehøyskole, og familien Hilmo er naturligvis velkommen hjem til oss når som helst.

Svolværgeita er et kjent landemerke. Tør du hoppe fra horn til horn? Vis mer


Klokka 1030 var jeg endelig på sykkelen igjen, og tråkket i vei på E10 mot Fiskebøl. Terrenget var utrolig lett å sykle i, stort sett ganske flatt. Det er egentlig utrolig, med tanke på at Lofoten ser ut som en haikjeft når du ser det fra norskehavet.

Men sykkelen var ikke helt frisk. Bakhjulet humpet litt for hver runde. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det skyldes lappingen min av slangen dagen før.

Utrolig irriterende var det, men det virket som om problemet avtok litt etter hvert, jeg tenkte i hvert fall mindre og mindre over det.

Det går en ferge fra Fiskebøl til Melbu - eller fra Lofoten til Vesterålen. Jeg brukte to og en halv time på denne 35 km lange turen dit, og tro det eller ei, men jeg kom 5 minutter for sent til fergen. Igjen. Jeg burde altså a) sjekket ruten på forhånd, b) ikke stoppet og spist nøtter bare 20 minutter tidligere.

Nå fikk jeg i hvert fall god tid på fergekaien, det var nesten halvannen time å vente på neste ferge.

Det blåste så mye nå at jeg måtte sette meg på baksiden av kai-kiosken for å ikke fryse. Etter hvert tittet sola fram, og selv om temperaturen i skyggen fortsatt neppe var mer enn 6-7 grader, ble det snart godt og varmt i solveggen.

Fergeturen tok vel en halvtime, og hadde det ikke vært flatt før, ble det i hvert fall det nå. Turen videre, først via Stokmarknes og siden helt til Sortland, kunne jeg tatt på sparkesykkel. Her kan man fint sykle uten å skifte gir, mil etter mil.

Utsikt fra broen over Børøysundet, like etter Stokmarknes sentrum Vis mer


Det var imidlertid stor forskjell på naturen. De taggete fjellene i Lofoten ble erstattet med litt rundere og mildere varianter her.

Noen kilometer før Sortland sentrum kan du ta gamleveien, på nedsiden av E10. Det var ingen trafikk, fin vei, flott natur, og de knapt 4 kilometrene bør du absolutt få med deg om du sykler mellom Stokmarknes og Sortland. Der kom jeg blant annet i kontakt med disse representantene for lokalbefolkningen. Vis mer


Solen fikk mer og mer tak, og da jeg ankom Sortland i 1730-tiden var det nesten helt blå himmel og riktig fin temperatur. Nå ser værutsiktene lyse ut for de neste dagene.

Natten tilbringes på Strand Hotell i Sortland sentrum, og etter at jeg hadde sjekket inn spaserte jeg over på ICA'en og kjøpte meg litt pålegg og drikke. Jeg har syklet nesten åtte mil i dag, men kroppen er like fin. Det er helt utrolig hvordan ting har forandret seg på bare 19 dager!

Nå skal jeg kose meg med Jorunns hjemmebakte brød på hotellrommet, og i morgen går turen videre. Målet er Andenes, som ligger ca 10 mil herfra. Og da begynner jeg faktisk å nærme meg målet med stormskritt!

Dag 20: Sortland - Andenes

Sov til 0830 i dag, det er nesten rekord. Spiste en god frokost på hotellet bestående av to skiver med speilegg, og to med brunost. Det var kun jeg og et hollandsk par i spisesalen. Det er en av fordelene med å sykkelferiere såpass tidlig på året, at det ikke er kø noe sted, og ledig på nær sagt alle overnattingssteder.

Foran meg lå en etappe som mange jeg har snakket med har beskrevet som enkel, selv om den var lang - ca 10 mil. Været var strålende, og jeg gledet meg virkelig til en etappe med mye vakker natur - uten de voldsomme stigningene.

Mens jeg pakket fikk jeg plutselig en tullete idé om at jeg burde klare å nå siste ferge fra Andenes til Gryllefjord kl 17, i stedenfor å legge meg til på Andenes for natten. Da kunne jeg finne overnatting i Gryllefjord i stedet, og slippe å starte morgendagen med to timers fergetur.

Jeg kikket på klokka, og regnet ut at jeg hadde ca 7 1/2 time på meg. Hvis terrenget var flatt burde det gå helt fint å klare 10 mil på den tiden.

Et nydelig skue ved Forfjorden, et par mil nord for Sortland. Legg merke til at bjørka så vidt har begynt å bli lysegrønn 3. juni. Vis mer


Jeg hadde imidlertid ikke syklet mange metrene før jeg fikk en fornemmelse av at denne etappen kanskje ikke kom til å gå så glatt likevel. Det skyldtes ikke terrenget, men motvinden. Likevel tråkket jeg på alt jeg maktet. Den første milen ble tilbakelagt på 45 minutter, den andre på 35, og den tredje også på 35. Jeg skjønte at jeg lå godt an, men det hadde tæret på kreftene.

De neste to milene ble et mareritt. Sola skinte, men det var svinekaldt, og den kraftige vinden fra nord-øst ble mer og mer problematisk for en stakkars syklist.

Da jeg kom til veikrysset der man ta av mot vestsiden av Andøya, prøvde jeg meg på litt enkel logikk. Hvis vinden kom fra nord-øst, ville ikke da vestsiden ligge i le? En leser hadde dessuten tipset meg om at vestsiden var fin å sykle, så da ble det slik.

Jeg tok en liten pause ved Nøss, og mens jeg skuet utover havet fikk jeg øye på en oter. Den kom gående rett mot meg, og smatt inn i et sementrør under veien - bare 10 meter fra der jeg stod. Vis mer


Jeg hadde ikke kommet særlig langt før vinden røsket ordentlig tak i både sykkelen og syklisten på vestsiden også, tårene rant vannrett fra øye til øre, og den logiske tenkningen min gikk dermed i tusen knas. Ingenting er så frustrerende som å se lange, flate strekninger foran seg, men være nødt til å sykle på 2. gir, og ikke klare å oppnå høyere hastighet enn 10 km i timen. Det er faktisk verre enn å sykle bratte bakker.

Det var vel moder natur, og ikke dommeren, som blåste av fotballkampen på Nordmela - bokstavelig talt. Vis mer
På disse kanter av landet kan det være smart å forsikre seg mot at søplebøtta ikke forsvinner i stormen. Vis mer




Da jeg hadde passert Nøss bestemte jeg meg for å glemme hele fergeturen. Deretter ble jeg ordentlig irritert på meg selv. Hvorfor i alle dager skulle jeg stresse for å rekke den fergen? Jeg var jo på mitt livs tur, jeg lå foran skjema, og nå hadde jeg syklet 5,5 mil nesten uten å tenke på alt det fantastiske rundt meg. Snakk om idioti!

Etter dette lille oppgjøret med meg selv ble resten av dagens etappe langt mer positiv, til tross for at motvinden ikke akkurat avtok etter hvert som jeg nærmet meg havgapet. Men sola skinte, og jeg fikk tatt en rekke fantastiske bilder. Å sykle vestsiden av Andøya var således et lykketreff!

Mange steder på vestsiden av Andøya kan du finne kritthvite strender, som denne Vis mer
Hvem sa at Ringenes Herre ikke kunne ha blitt innspilt i Norge? Her en fjellkjede ved Bleik, Andøya Vis mer
Fortsetter du rett ut fra dette fyrtårnet treffer du ikke land før Grønland! Vis mer






Det viste seg imidlertid at turen ble en mil lengre ved å sykle vestsiden, så da jeg trillet inn i Andenes sentrum klokka 1745 hadde jeg tilbakelagt 11 mil i dag. Samtlige av dem i motvind.

Tar man vestsiden av Andøya sykler man rett forbi rakettbasen, som ligger like ved Andenes. Vis mer


Jeg møtte kanskje 8-10 andre syklister på etappen, samtlige smilte og var SÅ opplagte, mens jeg hadde tunga på knærne. Grunnen var enkel: samtlige syklet andre veien. Det har begynt å demre for meg hvorfor de fleste velger å sykle fra nord til sør - etter å ha kjempet mot nordavinden i hele dag.

Men selv om dette kanskje har vært den fysisk mest anstrengende dagen, har den bydd på store doser ekstremt fantastisk natur. Det er først og fremst den jeg vil huske når jeg ser tilbake på etappen. Nå håper jeg bare at morgendagen blir like solfylt, og at vinden ikke er fullt så sterk på Senja som på Andøya.

Her ser du hvor jeg har syklet så langt. Den røde prikken er Tromsø, og det gjenstår nå bare ca 15 mil. Hittil har jeg tilbakelagt ca 176 mil. Hvis du vil studere ruten i detalj ved hjelp av Google Maps, klikk her Vis mer


Jeg har gått over pengebeholdningen, og jeg har 2.237 kroner og 50 øre igjen. Jeg tror ikke det er så mange overnattinger til før jeg er framme, og derfor tok jeg meg råd til å sove på Hotell Andrikken i natt. Etter denne tøffe dagen trenger jeg en god natt, og sengen her virker lovende.

Dag 21: Andøya - Botnhamn

Det var varmt på rommet i natt, så jeg var nødt å ha vinduet på vidt gap. Kombinasjonen midnattsol, vind, åpne vinduer og mørke gardiner er ikke veldig heldig med tanke på en stakkar som prøver å sove, og den stadig skiftningen mellom mørkt og lyst gjorde at det ble så som så med søvnen.

Jeg stod opp kl 0640, og var i frokostsalen på hotellet når den åpnet klokka 0700. Det var også en mann med en meget stram sideskill og ellers militant holdning. Jeg prøvde å hilse, men han fortrakk ikke en mine. Han antok nok jeg var en menig eller en annen person uten rang.

Men frokosten var fin den, det ble fire skiver med røkelaks og majones. Jeg elsker røkelaks, spesielt her i Nord-Norge der de vet hvordan den skal lages. Aldri vassen og smakløs her, nei.

Sykkelen hadde stått ute hele natten, stakkar, i bakgården til hotellet. Det er vel første natten vi har vært så langt fra hverandre, men det gikk heldigvis bra. Jeg hadde sjekket ut av hotellet, pakket på sykkelen og var av gårde til fergekaien 40 minutter før den skulle gå klokka 9.

Senja-fergen står klar til å ta i mot meg kl 0820. Vis mer


Da jeg rullet inn på fergen hørte jeg den unge fergebillettøren rope "Nei, der har vi han syklisten fra dinepeng**. Vi såg dæg på TV. Vi har vænta på dæg!" Jeg måtte korrigere ham og si at jeg kom fra DinSide, og så ble det litt prat om vær og vind før jeg fikk beskjed om binde fast sykkelen i baugen på båten.

Binde fast sykkelen...

Det er første gang jeg har fått beskjed om å binde fast sykkelen ombord på en ferge. Nå oppdaget jeg at det hang taustumper langs hele P-dekket, sannsynligvis for å binde fast ting og tang. Jeg gjorde som mannen hadde sagt, og da jeg etterpå gikk opp i salongen, så jeg at det aller meste var bundet fast der også. På et bord lå et par spyposer, og jeg begynte å ane uråd. Jeg som hadde spist så god frokost og drukket flere glass med eplejuice.

Vis mer


Og det ble ganske tøff sjø - men jeg klarte heldigvis å holde på maten. Om bord kom jeg i snakk med et amerikansk par som også syklet Norge på langs. Det viste seg at de hadde sett meg sykle forbi Bjørnskinn dagen i forveien, de hadde sittet i et busskur og spist maten sin, og siden hadde de sett sykkelen min utenfor hotellet i Andenes, sikkert da jeg skulle sjekke inn.

Jeg kan tenke meg at Pete og Carol var i 50-årene. Begge viste seg å være voldsomme sykkelentusiaster, med utstyret i orden - med unntak av én liten detalj: Pete syklet i sandaler! Med sokker naturligvis. Han hadde alltid gjort det, sa han.

Pete og Carol har syklet mer enn de fleste. Pete har en helt spesiell type sykkelsko... Vis mer


Jeg lurer på hvordan de tærne hans hadde taklet snødrevet jeg kavet meg gjennom på riksvei 3 ved Elverum, da jeg mistet følelsene i mine.

De hadde syklet fem uker hver sommer de siste 13 årene, og de hadde vært over store deler av verden. En sommer hadde de syklet rundt Irland, et år i mellom-Europa, en gang hadde de syklet i Kina. Dette var første gangen de var i Norge. De hadde blitt tipset av en nordmann de traff i alpene året før, og hadde fått med seg 17. mai-feiringen i Bergen, før de la av gårde. Målet var Nordkapp.

I Gryllefjord var det godt og varmt, sikkert rundt 20 varmegrader og vindstille. Snakk om forskjell fra Andenes! Gryllefjord ligger omkranset av høye fjell, og foruten Torsken er der langt til nærmeste nabobygd med mer enn 20 innbyggere.

Jeg visste at Pete og Carol skulle sykle en litt annen vei enn meg, de skulle nemlig sykle mot Finnsnes. Så da jeg så skiltet med Finnsnes rett fram og Torsken til høyre, tok jeg til høyre uten å tenke meg noe mer om.

Vis mer


Det ble noen voldsomme stigninger, fra 0 til nesten 200 meter i løpet av to km. Svetten silte, og jeg var nødt til å leie sykkelen et langt stykke. Deretter gikk det ganske rett ned til Torsken, som lå fem km fra Gryllefjord.

I Torsken ble jeg rådvill. Hvor gikk veien videre egentlig? Akkurat da jeg innså at jeg hadde kavet meg over feil fjellovergang, og av den grunn naturligvis ble skikkelig oppgitt over meg selv, skjedde det. Sssssssssss. Ny punktering.

Her stod jeg altså i Torsken, som var helt feil sted, og med en punktering som prikken over i'en. Jeg uttalte tallene fra 1 til 10 høyt for meg selv i rolig tempo, før jeg begynte å lesse av sykkelen, snu den på hodet, og løsne bakhjulet.

Sorry Torsken, jeg sitter ikke igjen med noen gode minner fra deg. Vis mer


Da jeg fikk ut slangen så jeg at det var lappen jeg hadde satt på som var synderen. Det var ikke noe galt med selve lappingen, altså, men lappen. Den hadde rett og slett ikke tålt det høye lufttrykket, og bulte ut og hadde sprukket rett over hullet. Hvis du lurer på hvor jeg kjøpte disse lappesakene, så er svaret Lidl. Grrr.

Jeg hadde ny slange i sykkelveska, og benyttet nå muligheten til å få byttet ut den gamle. Og selv om alt dette kom særdeles ubeleilig, hadde jeg faktisk gjort hele reparasjonen og var klar til å dra videre etter 20 minutter. Det gjelder å fokusere på det positive!

Men før jeg var tilbake på rett side av fjellet hadde jeg mistet nesten to timer. Jeg kunne i hvert fall vinke adjø til alle ferger fra Senja til Kvaløya denne ettermiddagen. Det måtte bli overnatting på Senja - ett eller annet sted.

Nordsiden av Senja byr på mye vakker og variert natur. Det er noe rått og upolert over denne øya:

Vis mer
Vis mer
Rart å tenke på at turen min begynte med snøbyger på Østlandet, og ender med strandliv i Nord-Norge. Jeg vet ikke om det var særlig varmt i sjøen, men barna hadde i hvert fall tærne uti. Vis mer






Og jeg har faktisk sett massevis av dyr i dag; en hare, et lemen, fire reinsdyr, niser i fjorden, en påkjørt røyskatt og en havørn! Da jeg fikk øye på sistnevnte, og skulle stoppe sykkelen, glemte jeg forresten å løsne venstre sko, og dermed gikk jeg bang i bakken - for første gang på turen. Jeg slo meg litt i hånden, men det gikk heldigvis fort over.

Men jeg har ikke møtt en eneste syklist. Det er kanskje ikke så vanlig å sykle her?

Noen kilometer før Senjahopen pågikk nemlig asfaltering, og en ung jente var satt til å dirigere trafikken manuelt. Da jeg kom, ble hun litt forfjamset:

- Vi har ein trøsykkel her, kan han passere?, spurte hun over walkie-talkien.
- Hæ?, svarte det i andre enden.
- Ein sykkel. Vi har ein sykkel her.
- Ein sånn som man bruke beinan på?
- Ja.
- Uten motor?
- Ja.
- Ja, det skal gå. Han skal bærre sykle.

Bortsett fra nok en dag med godt vær og flotte naturopplevelser, ble det en stri etappe på 9 mil, med over 1100 meter i total stigning (mye takket være toske-turen til Torsken) og mange ekle tunneler. Jeg var forsåvidt forberedt på det på forhånd, men merker at to så tøffe etapper etter hverandre har gjort meg ganske så sliten.

Ja, jeg innrømmer det - jeg er sliten nå, og lengter hjem. Knærne er vonde og ryggen har også hatt det bedre. Men nå er det ikke langt igjen.

På 300 meters høyde er det nesten full vinter fortsatt, her på Senja. Jeg trenger kanskje ikke å poengtere at han med hjelmen på halv åtte i forgrunnen er mektig sliten. Vis mer


Morgendagen starter med ferge fra Botnhamn, som ligger 13 km fra campingplassen jeg overnatter på i natt, til Brensholmen på Kvaløya. Går alt glatt i morgen, og jeg unngår blindveier og punkteringer, så kan jeg faktisk klare å komme fram til Tromsø på ettermiddagen!

Dag 22: Botnhamn - Tromsø

Det var en fin og velutstyr hytte jeg lå i på Fjordbotn Camping, og jeg sov ekstra godt fordi jeg klarte å prute prisen ned fra 750 til 500 kroner. Jeg hadde en god følelse i magen da jeg la meg. Jeg følte at jeg var veldig nært målet, og at jeg kom til å klare å nå det - til tross for at jeg ikke akkurat hadde verdens beste utgangspunkt, verken på utstyrs-, vekt- eller formfronten.

Det ble imidlertid en ganske kort natt, og jeg hadde vel sovet i fem timer da alarmen pep klokka 0600.

Jeg spiste den siste bananen og et tørt rundstykke som jeg hadde spart fra dagen før, og allerede klokka 0645 var jeg på veien. Det hadde skyet til i løpet av natten, men det var vindstille og fin sykletemperatur (8-10 grader).

Fjordbotn camping har en flott beliggenhet. Her er utsikten fra hytta mi. Vis mer


Jeg hadde glemt å lade GPSen, og for første gang på turen syklet jeg nå uten noen referansepunkter vedr fart, avstander, høydemetre osv. De 13 kilometrene til fergekaien på Botnhamn gikk imidlertid raskt unna, og jeg var framme nesten en time før fergen gikk. Heldigvis lå den til kai, og jeg kunne sykle om bord og sette meg i salongen.

Turen fra Botnhamn til Brensholmen var unnagjort på 45 minutter, og jeg fylte på med drikke og varm baguett fra kafeen ombord. Vi la til kai litt over halv ti, og deretter var det bare å rette ryggen og tråkke i vei - på det som skulle bli den siste etappen.

Jeg valgte sørsiden av Kvaløya inn til Tromsø sentrum, en tur på rundt 7 mil. Jeg kunne også tatt nordsiden (yttersida) og spart en mil, men valgte sørsiden rett og slett fordi jeg visste fra før at den var mest sykkelvennlig.

Å sykle sørsiden av Kvaløya byr på lange strekk med sykkelvennlig vei, uten særlig trafikk. Men det kan blåse ganske kraftig. Vis mer


Det var likevel en god del opp og ned som jeg ikke husket fra tidligere besøk, og i tillegg ble det kaldere og kaldere i luften, og motvinden var også stri store deler av etappen.

Kvelden i forveien var Troms Folkeblad på besøk på hytta mi og intervjuet meg om turen. Klokka 13 hadde jeg bare et par mil igjen til Tromsø sentrum, og da var det TV2 sin tur. De fulgte meg helt inn til byen. På ett eller annet tidspunkt tok det lille prosjektet mitt litt av, hva gjelder oppmerksomhet, det var slett ikke tilsiktet, men nok om det.

Da jeg trillet ned fra toppen av Sandesundbrua fikk jeg en merkelig følelse i kroppen. Det var en salig blanding av lykke og stolthet, men også en smule vemod og tomhet.

Her er det ikke langt igjen. Sandesundbroen mellom Kvaløya og Tromsøya. Det blåste svært kraftig, og vinden var iskald. Minnet mer om mars enn juni! Vis mer


Det skulle gå noen kilometer til, til jeg hadde kommet over åsen og etter hvert fikk øye på Tromsø-brua, at det virkelig gikk opp for meg hva jeg akkurat var i ferd med å fullføre. Da gjorde det ikke noe at været var heller surt.

Målet jeg hadde satt meg, å sykle til Tromsø fra Jessheim på 25 dager, med et oksygenopptak som var 70% av normalen, overvektig og med en sykkel til 2.000 kroner, var nådd. Jeg hadde klart det, og tilbakelagt over 180 mil, og til alt overmål hadde jeg brukt tre dager kortere tid enn planlagt! Jeg kunne nesten ikke tro det selv.

Det ble en brukbar lang etappe i dag også, og ganske tøff på grunn av motvinden. Totalt 9 mil.

Det er sant! Jeg er faktisk framme! Det hadde enda ikke gått helt opp for meg at det hele var over da TV2-folkene tok dette bildet med Ishavskatedralen i bakgrunnen. Vis mer


Etter å ha syklet litt rundt i sentrumsgatene og smakt på den gode følelsen av å ha lykkes, syklet jeg videre(!) til Tromsdalen. Her ventet min bror og hans familie på meg, og jeg ble tatt i mot som om jeg var Lance Armstrong og akkurat hadde vunnet Tour de France. Sykkelen blir nå forært til min nevø her i Tromsø, han trengte en sykkel til og fra fotballtreningene. Han får i hvert fall et framkomstmiddel som er godt innsyklet ;-)

Min svigerinne hadde bakt en deilig kake til ære for syklisten. Vis mer


I morgen går turen tilbake til Gardermoen i fly, og hjem til familien min på Jessheim. Det er sprøtt å tenke på at turen jeg brukte 22 dager på vil være unnagjort på halvannen time.

Det som er enda mer absurd å tenke på er at de fleste mennesker i dag regner avstander i minutter og timer, uansett hvor i verden man har tenkt seg. Og må man vente en time på et forsinket fly, blir man stresset, gretten og misfornøyd. Én time? Det er jo ikke mer enn jeg brukte på halve bomturen min fra Gryllefjord til Torsken. Det var fem kilometer av totalt over 1.900…

På mandag er det vanlig arbeidsdag igjen, det blir en overgang, men jeg vil gå til den som en rikere mann. Jeg er nemlig blitt minst en million inntrykk og erfaringer rikere. Som en bonus har jeg fått lyst til å sykle mer, har gått ned mange kilo, og formen er ti ganger bedre nå enn før jeg startet. Og det hele har kun tatt meg tre uker av et forhåpentligvis langt liv.

Det har vært mange sure og fysisk krevende dager, men mest av alt har turen bydd på opplevelser som jeg vil huske for resten av livet. De fleste møtene med menneskene og kulturen i alle småstedene jeg har besøkt, har vært positive og berikende, og vært med på å gi meg et nytt perspektiv på en del saker og ting. I stedet for å være en som betrakter fra utsiden og gjør seg opp en mening på bakgrunn av det, har jeg vært en aktiv deltaker. Smakt på atmosfæren, kjent luktene, snakket med folkene, følt roen, og løst utfordringer hver eneste dag som er totalt fraværende i livet jeg normalt lever. Slikt vokser man på!

Til slutt kan jeg ikke si annet enn at hvis du virkelig skal gi deg selv en helt spesiell gave du vil leve lenge på, bør du absolutt vurdere en langtur på sykkelen. Landet vårt har fantastisk mye fint å by på for alle som velger denne ferieformen. Og jeg har bevist at det går an å ha gode opplevelser selv om ikke utstyret er tipp topp, og det er en stund siden du beveget deg sist. Legg opp til fornuftige etapper, og sjekk gjerne hvor du kan få overnatting på forhånd.

Tusen takk til alle som har fulgt meg og bloggen min, og alle dere som har kommet med lykkeønskninger og råd underveis. Det har vært veldig oppmuntrende å lese dette på kveldene. Og tusen takk til min arbeidsplass DinSide og i særdeleshet min redaktør Karoline, som lot meg få lov til å begi meg ut på dette fantastiske eventyret. Nå må vi bare sette oss ned sammen og se hva vi skal finne på neste gang :-)

Takk også til Telenor og Ice, som utstyrte meg med mobilt bredbånd slik at jeg fikk oppdatert bloggen min hver kveld, og til Belanor for utlån av Garmin Edge 705 sykkel-GPS.

NB! Har du spørsmål til Loftås om turen? Send ham en epost. Spørsmål og svar vil bli publisert på DinSide i neste uke!

Les også: Spørsmål og svar fra sykkelturen

Tilbake til Sykkelbloggens forside

[Ugjyldig objekt (debatt)]