Sykkelbloggen - dag 13, 14 og 15

Bjørn Eirik Loftås syklet fra Jessheim til Tromsø på 22 dager, og skrev daglige rapporter fra turen. Sykkelbloggens forside finner du her.

Dag 13: Kolvereid - Vennesund

I natt sov jeg alvorlig tungt og godt. Med litt øvelse er det altså slett ikke umulig å sove godt i sovepose. Våknet faktisk av at jeg hadde vondt og var støl i lårene, så det første jeg gjorde da jeg stod opp var å sette meg på sengekanten og massere så godt jeg kunne.

Været var uforandret, dvs overskyet og kjølig, kanskje 5-6 grader. Jeg ryddet ut av hytta og tømte i meg restene av en pose med blandede nøtter, rosiner og tørket frukt. Frokosten ville jeg ta i Kolvereid sentrum, som lå 13 km fra campingplassen.

Turen dit var ganske lettsyklet.

Dawn at Kolvereid City Vis mer


Kolvereid, som kaller seg selv "Norges minste by" er egentlig veldig liten, med én bygate, ett hotell og én bensinstasjon. Jeg stoppet på ICA'en, kjøpte to rundstykker, tre bananer, en halvliter Litago og vann til turen.

Varme og omtanke er viktige stikkord for utkant-Norge. Vis mer


Rundstykkene, to bananer og litagoen gikk ned på høykant, og snart var jeg på sykkelen igjen. Vips så var også Kolvereid et tilbakelagt stadium.

Jeg syklet nordøstover på fv 770. Denne møter rv 17 noen mil etter Kolvereid. Men det går en avstikker fra 770 som heter 771. Denne skrår mer enn 770, og møter rv 17 flere mil lenger nord. Jeg ante ikke hvilket terreng denne gikk i, om det var mye stigninger osv, men jeg tok sjansen. Det angrer jeg ikke på. Det var nesten ikke en bil på veien, og det var relativt sykkelvennlig terreng hele veien.

I Nord-Trøndelag uttrykker man begeistring for bilkjøpet på denne måten. Vis mer


Etter 4-5 mil kom jeg endelig til fylkesgrensen til Nordland. Det var en stor milepæl for meg. Slike er utrolig viktig å sette på forhånd, det gir skikkelig motivasjon og du får et realt kick når du når dem.

Ja, her er jeg da. Ved grensen til Nord-Norge. Vis mer


Etter en kort pause gikk turen videre, og landskapet ble nå mer og mer trolsk og spektakulært, med spisse tinder og fjellsider som stupte i havet. Jeg ble stadig forbauset over hvor greit det var å sykle her. Dels skyldtes det en fin medvind, dels fin asfalt og lange strekk med flatt terreng, og selvfølgelig også at jeg er blitt i litt bedre form (håper jeg).

En god bananburger smaker ekstra godt etter mange mil på tur. Kjapp å tilberede er den også! Vis mer


Da jeg etter ca seks og en halv time på sykkelsetet fikk øye på MS Lysingen på vei fra Vendesund til Lund, skjønte jeg at jeg måtte sette opp farten, og de siste 5-6 kilometrene tråkket jeg på alt jeg klarte. Det var heldigvis ganske flatt, og jeg tror jeg hadde en gjennomsnittshastighet på rundt 25 km/t. Jeg rakk fergen fint, i motsetning til i går. Turen over fjorden kostet 27 kroner.

MS Lysingen på vei mot Vendesund. Vis mer


I Vendesund ligger "Vennesund Brygge Kafe & Kiosk" og en campingplass. Jeg var sulten og stakk innom kaféen. Det luktet stekt fisk, og snart kom en blid mann fram som snakket gebrokkent norsk. Jeg fikk se menyen, og bestemte meg for kjøttkaker - ordentlig kost for sultne mannfolk!

Vis mer


Det viste seg at den blide mannen var stedets innehaver. Han heter Wayne Ward, og er engelskmann. Jeg spurte ham hva i alle dager som fikk en engelskmann til å slå seg ned i Vendesund, og han forklarte at årsaken selvfølgelig var kjærligheten. Kjæresten kom fra Brønnøysund, og da de fikk muligheten til å overta restauranten for halvannet år siden, slo de til, etter først å ha bodd på Nesodden i 8 år.

- Som du ser får du ikke hamburgere og denslags her. Vi serverer bare fersk, tradisjonell mat, forteller Wayne.

Wayne Ward er innehaver av Vennesund Brygge Kafe & Kiosk Vis mer


Kjøttkakene smakte i hvert fall kjempegodt, og god og mett ble det fristende å forhøre meg om overnatting på campingplassen like ved. Klokka var blitt 17, og det var fortsatt noen mil til Brønnøysund. Jeg skulle få en hytte med TV, toalett og dusj for 450 kroner. Dessuten skulle jeg få låne vaskemaskin og tørketrommel. Dermed var jeg solgt. Jeg hadde knapt et rent plagg igjen.

Nå har jeg vasket alle klærne mine, og snart er de også ferdig tørketrumlet. Det blir nesten en ny start for meg i morgen! Er jeg skikkelig i farta, som i dag, så tenker jeg at jeg skal komme meg godt forbi Brønnøysund - kanskje helt til Sandnessjøen?

Jeg innrømmer at jeg ikke er like motivert hele tiden. Det er alltid noen nedturer hver dag, men heldigvis er oppturene der også - og de er i flertall foreløpig.

Det er godt å kjenne at kropp og sjel er helt med på dette kjøret. I dag var det nesten 850 meter med stigninger totalt på de nesten 9 milene, men det plaget meg langt mindre enn det gjorde i starten. I de bratteste stigningene går jeg ganske enkelt av sykkelen. Det gjør godt for baken, og jeg får varmen igjen i kalde tær.

Nå håper jeg bare på litt bedre vær. Det hadde vært deilig å kunne sykle litt i shorts og uten lue!

Her skal jeg sove godt i natt! Vis mer


Dag 14: Vendesund - Sandnessjøen

Jeg sover stort sett godt hver eneste natt nå, og denne natten var intet unntak. Deilig å stå opp om morgenen og ta på seg rene klær for en gangs skyld. Det er en stund siden sist, for å si det slik.

Jeg hadde sjekket fergetidene før jeg la meg, og funnet ut at det gikk en ferge fra Horn via Vega til Tjøtta kl 16 - en to-timers tur. Det var ca 6 mil til Horn, som ligger 11 km nord for Brønnøysund. Jeg ante ingenting om terrenget, annet enn at enkelte hadde hevdet at det var "slakt og fint", inkludert Wayne i kaféen på Vendesund.

Som regel har jeg brukt rundt fem timer på seks mil tidligere på turen, og da har pausene vært inkludert. Jeg tok ingen sjanser, og lesset opp på sykkelen og var på veien kl 0930. Men jaggu var det flatt! Jeg syklet de fem milene til Brønnøysund på to timer og tjue minutter! Det gir en gjennomsnittshastighet på mer enn 20 km i timen.

Landskapet kan ta pusten fra en hver. Og terrenget er som skapt for sykkelturisme. Anbefales på det aller, aller sterkeste. Vis mer


Herfra var det bare 11 km til Horn, og jeg bestemte meg for å sykle dit på direkten. Jeg hadde nemlig et alternativ til Vega/Tjøtta-fergen, nemlig å ta ferge til Anddalsvåg og sykle de 17 kilometrene til Forvik, og ta fergen derfra til Tjøtta i stedet.

Er det ikke det man risikerer å bli etter å ha syklet langt? Vis mer


Jeg var på Horn før kl 1230, og det gikk en ferge til Anddalsvåg kl 1310. Jeg tok den, og syklet til Forvik på rundt en time. Det var veldig flatt også her, og hadde jeg peiset på litt hadde jeg rukket fergen som gikk fra Forvik til Tjøtta kl 1405. Bare så synd jeg ikke sjekket ruta på forhånd. Straffen ble at jeg måtte vente to og en halv time på neste ferge.

Denne tiden slo jeg i hjel med to bananburgere og et par aviser i kaffekroken på Coop'en i Vevelsvik.

Jeg var passe mellomfornøyd da jeg kom fem minutter for sent til fergen på Forvik, og måtte vente i 2 1/2 time på neste... Vis mer


Fergen brukte ca en time fra Forvik til Tjøtta. Nå var klokka blitt 1730. Det var ca fire mil til Sandnessjøen, en distanse som ikke ville være umulig å tilbakelegge før natta dersom det var like flatt som på Brønnøysund-siden. Det var det.

Noen kilometer før Sandnessjøen sentrum møtte jeg denne nysgjerrige karen. Da jeg var 20 meter fra ham ropte jeg "HOSJ MED DEG". Han så dumt på meg og laffet i bedagelig tempo inn i skogen. Vis mer


Jeg syklet like godt helt inn til Sandnessjøen, og her fant jeg overnatting på Napoli restaurant & motell, like nord for byen. Nå har jeg nettopp spist pasta med kylling i fløtesaus i restauranten. Det smakte rett og slett fantastisk, og den store porsjonen + en halvliter øl gjorde meg stappmett, lykkelig og passe døsig.

På Napoli restaurant & motell er det ingen som rynker på nesen av at man tar med seg sykkelen på rommet. Vis mer


Men jeg må jo si noe om selve etappen - som faktisk ble på 14 mil. Den var svært lettsyklet, og jeg har vært langt mer sliten etter halvparten så lange etapper tidligere. Naturen på denne etappen har vært helt ubeskrivelig vakker. Stupbratte fjellsider på ene siden, og skjærgård med øyer så langt man kan se utover i havgapet.

Jeg har jo hørt en del om Helgeland, men at jeg skulle bli så bergtatt av naturen hadde jeg ikke forestilt meg. Denne landsdelen er alt for lite i fokus synes jeg. Jeg kan ikke tenke meg bedre norgesreklame enn å presentere bilde på bilde fra dagens etappe.

Bare så synd at været ikke har vært helt på min side. Det er fortsatt kjølig, og tåka har dekket fjelltoppene langs hele ruten. Men uansett vær - dette har vært den klart beste dagen - både opplevelsesmessig og sykkelmessig. Her skal jeg garantert sykle flere ganger, kanskje jeg får med meg familien en gang.

Jeg føler meg sterk og er på ingen måte sliten etter 14 dagers sykling. Formen er betraktelig bedre enn da jeg startet. Nå håper jeg bare at de neste dagene også går greit. Jeg har et håp om å nå Bodø i løpet av tre dager. Da ligger jeg godt an i forhold til å være framme i Tromsø innen 9. juni.

Dag 15: Sandnessjøen - Jektvik

Sov ikke så godt i natt som jeg pleier. Våknet i 0530-tiden og var helt tett i nesen og tørr i halsen. Jeg hadde satt på panelovnen for å få tørket klærne mine før jeg la meg, og det var rett og slett fryktelig varmt på motellrommet. Alt var knusktørt, inkludert luften, så her gjaldt det å skru av varmen og få opp vinduene.

Ute skinte solen, og jeg vurderte om jeg bare skulle kle på meg og sykle i vei. Det ville imidlertid ikke ha noen stor hensikt, for jeg skulle ta en hurtigbåt fra Nesna til Stokkvågen kl 17 på ettermiddagen (eneste avgang i dag), og til Nesna var det bare 3,3 mil. Jeg dro derfor dyna godt oppunder nesa og sloknet relativt kjapt - takket være at temperaturen begynte å normalisere seg litt.

Spiste fin frokost på motellet, tre brødskiver med meierismør og røkelaks. Deretter gikk jeg på rommet og slappet av litt igjen. Var ikke på veien før kl 11.

Noe av det første som møter en syklist som er på vei nordover fra Sandnessjøen er den flotte Helgelandsbrua. Den er imidlertid bratt, og bar på mange måter bud om hva jeg hadde i vente i dag. I motsetning til i går, da det var stort sett flatt og jeg hadde medvind, ble det kupert i dag - med mye motvind.

Utsikt fra Helgelandsbrua mot Sandnessjøen (midt i bildet) Vis mer


Men været var blitt fint, det ble færre og færre skyer på himmelen, men det var ikke varmere enn at jeg beholdt både lue og hansker på.

Da jeg etter 2,5 time begynte å nærme meg ferjeleiet i Levang, kunne jeg se ferja på vei inn mot kaien. Denne gangen skulle jeg ikke la den gå fra meg, så jeg begynte å sprengsykle. Men den dumme avkjøringen var jo alt for langt borte! Snart kom bilene fra fergen susende i mot meg på rekke og rad, mens jeg pustet og peste.

Jeg holdt flere ganger på å gi opp, av fysiske årsaker, men bet tenna sammen og tråkket på alt jeg maktet. Inn på avkjøringen til fergekaien og ned mot kaien - og til min store fortvilelse ser jeg at bommen er nede. Jeg veiver med armene og hoier for å fange lettmatrosens oppmerksomhet, men til ingen nytte.

Da jeg omsider bråbremser foran bommen ser jeg at det ikke er en eneste bil om bord. Når jeg ser meg tilbake, ser jeg at det står en fire-fem biler og venter. Så tar jeg en titt på rutetabellen på oppslagstavlen, og ser at fergen ikke går før om en halvtime...

Jeg kunne ha spart meg for spurtingen. Heretter skal jeg sjekke rutetidene i god tid i forveien. Vis mer


Så får jeg plutselig øye på noe jeg ikke har sett særlig mye av tidligere på turen, nemlig en sykkelturist. Hun skjønte at vi var ute i samme ærend, og straks var samtalen i gang.

Britt Pedersen er opprinnelig fra Søgne utenfor Kristiansand, men bor nå i Gøteborg. I begynnelsen av mai startet hun på årets langtur, fra Gøteborg til Nordkapp. Og i motsetning til meg tar hun seg god tid. De to siste dagene hadde hun tilbrakt på Vega, en øy ved Helgelandskysten.

Britt jobber som studieveileder på Universitetet i Gøteborg, men ikke full tid. Det gir henne muligheten til å dyrke sykkelhobbyen sin. Det viste seg at hun var en ordentlig sykkelveteran, som blant annet har syklet Lindesnes - Nordkapp tidligere.

To syklister som har syklet langt har mye å prate om. Vi diskuterte ruter, overnattinger, utstyr, kosthold - ja, alle de tingene som opptar oss som tilbringere dagene på veien. Nyttig!

Britt Pedersen har syklet helt fra Gøteborg, og gir seg ikke før hun når Nordkapp Vis mer


Det ble et par timer venting på hurtigbåten i Nesna, og jeg fikk muligheten til å gjøre meg litt kjent i området. Jeg var en tur innom det lokale butikksenteret, og kjøpte meg et brød, bananer og sjokolade. Utenfor stod en rekke sykler. Ingen var låst. I min hverdag er slikt helt utenkelig. Så sent som i fjor ble både min sønn og jeg frastjålet syklene våre på Jessheim. Det må være godt for nesnaværingene å slippe å bekymre seg for slikt.

Hurtigbåten var langt større enn jeg hadde sett for meg, og i følge GPSen min holdt den en fart på over 50 km i timen. Den lille svippturen til Stokkvågen var unnagjort på et øyeblikk, men sparte meg for et strekk med mange tunneler.

Å sykle videre nå ble tidkrevende. Ikke fordi terrenget var umulig, men fordi det var så vakkert, at jeg var nødt til å stoppe hele tiden for å ta bilder. Jeg er glad det ikke var mye trafikk på strekningen, for jeg var mer opptatt av å kikke rundt meg enn på veien. Bildene under er bare noen eksempler på den storslåtte naturen som møter deg mellom Stokkvågen og Kilboghamn.

Vis mer
Vis mer
Vis mer






Det ble en del opp og ned før jeg omsider var framme i Kilboghamn kl 20. Og her sitter jeg fortsatt, på venterommet på fergekaien og venter på fergen som skal ta meg over til Jektvik kl 2130. Midt ute i fjorden går polarsirkelen, og med dette nydelige været ser jeg ikke bort fra at jeg snart får se midnattsol også.

Jeg har bestilt overnatting i et hus på Jektvik, og der er jeg ikke før 2230. Da har jeg vært på veien i 11 og en halv time i dag og tilbakelagt rundt 8 mil. Jeg kjenner det godt i ansiktet, skulle muligens ha brukt solkrem. Uansett regner jeg med at det skal gå greit å finne søvnen i natt :-)

Les videre: Sykkelbloggen dag 16, 17 og 18

Tilbake til Sykkelbloggens forside

[Ugjyldig objekt (debatt)]