Sverre Nøklings hjem er Hardagervidda. Foto: Fridtjof Kjæreng
Sverre Nøklings hjem er Hardagervidda. Foto: Fridtjof KjærengVis mer

Sverre har bodd ute i 30 år

Vi har snakket med en som VIRKELIG er friluftsmann.

Er du en av mange nordmenn som er glad i fjellet? Som "liker tur i skog og mark"? Det er dette som er typisk norsk. Det mener i hvert fall en svensk venninne av meg, som forteller at de fleste svensker ikke helt skjønner konseptet med å gå tur på beina eller ski i vill natur bare for turens skyld.

OK, da er det best ikke svenskene blir presentert for Sverre Nøkling, eller Snøhulemannen, som han også kalles. For Sverre er ikke turgåing og friluftsliv en hobby. Det er en livsstil. Han har faktisk bodd ute i fjellet i 30 år.

DinSide møter Nøkling midt i Oslo, i kafeen på Ringen Kino. Journalisten har akkurat sett dokumentarfilmen Snøhulemannen, som har premiere fredag 12. mars. Her får vi se livet Nøkling lever - på vandring mellom sine huler oppe på Hardangervidda.

Se trailer under:


Nøkling stiller i anorakk og fjellbukser, og lukter bål. Han har nemlig slått seg ned i en lavvo oppe ved Tryvann under oslobesøket.

- Der oppe er det så fint, og ingen mennesker, så der kan jeg trekke meg tilbake, sier Nøkling.

Sverre Nøkling får uvant mye oppmerksomhet i forbindelse med filmpremieren, men det går greit, når han kan trekke seg tilbake til lavvoen på Tryvann etterpå. Foto: Stine Okkelmo Vis mer


Han sitter foran en vegg full av filmplakater av seg selv.

- Det må være ganske rart å se seg selv på filmplakater overalt?

- Ja, det er meg og hollywoodstjernene, det, smiler Nøkling.

Til å være det mange vil kalle en einstøing, er han ganske pratsom. Men spesielt glad i sosialt samvær kan 59-åringen ikke være. Han har tross alt ikke bodd i sivilisasjonen på 30 år.

Nøklings hjem er Hardangervidda. Her har han mellom fem og ti huler eller heller, der han sover.

- De kalles også hæver. Hvilke jeg bruker avhenger av årstid og værforhold, forklarer Nøkling.

- Jeg holder også til i en gammel steinbu som ble rekonstruert for noen år siden. Ironisk nok heter den Nystøl, enda den har vært der i hundrevis av år.

På brukte treski fra Fretex

Før intervjuet har jeg altså sett dokumentarfilmen der Nøkling smelter snø med museskitt (bare det koker, så går vel det bra, sier han), drikker kald kaffe (frysetørret kaffe, kaller han det), går på ski i undertøyet i strålende vårsol, rømmer inn i en stengt Haukelitunnel under snøstormen, og vasker klær i en bøtte med varmtvann på brøytestasjonen nede ved riksveien over Haukelifjell.

Nøkling fremstår som en kar med et lyst syn på livet, sans for humor, og en del livsperspektiver vi andre kanskje kunne lært noe av.


Trenger vi vanlige friluftselskere nyeste ski, goretex og halogenhodelykt til tusener av kroner når en som lever i fjellet hele året går rundt på brukte treski fra Fretex, og skistøvler til 40 kroner?

Nøkling kjøper svært lite av utstyret han bruker. Han finner som regel det han trenger til sitt utendørsliv blant søppelet. For eksempel er Finse og Haukeliseter bra steder å lete, for her er det mange som kaster utstyret sitt etter endt tur. I filmen forklarer han at tingene han finner har både affeksjonsverdi og nytteverdi for ham, men de har ingen pengeverdi, for han har ikke betalt noe for dem. Dermed er det ingen krise om han mister noen av tingene, heller. Han finner alltids nye.

Det lille av penger han har, får han gjennom trygd. Han ble uføretrygdet i en alder av 45 år. Og stort sett er det bare nødvendigheter som mat han bruke pengene på.

- Jeg er nede i sivilisasjonen omtrent to ganger i uka for å skaffe det jeg trenger, så helt isolert er jeg ikke.

Nøkling jakter ikke, men han fisker litt. All annen mat han trenger må han kjøpe. Men noen gourmet er han ikke. I dokumentarfilmen ser vi ham gnafse på et frossent brød noen har kastet fra seg.

Oppe på fjellet fordriver han tiden med å gå på ski, og gjerne lage spormønstre i snøen, å kikke på reinsdyr og rype, eller høre på radio.

- Jeg liker å høre på BBC World eller franske og spanske radiokanaler. Da holder jeg språkene ved like, sier Nøkling. Han lærte fransk på skolen, og spansk har han lært litt av under oppholdene i Sierra Nevada.

Bereist og verdensvant

Nøkling har hatt bosted på Hardangervidda i 30 år, men han har en postadresse i Røldal. Og ikke tro at mannen er helt grønn på hva som finnes utenfor nasjonalparkens grenser. Nøkling har vært både i Australia (der han jobbet i en nikkelgruve og bodde utendørs), og han er lommekjent i Sierra Nevada.

- Jeg har ofte dratt dit. Der er det flott. Da flyr jeg med Norwegian ned til Malaga, og så går jeg derfra, sier han.

- Du har ikke vurdert å flytte permanent til andre fjellområder med bedre klima, da? Til Sierra Nevada? Du vet, mange nordmenn flytter til Spania som klimaflyktninger?

- Jo, jeg har tenkt litt på det. Jeg liker å reise. Jeg tenker også på å reise tilbake til Australia på en langtur før jeg blir for gammel. Australia og New Zealand. Det hadde vært noe.

Men det er nå den norske fjellheimen som ligger hans hjerte nærmest. Han trives veldig godt på Hardangervidda, men forteller om flotte turer lenger nord også, blant annet i Beiarn.

- Det er der Lars Monsen er fra, vet du. Der er det mange fine grotter å bo i.

Våren er vakrest

Nøkling har en sterk kjærlighet til naturen. Han synes spesielt våren er fin i fjellet.

- Da vender trekkfuglene tilbake, sola varmer igjen og alt våkner til liv. Men for så vidt har jo alle årstidene sin sjarm.

- Er det noen dyr du har et spesielt forhold til?

- Jeg er glad i rein og rype, de gir meg mye selskap. Jeg føler meg noen ganger litt som et dyr selv. Og så liker jeg måren, for den bor i steinura, akkurat som meg.

- Hvordan takler du den ekstreme kulden? Tror du at du har vendt deg til kulde på en annen måte enn folk som ikke er så mye ute?

- Det kan det godt hende jeg har, men jeg har nå vært forfrossen mange ganger. Men aldri så galt at jeg har fått varige skader av det. Og jeg takler det greit, for jeg vet at det går over, sier Nøkling.

- Bruker du kart i det hele tatt?

- Ikke i området jeg pleier å holde til. Der er jeg lommekjent. Jeg kan navnet på de fleste daler og fjellknauser. Men når det er sagt bør man ha kart og kompass, særlig fordi det fort kan komme væromslag på fjellet.

Penger på bok

Nøkling kunne veldig lett ha valgt et annet liv. I banken har han nærmere 700.000 kroner han arvet fra sin mor. Kunne han ikke tenke seg å kjøpe en bolig for pengene? En fin hytte på fjellet?

- Jeg har vurdert å kjøpe meg et lite småbruk. Hvis jeg finner et med boplikt burde ikke prisen være så gal. Men det er dette med at jeg blir rastløs.

I filmen snakker han om at livskvalitet og levestandard er to forskjellige ting. For Nøkling henger de to ikke sammen. For ham gir ikke økt levestandard nødvendigvis økt livskvalitet.

- Jeg liker ikke å ha for mye ting rundt meg, sier han.

- Ja, noen sier at selv om du eier tingene, eier tingene også deg.

- Det er helt riktig. Det er slik jeg føler det. Og jeg vil heller føle meg fri.

Snøhulemannen kommer på kino over hele landet fredag 12. mars. Les mer om filmen på nettsiden www.snohulemannen.com.