Svartelistet med barn

KOMMENTAR: Jeg er verken kriminell eller bærer av særdeles smittsomme sykdommer selv om jeg flyr med småbarn. Så kjære flyselskaper: Vennligst slutt å behandle meg som om jeg var det!

Vi skulle ut og fly, veslejenta mi og jeg. På besøk til besteforeldre et annet sted i landet. Det var ikke snakk om den kjempelange turen, og det var heller ikke første gang vi skulle prøve vingene - på tross av veslejentas noe beskjedne alder på sju måneder. Men som vanlig gledet vi oss til reisen, og som vanlig hadde vi glemt hvordan det var å fly …

For å avklare det med det samme: Verken jeg eller lillemor har noe imot å fly; tvert om synes i alle fall minstemann at det er usigelig spennende. Det er mye å se på, mange å prate med, og i løpet av de ikke få flyreisene vi har tatt, så har vi aldri vært deppa og sur på flyet.

Sånn, nå er premissene klare og vi vender tilbake til denne aktuelle reisen vi skal ut på: Blide og glade er vi ute i god til for å sjekke inn på Gardermoen. Vi er vel strengt tatt svært tidlig ute, da det ennå er halvannen time til flyet går. Men bedre tidlig enn sent.

Hvor ble det av "ha en god tur"?

Vi er alene i innsjekkingsskranken, hvor vi blir møtt av et bistert ansikt. Vi smiler og ler, og kommer endog med en og annen hyggelig og morsom kommentar. Men neida, ikke et vennlig smil å spore i ansiktet i innsjekkingsskranken, og knapt noen få ord kommer ut av munnen på mennesket. Innsjekkingen går unna nesten uten konversasjon overhodet, og når vi takker for hjelpen ønskes vi ikke engang god tur. JEG SKAL UT OG REISE OG HAR VALGT Å REISE MED DERES FLYSELSKAP, OG DA FORVENTER JEG Å BLI MØTT MED ET SMIL OG ET ØNSKE OM GOD REISE!! Jeg gir blanke i om vedkommende har en dårlig dag; han jobber i serviceyrket og det er jobben hans å være smilende og blid og ønske meg god reise. Jeg var i godt humør og gledet meg til reisen, men et negativt menneske som dette lager skår i gleden.

Din mening:

Syns du flyselskapene skal ta ekstra hensyn til reisende med små barn? (Avsluttet)
Ja, om mulig(67%) 159
Nei, hvorfor det?(19%) 46
Om de betaler ekstra for det(13%) 31
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Skeptisk til det siste

Jaja, det er best å ikke la slike surpomper ødelegge dagen, tenker jeg, og jeg og lillemor styrer mot sikkerhetssjekken. Lillemor sover i bilstolen, som vi skal ha med om bord på flyet. I sikkerhetssjekken blir vi møtt av noen meeget skeptiske blikk og spørsmål om barnet sover. Vi har fått tilbake vårt gode humør, og smiler litt skrått nikkende mot det utvilsomt sovende barnet at; jo da, barnet sover.

Sikkerhetsfolkene tar både stol og barn opp på en benk og begynner med en nøye eksaminering av stolen. Den snus og vendes på, trekket løsnes og de kikker under og over. Barnet sover. Jeg står litt unna og bivåner det hele og kan ikke annet enn å humre litt for meg selv når den alvorstyngede sikkerhetsvakten kommer tilbake med bilstol og barn og kan meddele meg noe skeptisk og ikke helt sikker, at ”det er i orden” - uten å trekke smilebåndet så mye som en millimeter opp. Jeg kan ikke annet enn å le og takke så mye for at vi får passere, og for at vi ikke blir ansett å utgjøre en trussel mot den nasjonale flysikkerheten, veslejenta mi og jeg. Men selvsagt; vi kan nok se ganske så skumle ut der vi kommer tuslende med melkespreng og stelleveske full av bleier og sinksalve.

Vi sjokker og svetter oss hele den lange veien gjennom avgangshallen på Gardermoen, med ti kilo barn og bilsete på den ene hånden og fem kilo stelleveske full av nødvendige remedier og leker som skal til for å gjøre flyreisen så lite smertefull som mulig for oss og våre medpassasjerer, i den andre hånden. Sju hvilepauser og atskillige hundremeter med steinheller senere finner vi vår gate nesten i enden av den laaangstrakte avgangshallen, som alltid.

"Reisende med barn bes gå til utgangen" ... nei, det var før, det ...

Vi puster lettet ut og slapper av ved gaten til vi får gå om bord. Som vanlig er vi spente: Får vi gå om bord før resten av passasjerene slipper til denne gangen? Men nei, som mange ganger før blir vi skuffet. Den hyggelige meldingen jeg kan huske å ha hørt på flyplasser i ualminnelige tider, om at ”reisende med barn bes gå til utgangen” er tydeligvis foreldet og forkastet.

Vi står dermed overfor to mulige løsninger: Vi kan velge å stille oss opp i den ubehagelige trengselen som alltid oppstår foran gaten på norske flyplasser lenge før det overhodet er meldt om at flyet er klart for ombordstigning, eller vi kan velge å bli sittende og vente til den verste trengselen er over. Ti kilo med barn og bilsete, fem kilo stelleveske og kun to hender til rådighet tatt i betraktning; vi velger det siste og blir sittende.

Plass 30-et-eller-annet med barn, bag og bilsete

Trøsten er kanskje at vi jo sjekket inn såpass tidlig at vi sikkert har fått noen fine plasser langt fremme i flyet? En nagende følelse av at det kanskje ikke er slik likevel oppstår, når jeg innser at ingen har spurt meg hvor i flyet jeg vil sitte, og det er da vitterlig plassreservasjon på innenriksflyene også. Boardingkortet bekrefter mistanken; vi har fått tildelt plass 30-et-eller-annet, som uansett om det ikke er bakerst i flyet, så er det ganske sikkert ikke en av de første benkene heller.

Vi bakser oss gjennom gangbrua inn i flykroppen, som er full av dresskledde forretningsmenn som leser avis eller er travelt opptatt med å sperre midtgangen mens de stabler dressjakker og stresskofferter opp i hattehyllen. Med ti kilo barn og barnesete i den ene hånden og fem kilo stelleveske i den andre hånden sliter vi oss innover i flykroppen. Underveis må vi unnskylde til både Jensen og Hansen for å ha dunket borti skuldre eller aviser, før vi mange svettedråper og hissige røde stressflekker på halsen senere har landet på vår plass; 30-et-eller-annet, som attpåtil er helt nederst og helt innerst i kabinen. Vi slenger en kommentar til flyvertinnen om at jaja, helt bakerst; var det ikke slik at man satt helt fremst med barn tidligere? Hvorpå vi får det ganske så uoppklarende svaret at ”det var slik tidligere, men det er forandret”!!!

HVILKEN KJEMPELURING VAR DET SOM KOM PÅ AT ”DINGGG!!! VI PLASSERER REISENDE MED BARN BAKERST”???? Det er jo kjempesmart!! For det er jo selvsagt mye enklere for reisende med barn å tråkle seg gjennom flykroppen bærende på barn (fem kilo pluss, pluss, pluss), håndbagasje og kanskje bilstol – enn det er for herr Hansen å bære med seg dressjakka og stresskofferten sin!

Kanskje fikk vi deler av svaret på hvorfor de egentlig har kommet til den geniale løsningen å plassere barnefamilier bakerst, når flyet letter. Støyen fra motorene er egnet til å hisse en labrador på en nonne, og vil sikkert spise opp det meste av eventuell barnegråt, men kjære flyselskaper: Det er langt fra alle barn som gråter på fly, men ville de ikke gjort det normalt sett, sittende lenger fremme i flyet, så gjør de det i alle fall sittende i støyen på bakerste rad. Og en annen stakkar voksen er fristet til å stemme i. Jeg er verken kriminell eller smittefarlig selv om jeg reiser med barn på fly, men man skulle jammen tro det, så stemoderlig behandlet som man blir.

For ordens skyld: Dette er ikke et engangstilfelle, men heller en regel uten unntak, i alle fall slik vi har opplevd det de ikke få gangene vi har latt oss befordre i norsk luftrom det siste året.

>> Klikk her for å lese flere kommentarer.