Spiselige gleder

Champagne, sjokolade, østers, truser, artiskokker... Her er våre tips til hva du kan spise på Valentinsdagen.


Valentinsforslag nummer 2. Alt man kan gjøre med champagne

Champagnedronningen Nouger de Ferrer og erotikakokk Dagfinn Hov er klar på hva de mener er en passende drikk til de kjærlige anledninger.

- Fire grunner til å drikke cava (spansk champagne, red.anm.)? Når man elsker, når man får barn, for helsen, for arbeidet og for hvilken som helst familiesammenkomst, sier Gloria Noguer de Ferrer, presidentfruen i det store spanske vinbodegaen, Freixenet, til det spanske magasinet Woman.

Noguer de Ferrer legger også til at hun gjerne skåler for toleranse og fred i verden.

Champagne blir du kåt, glad og lykkelig av, i følge erotikakokken Dagfinn Hov. Foto: Karoline Vis mer


Champagne til alt

Det var den kloke munken Dom Pérignon som på syttenhundretallet trikset seg frem til drikken som er uløselig bundet til glamour og kjærlighet. Skribenten Dagfinn Hov slutter seg energisk til både champagneoppfinnere- og produsenter: Han står bak både Den erotiske kokeboken og Flørt. DinSide spurte Hov etter bokutgivelsen; hva burde man servere sin hjertes utkårede til Valentinsdagen, og her følger utdraget av intervjuet:

- Vel, hva liker du, spør forfatteren.
- Mmm, skalldyr, svarer jeg.
- Vel, da bør du servere østers. Fire til hver. Til hovedrett lager du hummersalat. Hva vil du ha til dessert?
- Sjokolade, sukker jeg.
- Vel, gå for sjokolademousse. Du kjører champagne gjennom hele måltidet. Det blir du kåt, glad og lykkelig av. Men glem det der med fire østers. Ta seks til hver. Østers innholder stoffer som gjør deg kåt.
- Oh, la, la, kan jeg ringe deg til neste Valentinsdag også, spør jeg henført.

Men hva med alle de som lever solo?

- Vel, de kan spise sild som straff fordi de er så dumme å ikke ha noen kjæreste, flirer den erotiske kokken.

Boblepleie

Siste nytt er å innta boblene via huden, les mer om champagnemassasje i denne artikkelen. Den spanske champagnen er etter manges mening like god og også billigere, les mer om livet på Freixenet-bodegaen, Spanias storste cavaprodusent her.

Chilli: forførende hot. Vis mer


Valentinsforslag nummer 3. Afrodisiaka

Ordet afrodisiaka skriver seg fra den greske gudinnen for elskov og brennende kjærlighet; Afrodite. Nå sier vi ikke at dere trenger det, men noen ganger kan disse elskov- og kjærlighetsmidlene sette en ekstra spiss på stemningen.

Du trenger ikke engang reise land og strand rundt for å få tak i afrodisiaka, men noen ganger kan det kanskje være litt av spenningen. Hva med en afrodisiakareise jorden rundt? Dra til Sør-Amerika for å få fatt i chili, til Kina og Korea for ginsengrot, til Frankrike for å finne trøfler, på landet for å finne artiskokker til gutta og asparges til jentene - eller til Ghana for sjokolade.

En litt enklere løsning er å ta en tur til et velassortert supermarked med Dagfinn Hovs erotikakokebok "Flørt" på innerlommen. Her får du mange gode råd og tips om hvilke ingredienser som kan som kan gi en liten piff til mer enn maten.


Valentinsforslag nummer 4. "Jeg vil spise dine truser, slafs, slafs, slafs"

Det er ikke nødvendigvis bare det man lager på kjøkkenet som kan spises. Og hva er vel frekkere enn spiselig undertøy? La din kjære spise av deg trusene mens han nyter den sensuelle smaken av pasjonsfrukt. På Rabbit får man kjøpt slike til både ham og henne.

Når det gjelder undertøy av det 'uspiselige' slaget kan Beate Uhse, den litt snobbete og folkeliggjorte sex- og undertøyskjeden, by en på knallrød, hjerteformet lakk-string-body. Eller kanskje he-man trusen for ham frister mer? Hvis du vil vite hvordan de ser ut, kan du ta en titt på Beate Uhses hjemmesider.

Lingerieshop i Danmark fant vi perletrusene, som ble udødeliggjort av tv-serien Sex og Singellivs Samantha. Den er din for i underkant av 150 kroner.

Eller hva med å gi din kjære undertøy med bilde av deg selv? Flere leverandører tilbyr kopiering av bilder over på tekstiler, så du kan få bestilt stringtruse til henne - eller boxer til ham - med bilde av deg selv.

Tilbake til innledningsartikkelen