Slik unngår du diaré

Penger rett i dass?

  1. Slik unngår du diaré


1. Kok det, skrell det eller glem det
Biffen bør være well done, grønnsakene bør være at typen som kan skrelles, det øvrige kan du glemme, dersom du er redd for å bli syk.

2. Hygiene
Vær nøye med hygienen. Det høres kanskje banalt ut, men å vaske seg på hendene før du spiser, og etter du har vært på toalettet, er den viktigste forholdsregelen du kan ta.

3. Vann
Vær forsiktig med å drikke vann som ikke kommer fra en forseglet flaske. Vann kan også kokes et par minutter. Bruk desinfisert vann til tannpuss. Kulde tar ikke knekken på alle uhumskheter, pass deg derfor også for isbiter.

4. Riktig melk
Melken du drikker bør være pasteurisert.

5. Se an stedet du spiser
Unngå gateboder. Se an restauranten. Godt besøk betyr ofte at ting er på stell.

Når uhellet er ute

Skulle du likevel bli syk når du er på ferie, finnes det mange råd som kan hjelpe:

1. Drikk masse
Pass på å få i deg nok væske. Du bør drikke minst like mye som du taper. Prøv deg frem med svak, usukret te og brus.

2. Mat
Spis mat som er lett fordøyelig, for eksempel loff uten skalk eller bananer. Prøv deg frem.

3. Imodium?
Diarebremsende midler som Lomotil eller Imodium, fjerner kun symptomene, men ikke årsaken til diaréen, og bør ikke brukes med mindre du absolutt må bevege deg. Disse medikamentene anbefales ikke til barn under 12 år.

4. Væsketap
Ved mer alvorlig væsketap kan rehydreringssalt være aktuelt. Dette får du kjøpt på apoteket.

5. Antibiotika
Diarésykdom som skyldes amøber, giardia og enkelte andre mikrober behandles med antibiotika. Forsøk å få avføringen undersøkt først, slik at du får riktig antibiotikabehandling.

6. Lege?
Er diaréen vedvarende og kraftig, bør du oppsøke legehjelp. Likeså hvis:

  • det er blod i avføringen eller oppkastet, eller slim eller puss i avføringen

  • du har høy feber
  • du er i dårlig allmenntilstand

  • den syke er et lite barn

  • du har sterke magesmerter

  • du er uttørret (mørk urin, tørst, tørr i munnen)
  • >>> Tilbake til innledningen

    Kilde: WHO, Folkehelsa og artikler fra DinSides arkiver