Slik lurer taxisjåføren deg...

Snytt, belært, fornærmet eller forbannet - uansett hvilket taxisete den reisende rumpa di havner i, risikerer du å virkelig bli tatt helt med på "tur". Les tipsene til hvordan du unngår å bli lurt av drosjer i verdens storbyer.

Foto: All Over Press/Getty Images Vis mer

LURT?

Har du noen gang blitt lurt av taxisjåføren? (Avsluttet)
Ja, flere ganger(47%) 251
Nei, aldri(32%) 171
Ja, en gang(21%) 111
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Du finner alltid en taxi - bortsett fra når du virkelig trenger en. Den regelen gjelder ikke bare i Norge, men i hele verden. Og faktisk enda mer i utlandet. Når du først har funnet en taxi der, har problemene bare så vidt begynt.

>> Guide til taxituren i verdens storbyer

>>10 tips: slik unngår du å bli lurt av den slue taxisjåføren

Taxisjåfører kan være noen ordentlige surpomper. De breker når du ber dem sette på takstameteret. De skylder på deg hvis trafikken går tregt. De har aldri mindre vekslepenger enn 100-lapper, og uansett hva som skjer, føler de seg urettferdig behandlet av kunden eller noen andre i samfunnet.

En sjåfør er sjeldent eller aldri en lokal fra byen du befinner deg i. Faktisk, så kommer han ofte ikke fra landet du har reist til. I Roma er han etiopisk, i New York er han russisk og i Oslo er han gjerne pakistaner.

Det å sette seg inn i en taxi kan også gi deg positive opplevelser. Er du "heldig", treffer du på han som egentlig ville bli turguide, eller tilsynelatende vil fortelle deg om alle de andre som er ute etter å lure deg i storbyen ...

DinSide Reise gir deg noen av våre egne taxiopplevelser og en innføring i drosjeverdenes mange kjente og ukjente kuriosa. Vi oppfordrer deg også til å skrive til oss om din mest vanvittige taxiopplevelse fra Norge og i utlandet! Det kan du gjøre til e-post adressen [email protected].

HER ER NOEN AV VÅRE DROSJEHISTORIER:


Karaokehelvete i Singapore

Jeg går ut av terminalen i Singapore etter en 12 timers søvnløs flight fra London. Første og beste taxi til hotellet er alt som skiller meg fra himmelen - som er en seng å sove i.

Jeg rekker knapt å se meg rundt etter en drosje, før en liten sprett av en taxisjåfør er i full gang med å leie søvngjengeren mot sin nypolerte Mercedes. "Cheapest price, cheapest price ... very special taxi", sier han, før jeg sitter i forsetet av den striglede bilen.

Spesiell er mildt sagt en understatement når jeg ser hva bilen har å by på. Et fullt utrustet karaokeanlegg med flatskjerm og surroundsystem. "Javel", tenker jeg, hva skal dette bety? Noe som ikke tar mer enn cirka et halvt minutt å finne ut av.

Den lille lokale sjåføren kjører tydeligvis sin egen markedsføringsstrategi. Dashbordet er tekkelig prydet av et innrammet avisutklipp - "Singapores syngende taxi ..."
Da sjåføren ser mitt trøtte blikk sveipe over den engelske teksten, er det ingen vei tilbake. Historiene om alle de kjente menneskene som har kjørt i bilen hans, hvor mye de satte pris på konseptet hans og hvor glade folk blir av å synge på turen, glir fort over i et sangshow av en annen verden.


Samtidig som jeg hører på Singapores' eneste geit breke seg gjennom sine modifiserte utgaver av George Michael og Michael Bolton, stiger jetlagen og hodepinen i takt med det utenomjordiske toneleiet.

Foto: All Over Press/Getty Images Vis mer

Så er det jaggu min tur også ..."Nei takk", sier jeg bestemt med pip i trommehinnene. Det hjelper lite, og masingen vil ingen ende ta. Han forteller at han filmer alle sine syngende kunder for å legge dem i databasen sin til evig oppbevaring, og gir raskt seg selv tittelen talentspeider.

I frykt for å bli lobotomert på nytt, velger jeg å hoste opp noen strofer. Jeg spør om å få velge sang, og har Mister Cab Driver med Lenny Kravitz på tungen. Men fritt valg av sang er også uaktuelt. "You sing Elvis ... you have good voice".

Love me tender er halveis opphostet, når vi endelig ankommer hotellet.
20 singapore dollar var avtalt ved avreise fra flyplassen, men har etter et fyrverkeri av et show, med meg selv som stjerne, selvsagt gått opp til 30. " Service ... only one in Singapore", er svaret jeg får når jeg ytrer min misnøye. Jeg betaler, og nynner Lenny på vei inn i resepsjonen - Mr. Cab driver, f... you I'm a survivor.

Poetisk i Buenos Aires

Noen taxisjåfører er hyggeligere enn andre. Juan Carlos Garcia Escobosa er en taxisjåfør utenom det vanlige. Vi treffer på ham i Buenos Aires, og nesten før vi har fått sagt hvor vi skal, tryller han frem små lapper med dikt som han gir oss.

Juan Carlos er taxisjåfør og poet, og har alltid noen rim på lur til passasjerene. Han viser oss at han har vært intervjuet i avisen, og oppfordrer oss til å skrive en hilsen i taxiens gjestebok. Mens den hjerteskjærende tangomusikken smyger seg ut av den gamle bilradioen skriver vi en hilsen fra Norge.

Rumensk ydmykelse

Det er tid for avreise fra Bucuresti, hovedstaden i Romania, og jeg og moren min sitter i den skranglete taxien av det rumenske bilmerket Dacia på vei ut til flyplassen. Det går fort, det går gæli', men vi kommer heldigvis helskinnet frem. Den bartete taxisjåføren trykker litt på knappene på taksameteret, og vips, så spretter prisen opp til 130 lei, som tilsvarer cirka 300 kroner; en liten formue i Romania. "Ånei, den går ikke," tenker jeg.


Jeg hadde nemlig sjekket i hotellresepsjonen hvor mye vi måtte regne med å betale for taxituren, og det var langt fra 130 lei – snarere 40. Jeg forteller taxisjåføren, som ikke er så veldig sterk i engelsk, at prisen er uaktuell. Moren min, som er på vei ut av taxien, lurer på hva som skjer. "Han prøver å lure oss, han skal ha tre ganger mer enn normalprisen," svarer jeg. Moren min tenner på alle plugger. "You cheat, you cheat," nærmest roper hun, mens hun veiver med pekefingeren mot sjåføren.

Foto: All Over Press/Getty Images Vis mer

Det virker som om mammas lett forståelige anklagelse glir bedre inn enn mine setningslange argumenter om hva hotellet mente prisen skulle være. Han smiler fåret, og ser nesten flau ut der han sitter. Vi betaler 40 lei, og smeller igjen døra. Noen ganger er det enkle det beste.

Brasiliansk frekkhet

Det har blitt mørkt når vi kommer ned igjen fra Sukkertoppen i Rio, og utenfor taubanestasjonen står taxisjåførene og venter på turistene. Vi hopper inn i taxien til en av dem, og oppgir navnet på hostellet. "15 reals", sier vi, siden det var det vi betalte for taxituren til. "25," svarer sjåføren. "No,no," repliserer vi, og prøver å forklare på spansk at vi bare betalte 15 reals til (i Brasil snakker de portugisisk).

Sjåføren drar en spansk en (eller kanskje heller en portugisisk en) om at det er dyrere på grunn av all trafikken. Ja, særlig. Han fortsetter å klage, men innser vel at slaget er tapt, og at han ikke får mer enn 15. Vi føler oss ovenpå - helt til vi skal bla opp pengene. Har vi 15 reals? Nei. Vi har bare en 20-lapp. Og kan selvsagt bare glemme å få igjen vekslepengene.

Sjåføren gliser frekt, og vi lirer av oss noen saftige banneord før vi smeller igjen taxidøra så hardt vi bare kan. $€##% irriterende å ikke å ha tenkt på det på forhånd. Man skal alltid ha småpenger når man tar taxi.

>> Guide til taxituren i verdens storbyer

>> Slik unngår du å bli lurt av den slue taxisjåføren

Denne artikklen ble første gang publisert i 2006