Skrekkhistorer fra skisporet

Det er ikke alltid ting går som planlagt når man har ski på bena.

«- Da ser jeg noe XL1-gel, en gugge som du egentlig skal dele i tre, men jeg tenker at dette er stas, det må jeg prøve. Så jeg klemmer i meg hele greia, men drikker ikke noe ved siden av. Jeg har hørt i ettertid at det er en skikkelig nybegynnerbrøler.»


Det hele begynte med at redaksjonen i DinSide snakket om vinterferien, og naturlig nok kom temaet inn på ski.

Dermed kom det frem en del artige historier om ikke fullt så festlige opplevelser i skisporet (slike historier har en tendens til å være veldig morsomme i etterkant).

Slik ble ideen om å lage en aldri så liten sak om skrekkhistorier fra skisporet født. Vi gjorde litt feltarbeide blant kollegaene og i vennekretsen. Vi fikk høre følgende historier:

What is "prog"?

Ikke født med ski på beina, kanskje? Foto: Ana Fernandez Vis mer


"Jeg hadde med min kamerat og hans sønn i skibakken, og skulle lære dem litt om å stå på slalåmski. Kompisen min var i 40-årene, mens guttugen vel var rundt fem år den gang. Ingen av dem hadde stått på slalomski før, men jeg tenkte vel ikke at det skulle være noe stort problem, kompisen min hadde nå i alle fall gått litt på langrennski ... trodde jeg, i alle fall ...

Vel fremme, og med skiene på, tar vi barneheisen opp i den slake barnebakken. Guttungen kjører pent etter meg i fine svinger, men det er verre med far ... Han setter utfor som en kamikaze-alpinist, rett ned og uten styring. Jeg roper til ham: Plog, plog! - Hvorpå han roper tilbake: prog, prog, hva er det???, og turen ender i grøfta.

Kompisen min var fra Asia, og på tross av at han hadde bodd i Skandinavia i rundt 20 år, så var ikke "ploge" en veldig kjent begrep for ham. Resten av dagen stod guttungen på ski, mens far spente på seg de mindre skumle vinterskoene ...

Det gjør vondt å være kul

"Jeg var noget sent ute med å begynne med slalåm, men da jeg gikk i åttendeklasse på ungdomsskolen, fikk jeg en billigskipakke av far, og kunne bli med på skidagen i Tryvann. Jeg skal ikke skylde på utstyret, altså ...

Vel, jeg synes det gikk ganske bra, og hadde fin fart ned Tryvannskleiva mot venninnen min, som ventet ved heisen. Det var ingen kø foran heisen, så jeg tenkte jeg skulle tøffe meg litt, og bare svinge rett inn til klippekortbommen. Svusj, liksom. "Har hun ikke litt stor fart," tenkte venninnen min da jeg suste forbi i retning bommen, og braste inn i den i så stor fart at den gikk et hakk frem - uten at jeg hadde trukket heiskortet.

Resultatet ble noen saftige blåmerker på knærne, og en alvorlig ripe i stolthetslakken, der jeg hang på hodet over bommen..."

Har du noen artige skiopplevelser du vil dele med andre? Skriv i debattforumet under!

Jenka i langrennssporet

"Vi var en gjeng venner på langrennstur, og var kommet til et parti med lange, slake nedoverbakker. Det var fin gli, og vi suste nedover. Følget hadde spredt seg litt, og jeg tenkte jeg skulle snu meg og se om de siste to hang med. Jeg ser foran meg at sporet går rett frem, og det ser ikke ut til at det er noen foran venninnen min som står 10 meter foran meg i sporet. Dermed snur jeg meg i tre sekunder, for å se etter de andre. Ikke lurt.

Da jeg snur meg igjen, ser jeg en dame som står midt i sporet, og bøyer seg over datteren som har falt. Jeg har ikke sjanse til å stoppe eller komme meg ut av sporet, og presterer å brase inn mellom bena på damen mens jeg klamrer meg fast rundt livet hennes. Har hatt øyeblikk da jeg har følt meg smartere..."

Minste motstands vei...

"Ja, og så var det min venninne, da, som ikke er veldig beleven på langrennski. Men på skitur skulle vi - vi var vel rundt 20 år den gang. I Trondheim er det en veldig bratt bakke ned fra Skistua, og der gjelder det å holde styring på bein og ski. Foran oss kjørte en familie med flere barn, sånn i 5-10-års alderen, og de tok det vel litt mer med ro enn oss.

Jeg kjørte foran min venninne, og hoppet ut av sporet og kjørte rundt dem, mens hun rett og slett kjørte OVER den ene ungen. Hun kom seg ganske enkelt ikke ut av sporet. Selv sa hun etterpå at det vel gjorde mindre vondt for ungen at hun kjørte over ham, enn at hun skulle ramle oppå ham ... Det hører med til historien at det gikk bra med ungen, underlig nok ..."

Nestenkrasj med Åge

"Som ti-tolvåring på vinterferie i Oppdal holdt jeg en gang på å bli påkjørt av Åge Aleksandersen. Den gang var han en ekstremt hot levva-livet-artist med signaturrøde briller og full pastelldress. Han klarte å stoppe i siste liten, slik at han kun klakket inn i alpinskiene mine.

Jeg ble etterpå litt lei meg for at jeg ikke ba om autografen, han var nok sjeleglad for at foreldrene mine ikke var innenfor synsvidde …"

Se også disse morsomme klippene: På snørra i snøen

To i en smekk

"Etter femten år uten langrennsski på beina, kastet jeg meg på friskusbølgen, kjøpte nye ski og la ut på tur i marka sammen med halve Oslos befolkning. De to første turene endte med knall og fall og blåmerker, men ikke verre enn at jeg kjørte på med friskt mot igjen noen dager senere.

Den tredje turen var føret imidlertid slett ikke på min side og jeg bannet og svor mens jeg ploget i reneste Bambi-stil ned de isete sporene. Akkurat i det jeg har tatt mot til meg og satt utfor igjen etter en liten ”psyke-meg-selv-opp-pause” legger jeg merke til et aldri så lite hinder i min vei: mor og barn i løypa – i sneglefart! Jeg vurderer å hoppe ut av sporet, men det er lettere sagt enn gjort, både fordi mine nybegynnerevner ikke tillater noen form for hopp i fart, og fordi det kommer flust av deltagere fra et eller annet løp midt imot.

Derfor krysser jeg fingrene for at ploginga mi skal være mer effektiv enn det ser ut til, men den gang ei. Jeg kjører sakte opp på skiene til mor som faller over sønn og lander selv på toppen av hele sulamitten. Mor, som viser seg å være fra Bergen, kaver seg opp og snur seg mot meg med et: ”Det der var veldig idiotisk!” Jeg kan ikke annet enn å samtykke med en spak unnskyldning om at jeg er nybegynner selv. Etter å ha konstatert at det går bra med sønn, som imidlertid sier han vil ta av seg skiene, tusler jeg slukøret videre og trøstespiser vafler på turisthytta halvveis til målet."

Åååååå, se opp! Foto: Krzysztof Isbrandt Vis mer


Bedritent Birkebeinerrenn

"Jeg skulle gå Birkebeinerrittet, og hadde trent ganske jevnt, for jeg skulle gå ordentlig. Ambisjonsnivået var ikke moderat.

På den store dagen setter jeg ut fra start, og etter rundt en mil kommer jeg til Skramstadsætra, som er første matstasjon. Der er det en del ting å drikke. Jeg ligger rimelig bra an i forhold til skjema, men tenker jeg trenger litt ekstra påfyll. Da ser jeg noe XL1-gel, en gugge som du egentlig skal dele i tre, men jeg tenker at dette er stas, det må jeg prøve. Så jeg klemmer i meg hele greia, men drikker ikke noe ved siden av. Jeg har hørt i ettertid at det er en skikkelig nybegynnerbrøler.

Jeg går en hundre meter til, og siden jeg er ute i naturen, tenker jeg at jeg godt kan fjerte litt, men det går jo ikke bra! Jeg må kaste meg ut av sporet, be tilskuerne flytte seg, og komme meg inn i skauen for å innta hockeyposisjon.

Det er ikke så mye løv på trærne å tørke seg med, men jeg kommer på at jeg har med meg fiberlen, som jeg har dynket i klisterfjerner på forhånd for å spare tid. Klisterfjerneren er jo parafinbasert. Det minste problemet er at det svir som f..., for når jeg får parafin opp bakveien, så bidrar ikke det til å stabilisere den lakserende effekten XL1-gelen har gitt, for å si det sånn.

Jeg fortsetter løpet, med stadig avbrekk ut i skauen, og når jeg kommer halvveis er jeg inne på tanken om å bryte. Men jeg tenker at det er litt femi, så jeg fortsetter. Problemet er at jeg ikke kan ta til meg noe væske, for alt som kommer inn, kommer ut. Det er egentlig ganske dritt.

Siste del av rennet går over Midtfjellet, der det ikke er et eneste tre å gjemme seg bak. I tillegg blåser det en del, og når konsistensen er relativt løs ... da er det et spørsmål om tid før noe treffer skia. På dette tidspunk har jeg ikke mer fiberlen, så da må lua til pers. Når den har fått kjørt seg også på vranga, er den klar for å vrakes, for å si det sånn.

Da har jeg uansett kommet til Sjusjøen, så det er bare å gli over målstreken. Jeg hadde en plan om å ta merket, men den rant ut i snøen, kan du si.

Jeg har ikke prøvd meg på Birken igjen, men kan godt tenke meg det. Men da skal jeg bare drikke vann!"

Har du noen artige skiopplevelser du vil dele med andre? Skriv i debattforumet under!

Denne artikkelen ble første gang publisert i februar 2008.