Sjøulker - de ekte jordomseilerene

Etter å ha bodd 13 år på seks kvadratmeter, fått klaustrofobi for lukkede sko og blitt værfast av forelskelse en rekke ganger, har Jon Jørgensen aldri hatt det bedre. Vi slo av en seilprat med ham og "Berserk" kaptein Jarle Andhøy. Les ulkenes tips om hvordan seildrømmene dine kan krysse de syv hav.

Sjøulker - de ekte jordomseilerene

  1. Råd fra jordomseilerne


- De fleste her hjemme vil nok påstå at jeg ikke er helt på nett, men jeg er mer på nett enn noen gang, ler Jon Jørgensen og skifter grep på skipsgitaren.

Sail away with me honey... Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Kjøp lite, reis mye

Jeg treffer han en solfylt sommerdag over en tilbakelent karibisk kaffe på ripa til Northern Cross. Det hadde vært en perfekt dag for å heise storseilet og sette vind i skonnerten, men båten ligger på land i en liten Hurum-havn. Der har den ligget til oppussing i halvannet år nå, samtidig som den har fungert som husly for den 35 år gamle drømmeren fra Hvalstrand. Med 300 kroner i faste månedlige utgifter, masse tid og en plan om å seile til Lofoten etter jul, skimtes barnslig glede i Jons karismatiske skjegg. Han klimprer litt på gitaren, peker i verdensatlaset og forteller om hva som har fått ham til å leve livet der vindretningen tar ham.

- Du er så sær Jon..., men du har tid da!, sier kompisene mine til meg. De har nok rett. Det er jo litt sært å leve som jeg gjør, men for min egen del kunne jeg ikke hatt det bedre. Jeg velger å leve livet mitt på en måte hvor den kapitalistiske livsstilen her hjemme i Norge, sammen med presset og forventningene til å bli noe stort, ikke betyr så mye. Nordmenn liker å eie mye, mens jeg elsker å ikke ha for mye. Se på de som eier minst, de har ofte de mest ekte smilene, sier han og setter over nok en kaffekopp på gassblusset nede i byssa.

Gratis bolig på Manhattan

Den 32 fot lange båten er snart ferdig overhalet, med ny motor og en selvsnekret ankerluke i baugen som siste kroner på verket. John gleder seg til å ta fatt på norskekysten etter å seilet i Karibia de siste årene. For å tjene opp penger til å seile igjen, har han jobbet med å pusse opp båter for andre seilere. Det er kanskje den mest ordinære jobben han har hatt på noen år. I den forrige jobben solgte han fotografier for en engelskmann i New Yorks gater. Når han selv forteller om det, så høres det ut som en scene tatt ut av filmen "The Gangs Of New York"

- Det er som en jungel av mennesker som vil tjene lovløse penger i New York. Noe som er fullt mulig ettersom ingen sjekker arbeidstillatelser der. Når jeg solgte bilder på gata, ble jeg plukket opp av en van og flyttet rundt til forskjellige områder for å selge, samtidig som vi unngikk politiet så godt vi kunne, forteller han med stor innlevelse.

Jon på ripa. Vis mer


Etter fire måneders jobbing i New York, tjente han nok til å seile videre i ett og et halvt år. Det er likevel vanskelig å forstå hvordan man kan bo i en av verdens dyreste byer, selge bilder på gata og legge seg opp penger samtidig...

- Det som er fint i New York, er de gamle pirene i Hudson River. Det var der cruisebåtene pleide å legge til kai før i tiden, men det er nå åpent for hvem som helst å legge til der. Jeg lå til kai der i flere måneder, og hadde bare fem minutter å gå opp til Manhattan. De luksuriøse marinaene på Staten Island har også gratis båtplasser om vintrene, men er kjempedyre om sommeren.

- Det går én bok om dagen når jeg krysser hav, sier Jon fra soverommet. Vis mer


Bedre blakk enn historieløs

Historiene kommer like fort som brottsjø når du snakker med en seatrotter som Jon.
Fortellingene om indianerbarna på elvene i Amazonas, som heller vil ha rent vann en godteri, nestenulykker med containerskip ved Azorene, å gå dagevis uten en tråd på spanske øyer, eller å forelske seg i lokale prinsesser på De Små Antiller, kommer som måker til en fiskebåt.

Selv om det ville være å overdrive å si at det har vært en dame i hver havn, får jeg inntrykk av at den for tiden "tørrlagte" kapteinen har et stort nok hjerte til både verdens hav og de havfruene det måtte komme.

- Jeg forelsker meg så fort vet du ..., sier han med et lite sukk i stemmen. For noen år siden traff jeg en jente på den lille øya Bonaire. Vi var sammen i et og et halvt år, før jeg seilte videre til Porto Rico. Der traff jeg en ny ... Du treffer jo mange mennesker når du seiler rundt, og det er jo også det som er så interessant med det hele, sier han mens han viser meg kapteinstillingen i høy sjø.

Lynkjappe matroser


Jeg får også æren av å bli omvist i Jons flytende hjem. Med soverom i baugen og toalett, bibliotek og kjøkken fordelt nedover den tre meter lange gangen, kan båten romme fire små personer. Det å seile kan bli ensomt hvis du ikke har noen å dele de lange eller små timer på havet med. Når man krysser større havstrekninger er det også av sikkerhetsmessige årsaker nødvendig med minst to personer i båten. Da er det også lett å bli godt kjent ...

- Forrige gang jeg skulle seile tilbake til Norge fra Karibia, traff jeg en amerikaner i havnen. Vi snakket med hverandre i 20 minutter, før jeg skjønte at han var et bra menneske. Jeg spurte om han ville være med å seile over Atlanteren, og etter en halvtimes betenkningstid, svarte han ja. Du blir kjent med noen på en annen måte når du seiler med dem så lenge. Du snakker om dype ting du aldri vil pratet om ellers, ting som gleder deg og ting som plager deg.

Vis mer


Det ser ikke ut til å være mye som plager den lettsinnete seileren, men noen fobier har også optimisten som bor på seks kvadratmeter - lukkede sko.

- Jeg føler meg innestengt, og det er noe av det verste jeg vet er å stenge tærne inne.

Kanskje et trebein står på ønskelisten ...

Les Jon og "Berserk" kapteinen Jarle Andhøys seiletips her...