Siste sjanse til å se

UNIKT: Kulturer, dyr og planter forsvinner. Her er DinSides liste over syn du bør vurdere å se før de forsvinner. Løven er på vår liste.>> Se lista her

Tidligere fant man løver over hele Afrika. Nå finner man dem kun øst og sør i Afrika.

Foto: Ken Bohn/Getty Images/All Over Press Foto: Ken Bohn/San Diego Zoo via Getty Images/All Over Press Vis mer

Siste sjanse til å se

  1. Se lista


Rundt 15.589 dyre- og plantearter er i ferd med å utryddes, ifølge IUCN (The World Consvervation Union). Dette er mellom 1.000 og 10.000 ganger så mange som det som er normalt (det vil si arter som forsvinner uten at vi mennesker er direkte eller indirekte årsak). Det er ikke bare dyr og planter som er sårbare. Også folk, samfunn og språk forsvinner.

Turismen er ikke ensidig ond

Turisme er en industri i stadig vekst. Hver dag tar 75.000 flighter av over hele verden og i fjor var hele 1,8 milliarder mennesker ute og fløy, ifølge IATA (International Air Transport Association).

- Turismen kan være en trussel i sårbare områder. Ikke bare dyr, men også kulturminner som Machu Picchu i Peru kan stå i fare, sier Kristin Thorsrud Teien, biomangfoldrådgiver i WWF-Norge.

- Blir turismen for massiv i et område hvor truede arter lever, kan trafikken føre til negativ utvikling. Dyrenes reproduksjon blir redusert fordi de bruker mye tid på å komme seg unna forstyrrelser, i stedet for på nødvendige aktiviteter som å spise og formere seg.

Men turismen kan også bidra til positiv utvikling.

- I enkelte fattige land som lever av å vise frem sin flotte natur, ser at de er tjent med å bevare naturen og dyrelivet, sier Thorsrud Teien.

Miljørådgiver Gry Gaard trekker frem komododragen som et eksempel der turismen har bidratt til vern.

- Dragen var nesten borte på Komodo-øya i Indonesia, men inntektene fra turismen har bidratt til at folk vil verne naturen, forklarer Gaard.

Cirka 18.000 mennesker besøker Komodo-øya årlig ens ærend for å se den store kjøttetende øglen som kan veie opp til 90 kilo, og Indonesia har en iverksatt en spesiell verneplan nettopp for den.

Komododragen ligger mykt, råttent kjøtt og har følgelig en vaktmesterfunksjon i økosystemet på hjemstedet sitt. Turismen til Komodo-øya i Indonesia har bidratt til vern.

Foto: Steve Finn/Getty Images/All Over Press Vis mer


Men turismen må være bærekraftig, mener både Gaard og Thorsrud Teien.

Med at bærekraftig turisme mener WWF at turismen er på et lavt nivå, ikke forstyrrer eller ødelegger og gir penger tilbake til lokalsamfunnene og til vern.

- Det er derfor viktig at folk på reise er kritiske og ser på måten de reiser på, og at de tar ansvar, sier Thorsrud Teien.

Det er ikke bare i fattige land at dette er viktig. Av Norges rundt 45.000 arter anses rundt 3.000 som truet, ifølge FNs utviklingsprogram. WWF har i samarbeid med GRIP (Stiftelsen for bærekraftig produksjon og forbruk) og Innovasjon Norge utviklet et merkesystem for den norske reiselivsnæringa.

- Reisende skal få vite om produktene de kjøper, det være seg hoteller eller mat, i Norge, bidrar til vern. Samtidig skal de sikres kvalitet, opplyser Thorsrud Teien i WWF.

Vern som koster

- Enhver art har sin plass i økosystemet. Forsvinner en art, forrykkes balansen. Konsekvensene vil avhenge av hvilken art som forsvinner. For noen arter vil det kanskje ikke være så store konsekvenser, men for andre vil de være katastrofale, sier Lars Halsbrekken, pressetalskmann for FNs utviklingsprogram.

- Man vil kanskje ikke tro at plankton er så viktige, men for fiskerinæringa som er avhengige av arter lengre opp i næringskjeden enn plankton, vil planktonutryddelse være katastrofal. Likeledes vil konsekvensene bli store når arter blir kunstig innført i et område de naturlig ikke hører inn, som for eksempel kongekrabben. Der hvor kongekrabben har herjet, ligger havbunnen igjen som en ørken.

Vern er FNs utviklingsprograms løsning på problemet:

- FN vil stanse utrydningen av arter innen 2010. Også i Norge må vi verne natur, slik som barskogen. Målet er å gå opp fra å verne bare 1,5 prosent av barskogen i dag og opp til 4,6 prosent i 2010.

Folk bør få skikkelige erstatninger for dette og at pengene kan hentes inn over statsbudjettet, mener FNs utviklingsprogram i Norge.

- Også skogeiere og andre med næringsinteresser ser nytten av vern, mener Halsbrekken.

Mangler kunnskap

Vi mangler kunnskap om konsekvensene utrydning vil få.

- Vi vet ikke hva vi mister når en art dør ut. For eksempel visste vi ikke før vi vernet Hardangervidda at cyclosporin-produktet utviklet fra en sopp herfra, kunne brukes i utvikling av viktig medisin. Cyclosporin brukes for å unngå at organser støtes ut av kroppen ved transplantering, sier Lars Halsbrekken.

- Dersom vi ikke hadde vernet området kunne det hende at vi hadde funnet andre planter til medisinen andre steder, men vi dette vet vi ikke.

>> Se lista her