Se lista

Bærekraftig turisme er ikke et festord til bruk ved ministermiddager, men en måte å reise på som sikrer de 15.000 artene som i dag er truet, og som ikke ødelegger kulturminner. DinSide har plukket ut sju fenomener som er i forandring - hvordan vet ingen med sikkerhet - eller som står i fare for å forsvinne.

Klikk deg videre til neste: Arktis og inuittene


Løven

Løven er langt mer sårbar enn den ser ut. Fra å leve over store deler av det afrikanske kontinentet, finner man den bare øst og sør i Afrika. Vis mer


Løven er tilpasningsdyktig og kan klare seg mange steder i verden; løver har levd på savannene i Øst-Afrika, i Kalahari-ørkenen og i opptil 4.240 meters høyde i Etiopias høyfjell. Men den kan ikke stå i mot geværkuler. For 2.000 år siden fantes løven også i Europa, men den er nå utryddet her. Den fantes også i Nord-Afrika og i sørvest-Asia, men ble utryddet i disse områdene for 150 år siden. Fra å ha levd over store deler av det afrikanske kontinentet for bare 100 år siden, finner man kun løvene i det østlige og sørlige Afrika. Defenders of Wildlife anslår at det kun er 21.000 løver igjen i Afrika. Løven er følgelig ikke utrydningstruet på dette kontinentet, men situasjonen for den asiatiske løven er langt mer kritisk. Det er kun et sted mellom 200 og 350 løver igjen, i henhold til DinSides kilder African Lion Working Group og IUCN Red List.

Løven har slitt med dårlig rykte; den har blitt sett på som farlig og den har derfor blitt drept i sportsjakt såvel som av fe- og gårdeiere. Løvebestanden er utsatt for ulike sykdommer og blir enkelte steder i Afrika vaksinert, noe som har bidratt til å opprettholde bestanden i disse områdene.

En rekke andre dyr - både pattedyr, fugler, amfibier, reptiler og fisk - står på IUCNs (The World Conservation Union) røde liste over dyr i fare. Eksempler på dyr som er i fare er elefant, pingvin, ulike bjørner og aper. Også i Norge er en rekke arter, både planter og dyr, i fare for å bli utryddet.

Les mer:
Safari for enhver smak

Klikk deg videre til neste: Amazonas


Arktis og inuittene


- I dag så jeg en fugl med fremmede farger, sier gutten.

- Den skal ikke være her. Noe er galt, svarer moren.

- Hva er galt? spør gutten. - Fortell meg hva som er galt.

Denne enkle fremstillingen av miljøproblemene inuittbefolkningen i Arktis står overfor, presenter Sheila Watt-Cloutier, president for Inuit Circumpolar Conference i Canada.

Den største trusselen inuittene står overfor i dag er ifølge Watt-Cloutier klimagassutslipp og forurensing.

- Jaktfolket opplever at isen smelter og miljøgifter som PCB finner vi i dag i både dyr og i mennesker, noe som gjør at selv morsmelk blir skadelig. Hva slags samfunn har vi fått når mødre ikke vet om de forgifter barna sine med morsmelken, spør Watt-Cloutier.

En sjøløve jakter på sild nær Tatitlik, Alaska. Her lekket Exxon Valdez-tankeren og slapp ut enorme mengder råolje i 1989. Fortsatt er det olje i området hvor sjøløvene holder til.

Foto: David McNew/Getty Images/All Over Press Foto: David McNew/Getty Images/All Over Press Vis mer


Watt-Cloutier hevder at Arktis er et barometer på jordas helsetilstand, og at inuittbefolkningens livsgrunnlag er i ferd med bokstavelig talt å smelte i sjøen.

En rekke operatører arrangerer turer til de arktiske områdene med Alaska, Canada og Grønland, men om en skal ta turen til de arktiske miljøene, er ikke miljørådgiver Gry Gaard, sikker på.

- Hva skal man egentlig dit opp å gjøre? Man ødelegger nok som det er, mener Gaard.

Fakta

Inuit betyr folket på inuktitut, inuittenes språk. Ordet eskimo kommer fra fransk esquimaux, og regnes som nedsettende. Det finnes mange anslag på hvor mange inuitter som finnes. Ifølge Caplex.no teller folkegruppen cirka 90.000 mennesker, hvorav halvparten bor på Grønland. Inuit Circumpolar Conference oppgir 155.000. Inuittene i Nord-Amerika vandret over Beringstredet fra Asia. Folkegruppen ble tidligere inkludert i de øvrige gruppene av urbefolkning, men blir nå definert som en separat etnisk gruppe. Inuit Circumpolar Conference definerer kanadiske, grønlandske og russiske inuitter, som en gruppe. I Canada har inuittene til en viss grad selvstyre. Nunavut i Canada, betyr Vårt land dekker 2,2 millioner kvadratkilometer, har ikke autonomi, men inuittene har medbestemmelsesrett i forhold til utvinninga v naturressurser. Inuittene har levd av jakt og fangst. Den europeiske kolonialiseringen har skapt store sosiale problember, og selvmordsraten blant inuitter, uavhengig av land, er en av de høyeste i verden.

Les mer:
Grønlands hjemmestyre
Nunavuts regjering

Klikk deg videre til neste: Cuba


Amazonas

Dise småjentene selger smykker laget av frø til de få turistene som passerer landsbyen.

Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst/PRIVAT/IKKE TIL GJENBRUK Vis mer


Å påstå at Amazonas forsvinner er kanskje en drøy påstand. Men det er et faktum at Rio Amazonas, en av verdens lengste og mest vannrike elv med sine 7.025 kilometer og 500 bielver, enkelte steder har blitt forvandlet til ørken. Amazonas-regnskogen dekker Brasil, Peru, Bolivia, Ecuador, Colombia, Venezuela, Fransk Guyana og Surinam. Skogen utgjør til sammen seks millioner kvadratkilometer.

Regnskogfondet mener å ha belegg for at det hugges ned vel 15.000 kvadratkilometer skog hvert eneste år. Folks behov for matjord, brensel, tropisk tømmer som mahogni, og økonomiske interesser fra hele åtte land, er årsaken til den massive hogsten av regnskogen. Regnskogfondet anslår verdien til ett enkelt mahognitre til en opptil en halv million kroner. Verdien av det som hogges er vanskelig å anslå. Og nytteverdien: de respektive landene trenger ressursene og skogen gir inntekter som går til veibygging, helseprosjekter og andre tiltak som anses som nødvendige. Hva som anses som utvikling, den rene økonomiske veksten eller en forsiktig politikk der man verner skogen, avhenger av hvem som vurderer. Og hvem skal bestemme hva som er god utvikling? De involverte landene? Verdensbanken? Resten av verden? Regnskogfondet trekker en parallell: Da Norge drev hvalfangst ble den negative kritikken ansett som utidig innblanding i forhold som de utenforstående ikke hadde kunnskaper om. Også de søramerikanske landene har opplevd kravene fra utenforstående land som innblanding i forhold de ikke har noe med.

Og med hogsten og uttørringen endres også samfunnene i skogen. Rundt 800.000 urfolk lever i Amazonas. En av stammene er ashaninka-indianere som lever spredt over flere land. Det finnes en rekke anslag på hvor mange ashaninka-indianere som lever i Amazonas i dag og det oppgis tall fra 55.000 til 300.000. Selv om de er et halvnomadisk folk som driver et utbredt vekselsbruk, er samfunnsendringene merkbare også for dem. Ut av de små landsbyene hvor husene ofte er satt opp i trærne, bygges det nå bekvemmelige boliger for turister.

- Vi har hatt besøk fra flere europeiske land her, forteller aschaninka-kvinnen med det prosaiske navnet Veronica. Hun er bosatt i Asháninka Marankiari Bajo-samfunnet en times kjøring fra Merced i Chanchamayo-distriktet, 30 mil øst for Lima.

Og mange av disse folkene finner nå veien til Perus storbyer, der de prøver å finne utkomme av det som er. Og det er slett ikke mye.

Reisefakta

Vil du besøke asháninka-stammen i Chanchamayo? Ta kontakt med Coumunidad indígena asháninca Marankiari Bajo. De tilbyr opphold i hytter, guidede turer i skogen, kurs i naturmedisin og en rekke andre aktiviteter. (Tlf. + 51 (64) 811254 - + 51 – (1) 9974-6799).
Chanchamayo ligger like ved foten av Andesfjellene i distriktet Junín. Her det flere små landsbyer, blant andre San Ramón med vel 10.000 innbyggere og La Merced med noen flere. Dyrelivet er usedvanlig rikt: Frosker, slanger, øgler, aper, dovendyr, maurslukere, jaguarer, nesebjørn og rundt 1.000 fuglearter. Ifølge PeruTravelNet er det registrert 14.712 dyrearter i Perus del av Amazonas. Det er rundt 30 nasjonalparker og naturreservater i landet. Kontakt National Institute of Culture for nærmere informasjon(Jirón Ancash 390, Lima, tlf: + 51-1- 428 7990)

Hvordan reise: Iberia og KLM flyr fra Europa til Lima, Peru. Billettene koster fra cirka 8.500 kroner (pris fra Supersaver.no)

For å komme til Chanchamayo kan du ta buss, leie drosje eller leie bil fra Lima til La Merced. De fleste store leiebilselskaper har filialer i Lima. Veien fra Lima går over Andesjfjell-kjeden og er en verdt en tur i seg selv. Dog, veien er usikret og trafikken uoversiktelig; følgelig anbefales det å kjøre med lokalkjente. Buss-selskapet Transportes Chachamayo S.A. kjører daglig til La Merced. Bussreisen tar cirka 10 timer og koster 25 sol., tilsvarende cirka 50 kroner. (Manco Cápac 1052, La Victoria, tlf. + 51 – (1) 470 1189)

Visum: Norske statsborgere trenger ikke visum.

Turistinfo: PromPerú (Edificio Mitinci, Calle Uno s/n, p 13 y 14, San Isidro, Lima, tlf: + 51- 1 - 224 3279)

Valuta:1 nuevo sol = NOK 1

Vaksinasjoner: Det er nødvendig å ta malariatabletter samt gulfeber- og hepatittvaksiner. Ved lengre opphold under vanskelige forhold i Amazonas anbefales det å ta tyfoidvaksine.

Nett:
Asháninka Marankiari Bajo-samfunnet
Peru Info
Peru Tourist Information

Klikk deg videre til neste: Spekkhoggerne i Tysfjord


Cuba

Vil cubanerne ta ned Che Guevara-dekorasjonene når Fidel Castro dør? Vis mer


- Ingen vet hva som skjer når Fidel Castro dør, sier José Arturo Leguén Lores fra Guantánamo, Cuba, til DinSide. - Men at det blir omveltinger, store eller små, er sikkert. Det vil også komme folk og selskaper utenfra fra å investere her, slik de gjorde før revolusjonen i 1959. Og da kommer nok mye av særpreget til å forsvinne, mener Leguén Lores.

Andre cubanere DinSide har snakket med sier at de tror eksilcubanere som mistet eiendom da jord og eiendom ble nasjonalisert, vil komme tilbake for å kreve dette tilbake dersom det blir mulighet for det.

Fidel Castro (født 1927) styrtet Batista-regimet i 1959, som var beryktet for sitt korrupte styre, og har siden sittet ved makten. Siden har cubanere blitt sikret skolegang og helsefasiliteter til tross for at bruttonasjonalprodukt per innbygger kun er på 2.700 dollar, altså 35.000 dollar mindre enn hva som er tilfelle i Norge. Disse godene er mangelvare i de fleste latinamerikanske landene.

- Man kan si at vi ikke har demokrati på Cuba, men vi har heller ikke folk som tigger på gata og den elendighten man ser ellers i Latin-Amerika, sier Leguén Lores.

Reisefakta

Un daiquiri en El Floridita y un mohijto en La Bodeguita - en daiquiri i La Floridita og en mohijto på La Bodeguita, synger det cubanske bandet Los Van Van i en sang om Havanna. Det var daiquiri og mojito forfatteren Ernest Hemingway likte å drikke på de gamle Havanna-barene - som fortsatt er i drift. Det er kanskje ikke dumt å ta turen til Cuba før markedskreftene tar over og de gamle bulene er forvandlet til en hamburgerkjede eller en filial av Four Seasons.

Se: El Museo de la Revolución, el Castillo de Morro, Gamle Havanna og santería-festen Fiesta de San Lázaro. Konserter med de mange berømte salsabandene som for eksempel Los Van Van eller la Charanga Habanera.

Klima: Gjennomsnittstemperaturen er 28 grader.

Hovedstad: Havanna.

Valuta: Cubanske pesos og konvertible pesos. De konvertible pesosone har samme verdi som dollar. De fleste kredittkort kan brukes på hotellene, med unntak av American Express.

Hvordan reise: Air France og KLM flyr til Cuba. Prisene starter på cirka 6.500 kroner.

Charteroperatører: Flere charteroperatører har turer til Cuba, sjekk Star Tour, Kuoni og Apollo. Prisene ligger på mellom 11.000- 13.000 kroner.

Nett: Cuba Travel, Cubaweb, La Habana

Klikk deg videre til neste: Orkidé


Spekkhoggerne i Tysfjord

Vis mer


Spekkhoggerne forsvinner fra norske farvann. Anslag antyder at om tre år vil de enorme pattedyrene være borte fra norske fjorder.

Dykking med spekkhoggere i arktisk farvann er en unik opplevelse som enhver naturelsker bør unne seg. Dessverre er det mye som tyder på at spekkhoggerne snart vil forlate Tysfjorden. Den som drømmer om å se "norske" spekkhoggere bør derfor skynde seg.

Derfor kan spekkhoggeren forsvinne

Den såkalte norske vårgytende silden var på 1950-tallet en av verdens største fiskestammer. Den gangen overvintret den enorme sildestammen utenfor Island, men islandske fiskere klarte i løpet av 1950- og 60-tallet å fiske havet nesten tomt for sild.

Mellom 600 og 700 stykker

Heldigvis klarte sildebestanden sakte men sikkert å ta seg opp igjen. Men nå hadde oppførselen endret seg. Silden gikk ikke lenger til Island for å overvintre, men fant seg nye overvintringssteder. Og plutselig, i 1987, svømte enorme sildestimer innover i Tysfjorden. Sammen med silden kom spekkhoggerne, noe de har gjort hver eneste vinter siden 1987. De siste årene har mellom 600 og 700 spekkhoggere forsynt seg av silden i Tysfjorden.

Ulik diett

Det finnes spekkhoggere i alle verdens hav, men i motsetning til mange andre hvalarter er spekkhoggerne relativt stedbundne. Det har resultert i at spekkhoggerne har utviklet ulike matvaner rundt omkring i verden. Noen spekkhogger-grupper lever av sel, sjøløver og andre hvaler, mens de kanadiske har spesialisert seg på laks. Andre spekkhoggere foretrekker rokker, mens de "norske" spekkhoggerne nesten utelukkende lever av sild.

Egen jaktteknikk

Spekkhoggerne i Tysfjorden har til og med utviklet en helt egen jaktteknikk - den såkalte "karusell-teknikken". Karusell-teknikken, som er dokumentert av flere naturfotografer, går ut på at spekkhoggerne svømmer rundt sildestimer og samler dem i en tett "ball". Når stimen er tett nok, svømmer spekkhoggerne inn mot sildestimen og slår med halen. Trykket som oppstår slår silden i svime og dermed kan spekkhoggerne plukke en og en sild. En fullvoksen spekkhogger kan spise inntil 300 sild (70 kilo) om dagen.

6,5 millioner tonn

Den norske vårgytende silden har altså overvintret i Nordland siden 1987. Silden kommer inn Vestfjorden i oktober og når helt inn i Tysfjorden i november, der den blir til slutten av januar. Den norske vårgytende silden er nå verdens største sildebestand og er anslått til å være på 6,5 millioner tonn.

Kan forsvinne om få år

For to år siden registrerte imidlertid forskerne en ny utvikling. De yngre årsklassene ble ikke med den kjønnsmodne silden inn i Tysfjorden, men overvintret i stedet på Tromsøflaket. Hvis denne utviklingen fortsetter, og Tysfjord-bestanden ikke får påfyll, vil sildebestanden i Tysfjorden sakte men sikkert fiskes ned og forsvinne. I verste fall kan silden være borte i løpet av tre år.

Av Jogrim Aabakken

Les mer:
Nærkontakt med spekkhoggeren

Klikk deg videre til neste: Machu Picchu


Orkidé


Så du visste ikke at orkideen var utrydningstruet? Planten som også blir kalt levende juveler (navnet er for øvrig avledet av det greske ordet orhcis som betyr testikkel) har vært ettertraktet samlerobjekt i flere hundre år. På 1800-tallet startet europeiske aristokrater å samle på orkideer og snart dro de på orkidésafarier til alle de steder hvor plantene vokser, Asia og Sør-Amerika. Det ble regisrert en ny epedemi, orkidelerium, med symptomer som å dra til orkiderikt område og plukke en hver orkide en så. Dette har i konserveringskretser reist følgende spørsmål: Hvis en art er etterspurt, er det da best å la markedet få en viss tilgang eller er man best tjent med at markedet ikke har noen som helt tilgang til arten?

Mange orkidearter er utryddet, mange står i fare. Flere steder er all handel med viltovksende orkideer forbudt, som for eksempel i Thailand.

Foto: Simply-thai.com Foto: Simply-thai.com Vis mer


Planten er beskyttet av Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Flora and Fauna, som er ratifisert av 120 nasjoner og av de respektive nasjonale lovverk. Likevelbefinner flere av de rundt 25.000 - 30.000 artene seg i fare. (Kilde: Encyclopedia Britannica)

Man kan få opptil 2.000 dollar for en eksotisk orkidé på det illegale markedet, og det er de ville orkideene som er mest etterspurt; villorkideene har angivelig e mer eksotisk og tiltalende karakter. Dog, den som prøver seg på ulovlig å smugle orkideer kan risikere bøter. En indonesisk mann fikk for noen år siden fem måneders fengsel for å smuglet de dyrebare plantene inn til USA. Flere sorter orkideer er allerede utryddet i Indonesia og en rekke av landets mange orkidesorter er i fare for å forsvinne som følge av skoghogst.

Tilbake til hovedartikkelen


Machu Picchu

Foto: Paul Jacob Hansen Foto: Paul Jacob Hansen Vis mer


Også kulturminner, slik som den veldige inkabyen Machu Picchu, er i ferd med å forsvinne. Det er stor bevegelse i grunnen, slik at byen faktisk kan ødelegges i jordskred.

Den massive turismen til det som regnes som ett av verdens syv underverk, har bidratt til stor slitasje. De to fjelltoppene Machu Picchu og Huayna Picchu (som betyr henholdsvis gammel og ny topp) er Perus viktigste attraksjon. Før det ble lagt restriksjoner på antallet besøkende hadde området flere tusen besøkende hver dag.

Etter press fra flere internasjonale organisasjoner begrenser nå peruanske myndigheter trafikken på den berømte inkaruten til Machu Picchu. Målet er å sikre området for fremtiden. Bare 500 personer kan gå ruta om dagen, og dette antallet innbefatter guider og turoperatører. For å få adgang, må tilreisende bestille tur med en godkjent turoperatør og forhåndsbetale 30 dager på forhånd.

Norske turoperatører med Peru på destinasjonskartet opplyser at restriksjonene var ventet, men at dette ikke vil få innvirkning for deres reisende. Du som reiser på egenhånd bør imidlertid satse på å legge mer omhyggelige planer.

Man antar at Machu Picchu ble bygget på 1400-tallet, skjønt noen mener at funn som er gjort beviser at inkabyen ble bygget så tidlig som på 1200-tallet. Inkabyen består av slott, boliger, templer og en bru over Urubamba-elva. Etter at inkabyen falt da spanjolene under kolonialiseringen, sies det at byen ble oppdaget i 1912, men det var det kanskje slik den britiske professoren ville ha verden til å tro?

Machu Picchu ble satt på UNESCOS verdensarvliste i 1983.

Les: Kappølp mot Machu Picchu

Ekstern lenker:
Offisiell turistinformasjon
Andean Life - turoperatør, Cusco
Peru Treks & Adventures, Cusco
Turoperatør Qente, Cusco