Vis mer

Rio - samba i syndenes by

Reisejournalist Hans Kristian Krogh-Hanssen synes Rio de Janeiro er byen du må besøke før du dør:


Jeg husker godt første gang jeg reiste til Rio. Det var noe mystisk med byen allerede før ankomst. Ingen andre byer hadde en så eksotisk og spennende klang rundt navnet sitt. Brasils skinnende perle. Milevis med strender fylt av verdens flotteste jenter og et helvetes uteliv, men dog så full av kriminalitet, fattigdom og nød. Den skremte meg samtidig som den var uimotståelig ...

Ingen by i verden har den samme atmosfæren som Rio de Janeiro. Foruten de lokale cariocas, Rios innbyggere, er det byens gudgitte plassering som setter den i en klasse for seg selv. 37 hvite strender omkranset av grønnskjærende klipper og fjell som strekker seg opp til Kristus-statuen. Det er ikke uten grunn at de fleste cariocas skuer mot statuen og uttaler med stor sikkerhet: - Deus é carioca. - Gud er fra Rio.

De fleste carioca ser likevel ut til å miste sin gudfryktighet så fort de slipper seg løs på Impanema, Copacabana eller i byens dampende uteliv. Og er du ærlig med deg selv, så vil du sannsynligvis også be om syndsforlatelse etter en ferie i Rio. Spesielt hvis du reiser under karnevalet. For verdens største fest er vel det de fleste av oss forbinder med byen, og noe en hver bør oppleve før gikt tar over for reisefeberen. Om du danser med sambaskoler på den enorme Sambódromo, paraderer i dragkostyme sammen med tusener av likesinnede blant små orkestre på Copacabana eller drikker champagne med high fashion kostymer i Lapa-distriktet, vil du aldri oppleve maken til fest.

Jeg kunne også nevne hundre andre ting enn karneval som ville rettferdiggjøre en reise til Rio de Janeiro. Sukkerloffen, shopping, teatre, museer, mennesker, barer og diskoteker - Rio har alt. Også kriminalitet og fattigdom. Reiser du inn i favelaene oppdager du en helt annen verden enn på solfylte Ipanema. Her styrer narkobaroner gatas lov. Store deler av Rios befolkning bor i disse fattigstrøkene, og har små sjanser for noen gang og komme seg ut.

De store kontrastene er viktige å forstå når du reiser til Rio. I motsetning til oss nordmenn, er en carioca født inn i sin skjebne. Du vil likevel oppleve en livsglede som er vanskelig å forstå, omgivelsene tatt i betraktning. I 1962 skrev bossa nova-artistene Jobim og Moraes sangen La Garota de Ipanema, Jenta fra Ipanema, mens de satt i vannhullet sitt, Veloso Bar i Ipanema. De ble inspirert av en vakker ung jente med grønne øyne og svart hår som ruslet forbi til stranden hver dag. De fanget Rio i en sang om en jente, som etter hvert ble et verdenskjent ikon. Sangen gir et godt bilde på byen ved elven, og går som følger:

"Jenta fra Impanema - Eksemplet på en ekte carioca"
"En gyllenbrun jente, en blanding av blomster og havfrue, full av åpenhet og kjærlighet, men med en anelse av sørgelighet som hun bærer med seg på sin vei til havet, følelsen av hva som går oss forbi, av skjønnhet som ikke er vår alene – den er en gave fra livet i seg selv, vakker og ebbende."