- Den dagen du begynner å finne på unnskyldninger for ikke å fly, er behandling neste steg, sier eksperten.  Foto: Colourbox.com
- Den dagen du begynner å finne på unnskyldninger for ikke å fly, er behandling neste steg, sier eksperten. Foto: Colourbox.comVis mer

Redd for å fly?

Vingene kan ikke falle av, og turbulens er ikke farlig. Her oppklares mytene.

Det er ingen spøk å lide av flyangst. Ifølge statistikken er mellom 10 og 25 prosent av oss redde for å fly.

Spørsmålet er hvordan denne statistikken vil påvirkes etter Air-France mysteriet, der det franske flyet forsvant fra radaren over Atlanterhavet på veien fra Rio de Janeiro til Paris. Flyet hadde 228 om bord.

Turbulens er farlig. Vingene kan ramle av. Nederst i artikkelen får du oppklaring i mange flere myter.

Ekspertene forsikrer imidlertid at det statistisk sett er mye farligere å kjøre bil, og at det er fullt mulig å kurere flyangst. Å fly er faktisk noe av det tryggeste vi gjør, mener de.

Les også:
Slik skader vi oss om bord
Disse fobiene er de særeste

Millioner flyr trygt

- Personer med flyangst tenker ikke på andre statistikker. Millioner av mennesker flyr trygt hver eneste dag, men de som lider av flyskrekk vil konsentrere seg om hendelser som Air-France ulykken, som en bekreftelse på fobien deres, sier professor Barbara Rothbaum ved Emory University School of Medicine i USA, ifølge Yahoo News.

Hun legger til at disse personene får en irrasjonell frykt for hva som kan gå galt.

Har du "paraskevidekatriafobi"?

Johan Albert Bye, flykaptein i Widerøe - som i tillegg arrangerer flyskrekkurs, tror ikke antall personer med flyskrekk vil øke som følge av Air-France ulykken, men han tror at flyskrekken kan bli forsterket hos dem som allerede er engstelige for å fly. Men på spørsmål om det går an å bli kurert gjennom kurs, er kapteinen ikke i tvil.

- Absolutt! Den største bøygen er faktisk å erkjenne at man har et problem og gjøre noe med det. Ved å starte på et kurs er det verste unnagjort, sier han til DinSide Helse.

”Kunnskap gir trygghet”

På intensivkursene til Widerøe, som går over to dager, er fokuset ”kunnskap gir trygghet”. Her gis kunnskap om fly og flygning, eksempelvis hvordan en maskin på 300 tonn klarer å holde seg i luften, om hvordan man fortsatt kan holde kontroll selv om man mister motorkraft og om hvorfor kroppen reagerer slik den gjør.

- 80 prosent av de som tar kurs, klarer jeg å få til å fly, sier Bye.

Når vet man om man trenger å gå på kurs?

- Det er enkelt. Den dagen du begynner å finne på unnskyldninger for ikke å fly, er behandling neste steg, sier Bye, og minner om at flyskrekk ofte rammer en hel familie og ikke bare én person - hvis mor eller far plutselig ikke ønsker å fly.

Ifølge Rothbaum, vil mange av de som lider av flyskrekk, men som må fly, prøve å berolige seg selv med medisiner eller alkohol. Dette fraråder hun, og anbefaler kursing. Rothbaum har god erfaring med kursing som innebærer såkalt virtuell terapi. Her lærer deltakerne å evaluere en situasjon på en logisk måte, istedenfor på emosjonelt vis. Og når de kjenner at et panikkanfall er underveis lærer de å ta i bruk teknikker som virker beroligende, som å puste dypt.

Åtte tips mot flyskrekk

Hun svarer også på spørsmålet om når man trenger behandling.

- Hvis flyangsten påvirker livet ditt på den måten at du dropper å gå i et bryllup eller å godta en forfremmelse på jobben, fordi det innebærer å fly, bør du vurdere en eller annen form for behandling, sier Rothbaum.

I virkeligheten er det få gode grunner til å ha flyskrekk.

Myter og fakta

Se her for myter og fakta om flyging, utarbeidet av flyteknisk instruktør
Arne Christensen, for DinSide Helse.

Myte 1: Turbulens er farlig.
Feil. Turbulens er urolig luft. Det kan sammenlignes med bølger og strømmer i vann. Forskjellen er at bølgene i luft kan ha mange forskjellige retninger, for eksempel oppover.

Avhengig av flyets fart, bevegelsesretning, flyets tyngde/størrelse, og turbulensens art, vil flyet riste mer eller mindre. Dette er imidlertid ikke noe problem for flyet eller pilotene, men det kan gi grader av ubehag hos enkelte passasjerer.

Et tips til de som føler ubehag under turbulens, er å sitte så langt framme i flyet som mulig. Der er det minst bevegelse. Et annet tips er å se ut av vinduet og gjerne på vingene. Følg med på hvordan de beveger seg og hvordan de pløyer gjennom skyene.
Her sitter du tryggest

- De aller fleste flyturer har faktisk INGEN turbulens. Det rister mye mer når man kjører over en fartshump med bil i 20 km/t enn det gjør under en vanlig flytur, sier Arne Christensen.

Myte 2: Flyet kan falle ned i tomrom i luften.
Det finnes ikke "tomrom" i luften. Det er luft overalt, og det vi kaller lufttomme rom er vel egentlig bare en konsekvens av turbulens. Når flyet rister og skumper litt, vil man kunne føle en fallbevegelse, og naturlig nok oppleves dette ubehagelig. Det er imidlertid svært sjeldent at man opplever større "fall" i et fly enn det man opplever ved å kjøre over en fartsdump med bil.

Men enkelte steder i verden kan det oppstå nedadgående luftstrømmer. Disse oppstår noen ganger i tropiske strøk, og da helst over vann eller flate landområder. Slike luftstrømmer er imidlertid veldig små i omkrets, selv om de kan være kraftige. Det betyr at de varer over kort tid, og siden flyet har stor fart framover, vil det ikke være noe problem for flyet eller manøvreringen av flyet. Passasjerer som ikke sitter fastspent i setene, vil imidlertid kunne oppleve å bli kastet litt rundt.

Hva tåler et fly?

Myte 3: Vingene kan falle av.
Nei, vingene kan ikke ramle av. Vingene på et fly er egentlig én vinge. Vingene er bygd på samme måte som en jernbanebru. Det vil si de er sterke i den retningen de skal være sterke, og fleksible i de retningene der det er påkrevd. En fleksibel konstruksjon vil kunne tilpasse seg de kreftene den blir påvirket av, og den vil heller ikke danne sprekker slik en stiv konstruksjon gjør.

Vingene er veldig kraftige og overdimensjonerte i de områdene der det er påkrevd, og samtidig veldig fleksible i opp og ned retning. Det gjør dem sterke, og samtidig oppnår man at for eksempel turbulens blir fordelt og fanget opp på en riktig og myk måte.

Vingene og alle styre- og kontrollorganer som er i vingene, er også underlagt spesielle kontroller. De blir grundig sjekket av teknisk personell.

Myte 4: Lyder fra flyet er tegn på at noe er galt.
Et fly er en maskin som består av mange deler, maskiner og komponenter, som motorer, drivstoffpumper, styreorgan, understell, aircondition, hydraulikk, toalett, osv. Alt som beveger seg lager lyd. Når luftpartikler og vann i tillegg treffer flykroppen, lages det også mye lyd. Og siden et fly skal være så lett som mulig, har man ikke brukt unødvendig mye materiale til lydisolasjon.

Det er dermed ikke til å unngå at det vil være en del lyder under en flytur. Det man hører, vil også være forskjellig fra fly til fly, og også variere med hvor man sitter i flyet.

- På en litt morsom måte kan man si: "Det er ikke lydene man skal være redd, det er større grunn til å bli bekymret dersom det blir helt stille", sier Christensen.

Myte 5: Hvis motoren begynner å brenne, dør vi.
Moderne flymotorer på passasjerfly bruker en parafinblanding som drivstoff, og det er en svært liten del av motoren som er berørt av brennbart materiale. Brann i flymotorer oppstår EKSTREMT sjeldent, forsikrer Christensen.

Dersom det likevel skulle oppstå, har flyene gode varslingssystemer. Ved et slikt varsel skal pilotene følge bestemte prosedyrer. Først skal de forvisse seg om hvilken motor som gir alarmen, og så skal de stenge av denne. Dersom "brannen" fortsatt ikke slukker, til tross for at alt brennbart materiale er fjernet, skal piloten fylle opp motoren med brannslukningsskum/gass/væske. Dette vil slukke brannen. Alle fly er bygd slik at de uten problemer skal kunne fly med en motor avstengt.

For flyets framdrift, utstyret ombord eller passasjerenes komfort eller sikkerhet, har det liten/ingen betydning at en motor har blitt stoppet.

Myte 6: Hvis motoren streiker, er det ute med oss.
De fleste moderne fly har to motorer, men egentlig er det nok med én motor. Med andre ord har man alltid en reservemotor. Dessuten kan alle fly seile uten motorkraft ganske lenge. Fra vanlig marsjhøyde, kan de fleste fly seile i rundt regnet en halv time.

Under vanlige flyturer, er det vanlig at pilotene setter motoren på tomgang når nedstigningen begynner. Akkurat slik som man slipper trykket på gasspedalen når man kjører nedoverbakke med en bil.

Myte 7: Luften i kabinen er nesten brukt opp.
Så lenge man befinner seg innen atmosfæren, er det nok luft til alle. Flyet tar hele tiden inn frisk luft utenfra. Siden tettheten av oksygen avtar med høyden, har flyene trykkabin. Dersom trykkabinsystemet skulle svikte, eller det oppstår en falsk alarm, vil to ting skje. Først og fremst vil oksygenmaskene komme frem, og disse vil gi nok luft til alle passasjerer i lang tid. Samtidig vil pilotene starte en nedstigning til en mer behagelig flyhøyde.

Pilotene har også muligheter for å regulere både varme og airconditionanlegget manuelt. Si fra hvis du synes det er for varmt eller for kaldt inne i kabinen.

Myte 8: Når flypersonalet står i hver sin ende av flyet og gir tegn til hverandre, er noe galt.
Det er svært lite trolig. Det er derimot helt vanlig at kabinpersonalet kommuniserer med hverandre, spesielt når de serverer.

Tegnene kan bety noe så enkelt som: ”Jeg har ikke mer kaffe”. Det er litt enklere å signalisere enn å hyle til hverandre!

Myte 9: Vi styrter hvis flyet blir truffet av lyn.
Vel. For det første flyr piloter vanligvis ikke gjennom tordenskyer. Hvis uhellet skulle være ute, er det likevel ikke så dumt å være inne - i flyet, altså. Selve flykroppen er nemlig laget av strømledende aluminium, og lynet følger utsiden av skroget før det forsvinner ut av halen eller lynavledere ytterst på vingene.

Flyene blir nok truffet en gang i ny og ne, men det har sjelden andre konsekvenser enn at en lynavleder blir svidd. I enkelte tilfeller vil man også kunne finne små svimerker i skroget eller på antenner. Etter et eventuelt lynnedslag skal alle fly gjennom en grundig kontroll. Alt av elektronikk, skrog, bevegelige kontroller og motorfunksjoner blir sjekket og testkjørt.

Slik lurer du lynet

Myte 10: Jeg tør ikke si jeg er redd, for da tror flypersonalet at jeg er helt dust.
Sjansen er vel større for at de synes det hvis du lar være. De som jobber i kabinen setter faktisk stor pris på at du gir dem et hint.

Det er veldig forståelig at folk er redde for å fly, og det er mange som sliter med flyskrekk. Kabinpersonalet har erfaring med engstelige passasjerer, og vil gjøre det de kan for at du skal føle deg komfortabel. Og så kan det være greit å huske på at vertene og vertinnene tross alt ikke er serveringspersonale. De er først og fremst med av sikkerhetshensyn, og er trent til å takle uventede situasjoner.

Her kan du få mer informasjon om flyskrekkurs:
Flyskrekkurs hos SAS
Flyskrekkurs hos Widerøe

Redd for å fly

Er du redd for å fly? (Avsluttet)
Litt. Jeg er ikke så glad i det, men man må jo ut å fly en gang i blant. (40%) 809
Ja! Jeg hater det virkelig! Jeg burde gå på kurs.(37%) 750
Nei, jeg har ikke noe problemer med å fly.(23%) 462
Jeg går på kurs og jobber med saken. (1%) 21
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.