<b>RASTEPLASS:</b> Det er langt mellom rasteplassene med en slik idyllisk karakter.
RASTEPLASS: Det er langt mellom rasteplassene med en slik idyllisk karakter.Vis mer

Rasteplass - hvor da?

KOMMENTAR: - Stopp og sov, er oppfordringen til trøtte bilister langs norske veier. - Men hvor da?

Soving er det eneste dugelige virkemiddelet mot trøtthet i førersetet, etter min mening.

Ingenting funker bedre enn å ta seg en 10-minutters powernap langs veien. Når du våkner, er du frisk, rask og våken, og klar for en ny etappe bak rattet. Verken spising, drikking eller selvskading har samme effekt, og er alle håpløse utsettelser mot det uunngåelige.

Men hvor i svarteste granskauen er det meningen at vi skal stoppe og sove?

I løpet av sommeren har jeg reist mye langs norske veier, og har forsåvidt også tilbakelagt ganske mange mil langs svenske veier. Hvert år, når våren kommer og temaet om å stoppe langs veien aktualiserer seg, blir jeg like fortørnet over mangelen på rasteplasser, og kvaliteten på dem.

Kristin Sørdal er journalist i DinSide.no Foto: Per Ervland Vis mer


Erfaringene fra bilreiser i Sverige, Danmark og for øvrig på Kontinentet, er at her er det flotte og rommelige rasteplassanlegg med tilstrekkelig antall benker og bord. Rasteplassene er som oftest beliggende tilbaketrukket fra veien, og her er toalettfasiliteter av akseptabel standard og endog lekeapparater og større grøntområder for adspredelse.

Situasjonen i Norge er en helt annen.

Joda, det finnes en og annen rasteplass som kan karakteriseres som flott, men problemet er at det er så veldig langt mellom dem. Og realitetene er at de fleste rasteplassene, når du engang er så heldig å finne en, er i en begredelig stand.

Norges vakreste bilturer

Situasjonsbilde fra rasteplass langs E6 hos söta bror sommeren 2010: Solen smiler og gradestokken viser sommertemperaturer. Vi stopper på en svensk rasteplass, som for øvrig ligger godt tilbaketrukket fra motorveien. Plassen er veldig godt besøkt, men på tross av dette er det mulig å finne et hyggelig bord hvor man kan spise og leske seg. En liten familie ligger i skyggen under et tre, mor ammer babyen mens pappa sover. Humla suser. Lekeapparatene på en stor gressplen trekker energi ut av barna. Det er mulig å benytte toalettfasilitetene uten å brekke seg - ja, det er endog såpass bra at jeg umiddelbart må kommentere det overfor reisefølget.

Sveriges beste rasteplasser

Situasjonsbilde fra rasteplass langs E6 i Norge sommeren 2010: Solen skinner og det er fremdeles sommertemperaturer. Etter 14 mil uten å se annet enn busslommer, dukker det enedelig opp et skilt som forteller at nå er saligheta her. Vi svinger inn, og er ikke de eneste som har funnet det nødvendig å måtte stoppe her. Plassen er full av biler, og det er ganske kaotisk. Plassen består av en asfaltert måne rett ved veien, adskilt fra E6 med et autovern. På den andre siden av rasteplassen er det skråning med tett skog. Ett eneste piknikbord er henslengt på asfalten, men det er mange om kampen om denne godbiten, som selvsagt er opptatt. Småbarnsfamilier sitter rett på asfalten i veikanten og spiser. En 60-åring kommer stavrende ned skråningen ut av skogen, mens han knepper gylfen. Vi aner hvordan det står til med kvaliteten på toalettfasilitetene. Ikke noe blivende sted, og heller ikke plass til bilen. Vi kjører videre.

Hvorfor er standarden på rasteplassene i Norge så elendig, og hvorfor er det så få av dem? Med den fantastiske naturen som omkranser veiene her til lands, burde alt ligge til rette for å kunne skape noen rolige lommer for bespisning og avslapping langs veien, og i alle fall langs hovedveiene?

Joda, det er klart det finnes flotte rasteplasser her til lands også, det er bare det at det er så få av dem.

Slik skal Solbergtårnet rasteplass se ut, når den åpner 26. august. Foto: Statens vegvesen Vis mer


Snart åpner Solbergtårnet rasteplass ved Skjebergsletta på E6, et monsterprosjekt med et 30 meter høyt utsiktstårn, som er finansiert av Statens Vegvesen, Østfold Fylkeskommune og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner. Prislapp: 46 millioner kroner, med årlige driftskostnader på 365.000 kroner.

Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken utgitt av Transportøkonomisk institutt i 2000, finnes det ingen oversikt over hvor mange steder som man betegner som rasteplasser, langs norske veier. Vegnormalene (Statens Vegvesen) anbefaler imidlertid at det anlegges hovedrasteplasser hver 45 kilometer på riksveger og mindre rasteplasser hver 15 kilometer med tilknytning via sekundært vegnett. Hovedrasteplasser skal være utstyrt med bord, stoler, avfallsdunker og toalett.

Av det som vi har sett av ferdsel langs norske riksveger i år, kan vi ikke skjønne at denne anbefalte vegnormalen følges. I så fall må rasteplassene være ganske godt gjemt. Ifølge Trafikksikkerhetshåndboka, er anleggskostnader for rasteplass med toalett cirka 700.000 til 1 million kroner (2000-tall). Driftsutgifter per rasteplassanlegg (med toalett) er cirka 84.000 kroner per år (2000-priser).

Ut i fra disse tallene, kunne man altså bygget 46 hovedrasteplasser for samme pris som hva Solbergtårnet rasteplass koster. Hvorfor er prioriteringene slik? Hadde det ikke vært til gavn og glede for flere om antallet hovedrasteplasser ble økt, i stedet for å bygge ett mangemillionanlegg?

Men det spørs vel bare om det er like mye prestisje og ære i å bygge 46 mindre kostnadskrevende rasteplasser, som det er å bygge et landemerke som Solbergtårnet.

Ifølge Trafikksikkerhetshåndboken finnes det ingen norske nytte-kostnadsanalyser av rasteplasser. Det henvises imidlertid til en amerikansk nytte-kostnadsanalyse, hvor man har funnet at av nytten utgjorde unngåtte ulykker 30 prosent, reduksjon av unødvendig kjøring (for å lete etter egnede steder å stoppe for en pause) 26 prosent og økt trivsel blant trafikanter ("user comfort and convenience") 44 prosent. TØI bemerker at det er uklart hvorvidt dette kan overføres til norske forhold, mye på grunn av ulikhetene i trafikkbelastning og lengden på ubebygde strekninger.

Rasteplassen du ikke vil besøke

- Gode rasteplasser kan redde liv, har administrerende direktør i Motormännen i Sverige (svenske NAF) sagt i en pressemelding. - De er kjempeviktige for trafikksikkerheten. En trøtt bilfører er nesten like farlig som en alkoholpåvirket en, sier Spetz.

Trøtte førere som sovner bak rattet tilkjennegis som medvirkende årsak til mange av møte- og utforkjøringsulykkene her til lands. Ifølge Statens vegvesens rapport Det er mulig å halvere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken innen 2020, gjelder dette særlig ulykker på rette strekninger med fartsgrense 80 eller 90 km/t.

Ifølge rapporten er det ofte vanskelig å fastslå sikkert at en dødsulykke skyldes at den "skyldige" føreren har sovnet, men ulykkesanalysegruppene har likevel gjort en vurdering av dødsulykkene i 2005 og anslår at trøtthet har vært en medvirkende årsak til 11 prosent av dem. Analysegruppen bak den ovenfornevnte rapporten peker på rasteplasser som et av flere tiltak for å forebygge risikoen som trøtte bilførere utgjør. I rapporten skriver de:

- Videre er det viktig å etablere et tilstrekkelig antall helårsåpne raste- og hvileplasser slik at det blir enkelt å finne en plass å sove eller hvile dersom man blir trøtt.

Er det noe som ikke er enkelt, så er det å finne en raste- eller hvileplass langs norske veier. Og én ting er sommerstid - enda verre blir det vinterstid, når veldig mange raste- og hvileplasser stenges.

Det synes ganske klart at en opprustning av rasteplassene langs norske veier er på sin plass, både hva gjelder antall og kvalitet. Skribenten har selv mange ganger vært desperat trøtt på leting etter et sted å svinge inn og ta den nødvendige luren, uten å finne et sted å stanse. For øvrig synes jeg ganske enkelt at det er å foretrekke å stanse og spise brødskiva mi på en rasteplass. Jeg får sunn mat og frisk luft på kjøpet. Og da setter jeg ekstra pris på om det er et bord å sitte ved, helst litt vekk fra veien slik at jeg slipper ekstra krydder (veistøv) på brødskiva.