Pass munnen din

I land der du overhode ikke forstår språket gjelder det å passe seg. Du risikerer både å møte andre nordmenn som forstår alle sleivsparkene du slenger ut av deg, og du risikerer å fornærme de du har kontakt med.

Bjarne kommer med sin historie som viser at du risikerte å møte andre nordmenn der du minst ventet det, også for fire tiår siden.

Nordmenn treffer du også i New York.
Illustrasjonsbilde: Monika Huseby Foto: Monika Huseby Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

- Dette hendte meg for cirka 40 år siden, jeg var i utenriksfart. Vi, det var fire stykker av oss, hadde vært på en durabelig fest hos fire venninner på Staten Island og var på bussen tilbake til ferga til Manhattan. På bussen stod vi og snakket norsk, og forklarte hverandre hva vi hadde gjort i løpet av kvelden og natta, sånn vanlig gutteskryt med meget grovt snakk. Litt lengre inn i bussen stod ei lita nydelig jente, cirka 18 år gammel. Jeg så at hun begynte å rødme, så jeg sa til gutta at dette tar vi når vi er tilbake på båten. Som sagt så gjort. Ombord i ferga kjøpte vi hver vår pølse i brød, jeg kjøpte to og gikk opp til jenta og sa vær-a-go. Hun svarte "tusen takk". Det viste seg at hun var au pair på Staten Island, het Bjørg og var fra Bryn i Oslo.

Nordmenn overalt

Finn Ove har en tilsvarende historie av nyere dato. Han og en kamerat var i Wien og skulle selvsagt på klassisk konsert.

- Vi kom litt sent, og havnet bak en meget storvokst mann. Vi så jo ingenting, og irriterte oss litt over det. Vi pratet sammen om det, uten å bruke store ord, men akkurat i det jeg skulle bruke kraftsetningen "Og hadde det ikke vært for den stygge, feite jævelen foran oss, så hadde vi sett litt", så snudde han seg og sa: "Man treffer jammen på andre nordmenn overalt"...

Reddet på målstreken med andre ord. Det samme kan ikke Torbjørn skryte av etter sitt opphold sammen med sine reisefeller i Amsterdam.

- Etter et noe fuktig opphold i danskenes storby og Carsbergens hjemland la vi nesen mot Amsterdam. Vel fremme på overnattingsstedet skulle vi ta heisen (les: blikkboks med tråd i) opp til vårt lille krypinn. I heisen var det en liten gutt som antakelig hadde drukket dårlig Cola, så han gikk så og si på naturgass. Glade som vi var, klarte vi selvfølgelig ikke å gjøre annet enn å slenge noen velrettede, høylydte kommentarer angående kroppsodør, utseende og stort sett alt annet som man kan finne på å utsette på et menneske. Vi kom vel ikke lenger enn til fjerde etasje før 10-åringen satte i et ramaskrik og det sprutet tårer overalt. Slik fortsatte det til åttende etasje hvor han løp ut og inn i mammas fang, hvor hun utbrøt: "Kristian, lille venn! Hva har skjedd ...?"

  • Tilbake til første del.
  • Flere tabber på tur finner du her.