Påskefeiring verden rundt

Slik feires påsken i verden.

Artikkelen ble første gang publisert 28. mars 2002, men er oppdatert før påsken 2003.

KAUTOKEINO: I påsken trekker flyttsamene ned i bygdene. Jenta på bildet bærer kautokeinolue og pesk.
Foto: Harry Johansen Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Moro i Norge

Eksotisk og friskt – Påskefestivalen i Kautokeino starter 11. april og varer til 21. april. På programmet står det joikekonserter, skutercross, reinkappkjøring, samisk filmfestival og ikke minst samisk Melodi Grand Prix. Tradisjonelt er de samiske bygdene fulle av folk i påsken, og mange brylluper, barndåper og konfirmasjoner blir arrangert i denne tia. Les mer om moroa på Sami Easterfestivals nettsted.

På Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo, åpnet det den 5. april en utstilling av hånddekorerte egg fra mange land. Utstillingen varer frem til 21. april. Hver dag i påsken, fra 13. til 21. april, arrangeres også et eggmaleverksted for barn. Moroa begyner klokken 11 hver dag. I tillegg arrangeres også et eget eggmalekurs for voksne, og hele familien kan delta på eventyrlesing, hyttekos - og ikke minst: Lære mer om påsketradisjoner.

Europeisk påske

Europeerne er slett ikke dårligere enn andre hva påskefeiring angår. Særlig de katolske landene har følelsesladde markeringer av høytiden. Småbyen Iznájar i Analucia sør i Spania, har markert seg utover landegrensene med sine pasjonsspill. Nitti skuespillere øver tre måneder i forkant av spillene.

ROMA: Feiringen i Roma er storstilt. Her deltar også paven.
Foto: Christian Steffensen Vis mer

I Italia er feiringen også storstilt. I Palermo er det flere prosesjoner og dramatisering av Jesu siste måltid. Særlig Cocchierí-prosjesjonen med århundre lange tradisjoner på baken, er storstilt. Denne prosesjonen har tidligere gitt det lokale aristokratiet en mulighet til å vise hva de er gode for hva pomp og prakt angår. I Piana degli Albanesi, også det i Palermo, Italia, feirer den albanske kolonien påske etter greskortodokse tradisjoner. Også her er det prosesjoner, men med en noe annen koloritt. Her markerer erkebispen Jesu` ankomst til Jerusalem, dåp og fest.

Alt er stort i USA

Ingen tvil om at amerikanerne vet å få det til å svinge, og påsken er intet unntak. Det arrangeres flere store påskeparader, blant annet på Fifth Avenue i New York. Denne tradisjonsrike årlige paraden er udødeliggjort i Irving Berlins sang Easter Parade, og den går i år den 20. april. Møt opp ved 49th Street, nær Rockefeller Center og St. Patrick`s Cathedral kl 10. Paraden avsluttes ved 57th Street cirka kl 16.

The White House Easter Egg Roll er også et populært evenement andre påskedag. Barn mellom tre og seks kan delta i letingen etter 24.000 treegg som er gjemt i hagen utenfor Det hvite hus på Capitol Hill. Presidenten, førstedamen og andre celebriteter hilser barna som deltar i leken. Som premie gis det treegg med presidenten og førstedamens signaturer. Mer om The White House Easter Egg Roll her.

Jødisk feiring

Pesach - hebraisk for påske – er den eldste jødiske festen. Denne feiringen er både en nasjonal fest, en jordbruksfest og en familiefest. Påsken er til minne om jødenes utgang fra Egypt under ledelse av Moses for mer enn 3.000 år siden. Forberedelsene starter tretti dager før påske. Kvelden før påskemåltidet skal alle troende jøder gå på jakt etter gjæret brødmat. Husmødrene nedlegger også en stor arbeidsøkt i påskeforberedelsene; hele huset skal rengjøres, og alle spiseredskaper skal skiftes ut.

Til påskemåltidet - seder - samles familie og venner. Måltidet gjennomføres i en spesiell orden, og alt symboliserer friheten: På bordet ligger usyret brød (til minne om den raske utfarten hvor det ikke ble tid til å heve deigen til brødet.), begre til de fire beger vin jødene plikter å drikke for å velsigne festen, levende lyst og salt. Jødene dypper persille i saltvann, og bitre urter i en fruktblanding. På fatet ligger egg og et kjøttbein som symboliserer ofringen i tempelet i den perioden jødene var frie til å overholde religionene i eget land. Det leses fra hagada, en tekst som omhandler utfarten fra Egypt, og festdeltakerne forsøker å forstå innholdet i festen. Etter en gammel skikk skal det alltid være en ledig stol ved bordet ved påskefeiringen. Profeten Elia skal møte opp i et jødiske hjem, og stolen må da være klar.

Mellomamerikansk festivitas

ANTIGUA: Det blir laget store fargerike tepper av sagmugg i gatene i forkant av den følelsesladde prosesjonen.
Foto: Geir Wangsmo Vis mer

Den gamle hovedstaden i Guatemala, Antigua (Hovedstaden ble flyttet til Guatemala City i 1773), står på UNESCOs liste over verdens kulturminner. I gatene lages det såkalte Aflhombras, fargerike tepper av sagmugg med bilder hentet fra påskeevangeliet. Når påskeprosesjonene toger gjennom gatene akkompagnert av sørgemusikk og røkelse, blir de forseggjorte teppene ødelagt.

  • Herlig og hellig feiring i Antigua
    - les mer om den fargesterke påskefeiringen i Mellom-Amerika.
  • Latinamerikansk pasjon

    De latinamerikanske katolikkene feirer påske med sorgtunge prosesjoner i gatene. I Mexico er påsken særlig livlig og fargerik. Hver region legger til sin spesielle koloritt. Ixtapalapa i Mexico City, Pátzcuaro, San Cristobal de las Casas (Chiapas), og Taxco er særlig kjent for sine pasjonsspill. I Aguascalientes og San Luis Potosí er det stille prosesjoner. Også byen San Miguel de Allende er det dramatisk påskefeiring hvert år. Her lages det en stor Judasfigur i papp, og det er dans og fyrverkeri. Gatene i alle Mexicos byer er dekorerte med blomsteroppsatser og tradisjonelle altere. Mexicanerne har også en annen livlig påsketradisjon: Eggkasting. Barna kaster konfettifylte egg i forkant av påskefeiringen.

    Også i de andre latinamerikanske landene er det alminnelig med følelsesladde og dramatiske prosesjoner i påsken. Folk deltar, ofte gråtende.

    Filippinene

    Filippinene er det eneste katolske landet i Asia, og er kjent for sine svært spesielle påskeriter. Korsfestelser, selvpisking med skarpe gjenstander og nagling av ekstremitetene er noen av ingrediensene i den filippinske markeringen av Jesu lidelse. Spanske misjonærer brakte på slutten av 1500-tallet en tradisjon med selvpisking til Filippinene. Denne botsøvelsen ble raskt tatt opp av befolkningen på øyene, og på 1700-tallet ble det nødvendig å vedta en lov mot fenomenet. På 1950- og 60-tallet fikk fenomenet et comeback, godt hjulpet av mange mediaoppslag. Senere fikk botsøvelsene et mer voldsomt preg. Den filippinskamerikanske skribenten Alex Mayo skriver at den første moderne korsfestelsen på Filippinene fant sted i 1961, da den religiøse Arsenio Añoza hengte seg selv opp på et kors.

    Kilde: Porten til Midtøsten, Whatsonwhen.com, IPS.org og artikler fra DinSide Reises arkiver.

  • Tilbake til introartikkel