Artikkelforfatter Vidar Brotnov fikk sitt livs padletur på Grønland. Foto: Vidar Brotnov
Artikkelforfatter Vidar Brotnov fikk sitt livs padletur på Grønland. Foto: Vidar BrotnovVis mer

Padletur i ville og vakre Grønland

Få steder kan tilby like barsk og majestetisk natur som Grønland. Jeg dro dit for å utforske den fra kajakken. Tekst: Vidar Brotnov

Egentlig var tanken ganske absurd. Hvorfor skulle jeg forlate sommernorge på sitt varmeste, til fordel for en ugjestmild natur der gradestokken kan krype ned mot frysepunktet selv midt på sommeren?

Det er like greit å innrømme det med en gang - et lengre opphold på Grønland er ikke å anbefale hvis du har et anstrengt forhold til vind og kulde. Likevel har verdens største øy en så fantastisk natur å by på at de fleste neppe vil reise hjem skuffet etter et besøk til en av verdens siste utposter.

Helt siden Fridjof Nansen foretok sin legendariske ski-kryssing over Grønland i 1888, har øya hatt en særlig dragning på eventyrlystne nordmenn. Likevel er en tur over innlandsisen en kostbar, tidskrevende og ikke minst utmattende opplevelse. Da kan utforskingen av øya og dens utallige fjorder med en kajakk være et godt alternativ. Selv Nansen som studerte inuittenes fremkomstmiddel til sjøs grundig, uttrykte sin beundring over dette smidige fremkomstmidlet.

Padling mellom isfjellene er spennende, men ikke ufarlig. Foto: Vidar Brotnov Vis mer


Urørt

Det var ikke med lave forventninger jeg gikk om bord på propellflyet som skulle frakte et førtitalls passasjerer til østkysten av Grønland. Lovordene og bildene jeg hadde lest og sett på forhånd satte en høy standard på hva slags natur jeg håpet å få oppleve. Likevel var innflygningen til Kulusuk, Øst-Grønlands eneste flyplass, en opplevelse som virkelig overgikk enhver forventning. Mektige tinder som stupte rett ned i de utallige fjordene, fylte med isfjell, var synet som med ett dukket frem i den skyfrie horisonten.

Mange som reiser til Grønland gjør unna en rask tur på en dag eller to for å krysse av på kartet at de har ”been there – done that”. Heldigvis hadde vi andre planer. Sammen med en båtmekaniker, en IT-konsulent og en sykepleier hadde jeg meldt meg på en guidet tur hvor vi skulle tilbringe ni dager med padling på østkysten av Grønland. Dette er et område som man med rette kan kalle for villmark. Med ca 5000 innbyggere på 2800 kilometer med kystlinje blir befolkningstettheten lav, og dermed sjansen for å besøke urørt natur desto høyere.

- Da er det bare å ta beina fatt! Det er rundt en halvtimes gange til der vi skal plukke opp kajakkene, forteller guiden Anders.

Bagasjen har nettopp blitt kjørt fra den grusete rullebanen i traktor og dumpet i en haug ute på en snuplass utenfor det lille terminalbygget. Vi skjønner raskt at dette er en litt annerledes flyplass.

Tøff hverdag

I strålende solskinn, men i kjølig vind setter vi kursen mot den lille inuittlandsbyen Kulusuk. Synet som møter oss er mildt sagt en sterk kontrast. I en vakker bukt ligger det en rekke sjarmerende småhus i alle slags farger, men utenfor husene sitter beboerne tydelig beruset. En ung kvinne kommer sjanglende bortover veien med barnevognen på slep. Som så mange andre urbefolkninger rundt omkring i verden har også alkoholen satt et uheldig preg på hverdagen til inuittene.

Tiltross for sørgelige øyne blir vi hilset velkommen på nesten perfekt dansk.

- Velkommen drenger, smiler en sjarmerende gammel mann til oss før han går noe ustødig inn i den lokale kolonialen for å kjøpe seg en ny øl.

Det er uten tvil et hardt liv og en hardfør hverdag i dette lille samfunnet. Hvis du ankommer på en flott vår eller sommerdag vil Grønland kunne fortone seg som et paradis, men vinteren er lang, kald og har utvilsomt satt sine spor.

Guiden Anders forklarer oss hvorfor situasjonen er ekstra dyster dagen vi kommer.

- Jeg fikk nettopp høre at en seksten år gammel gutt tok livet av seg i går. Derfor sørger hele landsbyen, forklarer han.

Et ungt liv som tar slutt på denne måten setter sterke spor i et lite samfunn på rundt 300 innbyggere. Hvert femte dødsfall her er et selvmord.

Tiltross for den spesielle stemningen, er det likevel lek og gledeshyl fra den yngre delen av befolkningen som river og sliter i klærne våre for å få oppmerksomhet. Med større muligheter for utdanning og et variert liv representerer barna i Kulusuk et håp om en bedre fremtid.

Innflyvningen til Kulusuk i klarvær er en fantastisk opplevelse. Foto: Vidar Brotnov
Den lille inuittlandsbyen Kulusuk ligger idyllisk til på flotte sommerdager. Men de strenge vintrene og den harde livsstilen preger befolkningen som bor der. Foto: Vidar Brotnov
Selv om kajakken har mistet sitt tradisjonelle fotfeste blant inuittene, ser det ut til at barna i Kulusuk godt kunne tenke seg å ta seg en tur ut på fjorden. Foto: Anders Jacobsen
Barna i Kulusuk er ikke sjenerte og tok seg gjerne en hvil i de fremmede kajakkene. Foto: Anders Jacobsen
Selv på Grønland kan man finne fantastiske strender, men med en temperatur på ca 2 grader fristet det likevel ikke så mye med en dukkert. Foto: Vidar Brotnov
Møtet med den mektige Knud Rasmussen breen blir ekstra heftig når man nærmer seg den kalvende kjempen med kajakk. Foto: Anders Jacobsen
Foto: Anders Jacobsen
Å padle nær isfjell er en fantastisk opplevelse som gir enestående nærhet til de flytende kjempene. Likevel er det viktig å være forsiktig da isfjellene raskt kan skifte tyngdepunkt og velte. Foto: Vidar Brotnov
Fordelen med kajakkturer er at man kan ha med seg mye proviant. Dermed er det også muligheter for å unne seg et luksusmåltid langt ute i ødemarka. Foto: Anders Jacobsen
Å se på at solen går ned over et av verdens største ødemarksområder gir en helt spesiell indre ro. Foto: Anders Jacobsen
Karalebreen kryper 800 høydemeter ned til Sermiligaqfjorden. Synet av denne breen var helt klart et av turens høydepunkter! Foto: Anders Jacobsen
Natt ved isbreen. Foto: Anders Jacobsen
Ved den nedlagte amerikanske flybasen ved Ikateqfjorden står utstyret ennå på samme måte som det ble forlatt i 1945. Foto: Vidar Brotnov
Å sette seg inn i restene av en gammel Ford midt ute i ødemarka gir et mildt sagt spesielt skue på omgivelsene. Foto: Vidar Brotnov
Kontrasten mellom de rustne oljefatene amerikanerne etterlot seg, og den urørte naturen i bakgrunnen er enorm! Den nedlagte flybasen er et grusomt monument på menneskets uvettige inngrep i naturen. Foto: Vidar Brotnov
Innflyvningen til Kulusuk i klarvær er en fantastisk opplevelse. Foto: Vidar Brotnov
Den lille inuittlandsbyen Kulusuk ligger idyllisk til på flotte sommerdager. Men de strenge vintrene og den harde livsstilen preger befolkningen som bor der. Foto: Vidar Brotnov
Selv om kajakken har mistet sitt tradisjonelle fotfeste blant inuittene, ser det ut til at barna i Kulusuk godt kunne tenke seg å ta seg en tur ut på fjorden. Foto: Anders Jacobsen
Barna i Kulusuk er ikke sjenerte og tok seg gjerne en hvil i de fremmede kajakkene. Foto: Anders Jacobsen
Selv på Grønland kan man finne fantastiske strender, men med en temperatur på ca 2 grader fristet det likevel ikke så mye med en dukkert. Foto: Vidar Brotnov
Møtet med den mektige Knud Rasmussen breen blir ekstra heftig når man nærmer seg den kalvende kjempen med kajakk. Foto: Anders Jacobsen
Foto: Anders Jacobsen
Å padle nær isfjell er en fantastisk opplevelse som gir enestående nærhet til de flytende kjempene. Likevel er det viktig å være forsiktig da isfjellene raskt kan skifte tyngdepunkt og velte. Foto: Vidar Brotnov
Fordelen med kajakkturer er at man kan ha med seg mye proviant. Dermed er det også muligheter for å unne seg et luksusmåltid langt ute i ødemarka. Foto: Anders Jacobsen
Å se på at solen går ned over et av verdens største ødemarksområder gir en helt spesiell indre ro. Foto: Anders Jacobsen
Karalebreen kryper 800 høydemeter ned til Sermiligaqfjorden. Synet av denne breen var helt klart et av turens høydepunkter! Foto: Anders Jacobsen
Natt ved isbreen. Foto: Anders Jacobsen
Ved den nedlagte amerikanske flybasen ved Ikateqfjorden står utstyret ennå på samme måte som det ble forlatt i 1945. Foto: Vidar Brotnov
Å sette seg inn i restene av en gammel Ford midt ute i ødemarka gir et mildt sagt spesielt skue på omgivelsene. Foto: Vidar Brotnov
Kontrasten mellom de rustne oljefatene amerikanerne etterlot seg, og den urørte naturen i bakgrunnen er enorm! Den nedlagte flybasen er et grusomt monument på menneskets uvettige inngrep i naturen. Foto: Vidar Brotnov


Kritthvite strender

Etter å ha pakket kajakkene til randen med alle nødvendigheter bærer det ut på havet. Vi padler relativt stødige havkajakker, men jeg er likevel en smule skeptisk.

- Her er det bare å ta det med ro, vannet holder ikke mer enn et par grader, så det kan bli en kjølig opplevelse å gå rundt, smiler Anders.

Bak smilet ligger det likevel et seriøst budskap. Hvis du går rundt under slike temperaturer vil du ikke ha lang tid på seg før du må opp i kajakken igjen. Vi har derfor fått klar beskjed om å investere ordentlig i padlebekledning med mansjetter både på armer og ben for å være best mulig forbredt på en eventuell kantring.

Etter å ha kommet ut fra bukten Kulusuk ligger i, møter vi storhavet for alvor. Bølgene slår inn fra siden og over dekk på kajakken. Jeg tenker klart for meg selv at dette ikke er noe blivende sted, og padler hva jeg er god for slik at jeg kommer meg inn i beskyttet farvann sammen med resten av gjengen. Med ett stilner vinden helt av. Solgangsbrisen er over og havet legger seg flatt under årene våre, vi surfer på lange havdønninger.

Etter tre timers padling kommer vi frem til en kritthvit sandstrand med en gammel fangstbu. Her slår vi leir, og nyter en fantastisk solnedgang i total stillhet ved foten av mektige tinder. Denne vedvarende stillheten skulle vise seg å være noe av det mest unike på Grønland, som er et perfekt reisemål for den som virkelig vil finne roen. Det var ikke vanskelig å være enige om at dette var en av de flotteste kveldene vi hadde opplevd ute i naturen.

Havets kjemper

En padledag på Grønland er normalt plaget av lite hastverk og mas. Hvis du er så heldig at sola skinner, noe vi ofte var på turen, vil du automatisk bli vekket av god varme i teltet i åttetiden. Likevel er vi sjelden i kajakkene før rundt klokken ti fordi pakking og forberedelser tar sin tid. Etter hvert som vi kommer inn i de dype fjordene får vi også rikelig av muligheter til å se havets kjemper i form av isfjell som driver sakte med strømmen. Disse kolossene kan bli opp mot 40-50 meter høye og virke utrolig innbydende å padle inntil for en nysgjerrig padler. Smeltingen fra isfjellene høres nesten som små bekker ned i havet, noe som minner oss på at denne giganten fort kan skifte tyngdepunkt. Dette kan skje raskt, og mangfoldige tonn risikerer å komme mot deg eller skape et dødelig dragsug i sin omkrets. Vi padler derfor med god avstand til kolossene.

Fra kajakken får vi også muligheten til å se både hval og sel på et usedvanlig nært hold. Naturopplevelsene er så mange og flotte at vi nesten har problemer med å trekke ut noen definerte høydepunkter på kveldene etter at vi har slått leir.

Sterke kontraster

Etter å ha hamstret nødvendige forsyninger i den lille bosetningen Kungmiut, padler vi inn i den trange Torssukatak-fjorden som leder inn til en passasje det kun går an å padle når det er tidevann. I perioden før grunnen fylles opp, dannes det ganske sterke strømmer i de smaleste partiene, noe som gjør at padlingen går unna som en lek. Ganske annerledes enn i de vide fjordene vi har padlet tidligere på turen, men desto mer moro. På andre siden av passasjen blir vi møtt av irrgrønt vann fra de mange isbreene i området og naturopplevelsen kan neppe beskrives med ord. Derfor blir kontrastene store da vi plutselig får øye på en enorm ansamling av rustne oljefat som befinner seg midt i ødemarka.

- Dette er et absurd skue, utbryter Anders.

Han forteller at det vi kan skimte langt fremme er restene etter den nedlagte amerikanske flybasen ”Bluie East 2” som ble anlagt under den andre verdenskrig for å sikre strategisk viktige områder mot tyskerne.

Selv om amerikanerne fryktet at tyske ubåter også ville flytte fokus mot Grønland, viste det seg med tiden at soldatene som ble utplassert her kom omtrent så langt fra den andre verdenskrig som det var mulig å komme. 4000 unge menn samlet i et av verdens mest isolerte områder førte til stor hjemlengsel. Da amerikanerne fikk beskjeden om å forflytte seg til Stillehavet etter at krigen var over i Europa, forlot de ”Bluie East 2” bokstavelig talt på dagen.

Beltevogner krasjet i hverandre og forlatte biler på flystripa forteller om en forholdsvis vill avskjed. Beretninger forteller også om at over 100 kasser med dynamitt ble detonert på avreisedagen i det som muligens er Grønlands største fyrverkeri noensinne. Tilbake lå det dessverre flere tusen fat med olje som med årene lakk ut i det skjøre økosystemet. I dag er restene av flybasen et mindre pent monument på hva menneskelige inngrep kan gjøre med naturen.

Ekte natur

Vi bestemmer oss for å sette kursen videre inn i Sermiligaq-fjorden, inn mot breen som er oppkalt etter Knud Rasmussen.

Rasmussen er en av Grønlands største helter. På Begynnelsen av 1900-tallet reiste han rundt og kartla Grønland både kulturelt og geografisk. Hans arbeid var sterkt medvirkende til at øya ble endelig tildelt Danmark og ikke Norge ved Haag-domstolen i 1933. Med tanke på de områder han har fått oppkalt etter seg, er det liten tvil om at Knud Rasmussen ville vært stolt.

Vi slår leir på hva som må være det flotteste stedet jeg noen gang har sett. Ned i det krystallklare vannet stuper det fire bretunger rundt oss, med Knud Rasmussen og Karalebreen som de to mektigste. I bakgrunnen reiser det seg en rekke mektige fjell med den karakteristiske Rydterknægten som et ubestridt høydepunkt. Her inne er det ikke en lyd å høre bortsett fra mektige drønn når breene kalver med jevne mellomrom.

Den naturlige skjønnheten er så sterk at vi med motvilje padler ut fjorden til utposten Sermiigaq der vi skal bli plukket opp med båt.

På mange måter føles det som om vi i løpet av de ti siste dagene har padlet rundt i et landskap som du kun ser på postkort og nasjonalromantiske malerier. Men det er ikke virkelighetsfjernt. Det er virkelig og ekte urørt natur. Det er Grønland.



Fakta om Grønland:

  • Grønland er verdens største øy med et areal på 2 166 086 km², hvorav 410 449 km² er isfritt.
  • Cirka 81 prosent av øya dekket av is.
  • Hovedstaden er Godthåb.
  • Er en del av Danmark, men har hatt hjemmestyre siden 1. januar 1979.
  • Grønlands offisielle navn er Kalaallit Nunaat som betyr grønlendernes land.
  • Arealet er 50 ganger større enn ”moderlandet”, Danmark.
  • Befolkningen, som er på ca 55 000, befinner seg for det meste kun på vestkysten.
  • Fra og med rundt år 1000 kom norrøne innflyttere fra Norge og Island til Grønland, ledet av Eirik Raude. Disse bosetningene døde imidlertid ut på 1400-tallet.
  • Det er usikkert når inuittene innvandret fra Canada, men arkeologiske funn tyder på at dette skjedde etter at den norrøne bosetningen slo seg ned.
  • På Grønland spiller fortsatt naturalhusholdningen en stor rolle, men klimaendringene gjør det stadig vanskeligere blant annet å drive jakt på sel og isbjørn.
  • Ved siden av økonomiske overføringer fra Danmark, er Grønlands økonomi i dag avhengig av fiske og fiskeeksport med rekefangst som største inntektskilde.
  • Turismen, med fokus på overnatting, opplevelsesturer og naturopplevelser er en stadig voksende sektor.

Kilder: www.wikipedia.org, www.caplex.no

For mer informasjon om padleturer på Grønland, se Summits eller Hvitserk.