På fotballtrening med brassene

Lørdagen har vart nesten 11 timer. Den gule kula ruver midt på den blå himmelen. Lufta er god for minst tretti grader. Mange har søkt tilflukt i bølgene. Men brasillianere møtes mellom høyhus og trafikk for å spille idretten de behersker best i verden: fotball.

Vår kjentmann i Rio, Renato Alves Pasquantonio. Foto: Sindre Storvoll Foto: Sindre Storvoll Vis mer


- Vi bruker dette som en anledning til å komme sammen og holde kontakten, forklarer Renato Alves Pasquantonio (22).

- Men dette er selvsagt også inspirert av vår lidenskap for fotball. Vi behøver å
spille og snakke om fotball hele tiden, legger han til.

Fjorten brasilianere og en nordmann fordelt på tre lag. De lokale spillerne er svært så imøtekommende for en ikke-portugisisksnakkende, europeisk spiller. Fotball har heldigvis et universelt språk, og språkbarrieren forhindrer ikke spillet. Pasningene er kjappe, skuddene harde og språkføringen portugisisk og full av krasse ytringer.

Renato med venner leier "fotballburet" to timer hver uke. Eieren er intet kommersielt pengesluk, men et fattig nabolag. "Betalingen" er mat med lang holdbarhetsdato, for å holde samfunnets trengende i gang.

- Dette er ren veldedighet, forklarer 22-åringen.

Banen er omgitt av høye metallgjerder og har nettak fem-seks meter over bakken. Det nedslitte kunstgresset har flere hull og bretter. Hver banehalvdel er ikke større enn femten bowlingbaner i bredden. Men intensiteten kan lignes med den på Maracanã.

Fotballtrening med nettkjenning. Foto: Sindre Storvoll Vis mer


Kampen mellom de gule og de sorte er jevn. Sola steker, tempoet er høyt og spillerne innenfor vestene drypper av svette. Når André handser for tredje gang, stiger temperaturen på banen ytterligere. Henrique faller på ballen og det blir full krangel om hvorvidt det var straffe. I slike situasjoner minner gemyttene lite om samba, og mer om italiensk irritert kroppsspråk. Det blir straffe.

To timer har rent unna, og nye lokale helter har reservert kunstgresset. De ferdige spillerne går velfortjent ned for telling og svelger unna vann og cola. "Paul Joe" er den eneste som spiller for en klubb. Resten gjør det bare for gøy. Fabiano (24) er tannlege, springer maraton og har de frekkeste fintene på løkka.

- Hvorfor ikke klubb?
- Det er langt unna, svarer Fabiano.
- Enn hvis klubben hadde ligget i nærheten ?
- Nei… sannsynligvis ikke. Jeg liker det slik, sier han, trekker på smilebåndet og skåler med Danilo.

Maracanã: Den største for de beste

I Pelés fotspor på Maracanã stadion. Foto: Sindre Storvoll Vis mer



Besøk verdens største fotballstadion, storslått arkitektur, et sportshistorisk sentrum, et kulturelt knutepunkt eller rett og slett en skrytehistorie til fotballgale frender hjemme i Norge.

- Selv femti år etter innvielsen, forblir Maracenã stadion en av hovedsymbolene for
Rio, skriver guvernør for staten Rio de Janerio, Roshina Garothinho, i stadionets informasjonsblekke.

For maksimal nytelse, er en faktisk kamp, konsert eller annen stor begivenhet selvsagt å foretrekke, men folk har besøkt storheter som Colosseum i mange hundreår uten minneverdig, live action.

- Bare superlativer

- Alt hva stadion angår er superlativer, skriver sjefssekretær for turisme i Brasil, Sergio Ricardo Martines de Almeida.

Av ikke-fotballbegivenheter har stadionet huset religiøse møter med pave John Paul 2 og den amerikanske evangelisten Billy Graham. På den musikalske fronten er Madonna, Frank Sinatra, Paul McCartny, Sting, Rolling Stones og norske A-ha noen av stemmene som har runget fra høyttalerne. Sistnevnte trakk 194.000 tilskuere til konserten i 1991 som i flere år var verdensrekord i Guinness hva konsertpublikum angår. Dette er svært nært rekorden på to hundre tusen (minus 46) i VM-finalen i 1950. Men etter det ble påbudt med seter til alle, falt kapasiteten i 1998 til 70.000 for alle aktiviteter der publikum ikke har tilgang til selve banen.

15.000 lyspærer

Selv om fotballbanens hvite, rette streker (110 x 75 meter) ikke overskrider FIFAs mål, var Marcacanã en gang det største stadionet verden kjente til. Hele anlegget dekker over 300.000 kvadratmeter. En kalkulasjon antyder at åtte millioner arbeidstimer ble lagt ned gjennom de 22 månedene stadionet ble konstruert. Frem mot fullføring før verdensmesterskapet i 1950, ble 500.000 sekker sement og over 134 millioner kubikkmeter jord brakt til åstedet. En annen kuriositet er at poengtavlen alene har 15.000 lyspærer.

>> Verdens høyeste Kristus

>> Omringet av strender

>> ... og så mye mer!

>> SE RIO I BILDER