Oppdag verdens nest største korallrev

Fattigdom i hovedstaden - paradis ved korallrevet. Les om en reise i Belize. Tekst og bilder: Inger-Lise Garli

Oppdag verdens nest største korallrev

  1. Bilder fra Belize


Velkommen til en helt annen verden! Belize! Vel, - det er ikke helt slik, men nesten. Belize overrasker. Hvem skulle tro at et land som ligger klemt inn mellom Mexico, Guatemala og Honduras kunne være så forskjellig fra dem alle? Så veldig engelsk, karibisk, svart og religiøst. Og hvem skulle tro at midt oppe i de religiøses Belize City finnes skruppelløse kriminelle som ikke sparer seg for å slå ned og rane turister?

>> Se bildene fra Belize

Farlig og trygt

Henry – en kunnskapsrik mann med lite penger: Han forteller at Norge er det landet i verden med høyest andel lesedyktige mennesker. Her poserer han med en bok han ble usedvanlig takknemlig for å få. Foto: Inger-Lise Garli Vis mer


Slik er Belize. Men frykt ikke. Du kan lese videre. Til og med reise dit. Det er nemlig ganske mange trygge steder i Belize også. Tar du båten en time ut til Caye Caulker for eksempel, kan du se verdens nest største korallrev. Og nyte en sorgløs tilværelse på et sted som kan virke som et paradis.

Slik opplevde hverfall vi det. Jeg og Alan. Alan fra Los Angeles ble min venn på bussen fra Mexico til Belize, og fortsatte å være det siden. Det var veldig praktisk med en ny venn akkurat da vi ankom Belize City, mens mørket falt på. Og veldig hyggelig. Når vi var to kunne vi trygt vandre rundt i gatene helt til klokka ni – tidspunktet man bør være inne for å unngå problemer.

Belize City ble for oss en fin og spennede opplevelse. Men Caye Caulker enda bedre:

Ut i saltet

Etter en natt på et rimelig pensjonat i Belize City, og en påfølgende dag vandrende rundt i byens gater, kjøper vi billetter med en rask speedbåt som tar oss med ut på havet. Solen skinner og vinden blåser i håret når vi kjører avgårde. Det er mange øyer langs kysten. Små og store. Caye Caulker er bare en av dem. Noen er så små at det ikke bor noen der. Eller de er så tettvokste med mangrovetrær at en knapt kunne ha rørt seg på dem. Andre har store hus. Det er nesten ingen folk der. De store husene står tomme og venter på at de rike eierne skal komme på ferie.

Atter andre øyer tar i mot turister som oss. Caye Caulker er en av dem.

Caye Caulker

Vi kan tydelig se at orkaner har herjet på øya tidligere. Selv om vi er heldige med været, er det ikke bare solskinnsdager i dette området. I oktober og november er det mye uvær. Noen ganger så voldsomt at liv går tapt og hus blir revet opp. På toppen av den smale og langstrakte øya har en gangvei av betong blir revet opp, vridd og havnet under vannet. Ikke nok med det. Øya har blitt delt i to av en kraftig skypumpe. Nå må man svømme omtrent 20 meter for å komme over til den delen som etter at skypumpen var der, har blitt en egen liten øy. ”The Split” - eller Splitten på norsk.

Et par norske jenter har reist fra Rio i Brasil og hele veien opp hit. Og det er her de liker seg best. Vi kan godt ta det med ro. Vel vitende om at vi antagelig har truffet blink med valg av sted. Spesielt nå som solen skinner og det bare er å ta på seg dykkemaske og snorkel og kaste seg ut i vannet foran splitten, og se hva som befinner seg under vannet der.

Dyriske syn

Utenfor Caye Culker er det masse rokker. Her holder en lokal "snorkleturguide" opp en rokke. Rokken er ikke tam, men vannet er grunt og et er ikke så vanskelig å få tak i dem. Foto: Inger-Lise Garli Vis mer


Store rokker glir forbi i vannet foran solbaderne som har lagt seg til på restene av det som tidligere var gangveien i betong. Jeg beveger meg litt videre. Fisk i alle regnbuens farger svømmer rundt meg. Og noe jeg aldri har sett før: På bunnen av vannet, oppi det som tidligere også var en del av gangveien, er det noe som likner en krysning av frosk og fisk. Dette skulle Darwin ha sett! Eller kanskje det var det han gjorde? Det er to av dem, og det virker som om de ikke kan svømme. Som om de bare lever der på bunnen. Med en litt upraktisk fiske-froskekropp, og to små finner som skal være noe som likner på armer og som kanskje kan utvikle seg til det etterhvert? Hm ...

>> Se bildene fra Belize

Tradisjonelle religiøse

Alan svømmer over splitten. Han er sulten og har sett et skilt om at hvis han svømmer over og følger enda flere skilt, skal det vere en kafé der man kan spise lunsj. Alan legger i vei, og finner etterhvert et hus. Miss Claudette er hjemme, men kafeen er ikke åpen lenger. Hun lager lunsj til ham likevel. Alan blir mett mens han snakker med Claudette. Claudette er medlem av Jehovas Vitner. Hun er aktiv religiøs som så mange andre mennesker i Belize.

Spesielle antrekk gjør det lett å kjenne igjen The Menenites. Foto: Inger-Lise Garli Vis mer


Et av de mest spesielle innslagene blandt religiøse belizere er The Menenites. Hvite folk fra Belize. Opprinnelig utvandrere fra Tyskland og Nederland. De kom over på attenhundretallet, og skiller seg ut fra den øvrige hovedsaklige svarte befolkningen - ikke bare med sin lyse hud, men også klesdrakten som er akkurat slik den var dengang. Mennene har gjerne langt skjegg, rutete skjorter, svarte bukser med bukseseler og stråhatt. Kvinnene går i lange kjoler med sjal og hatt. Det er mange av dem, og det er underlig å høre dem snakke belize-engelsk. En variant av engelsk som likner litt på den måten de snakker på Jamaica. Det blir som å høre amish-amerikanere snakke som Bob Marley. Det stemmer på en måte ikke helt. Men her gjør det altså det.

Nammmm ...

Om ettermiddagene kommer noen folk og selger varme hjemmebakte kaker. Vi prøver sjokolade- og kokoskake. Mmmmmm ...

Andre ting vi bare må ha på Caye Caulker er hummer. Det er så billig og det er så godt. Vi spiser hummer i smør- og hvitløkssaus. Og grillet hummer med chili. Sistnevnte blir vinneren. Ellers er det nok av annen mat å kose seg med. Vi trenger ikke være sultne.

Natteliv

En liten båtbrygge på Caye Culker. Foto: Inger-Lise Garli Vis mer


En lokal kunstner har stilt ut bilder som forbipasserende kan se på. Diverse steder frister med snorkleturer ut til revene. Det er kafeer, utesteder og et visst natteliv for de som ønsker det. Roen senker seg riktignok over øya i ti-tiden om kvelden. De aller fleste ser ut til å nyte dagene mer enn nettene.

Krabbene er derimot oppe. I skumringen lager de et svare leven i buskene og inni røttene på mangrovetrærne på nedsiden av øya. Det er nå de kravler rundt - og håper at ingen ser dem. Men vi kan høre dem på lang avstand. Det knitrer og knatrer, og man kan lure på hva de holder på med?

Stjernene er oppe. Månen lyser, og vi og vi føler at vi er en del av evigheten slik vi føler det hver kveld her. Gatene ligger stille. Få mennesker er ute. Vi sovner igjen, og håper på en vakker dag i morgen også.

>> Se bildene fra Belize

På nett: Caye Caulker

Denne saken ble første gang publisert i januar 2007.

Flere reisegodbiter