Nimbin - Australias fristad

I en liten landsby på østkysten av Australia rocker fortsatt 60-tallet. Campingbusser, langt hår, fri kjærlighet og marihuana. - Bli med til Nimbin, Australias fristad.

Nimbin - Australias fristad

  1. Bildespesial Nimbin


- En gang i tiden ledet alle veier til Rom, nå går de alle til Nimbin.

Han ser bestemt på meg med sine lyseblå slørete øyne, den gamle hippien, der han sitter godt tilbakelent og nyter ettermiddagssolen. Han ser ut som en fast del av inventaret på terrassen til den falleferdige lille kunst- og tekstilforretningen. Den tobakkskremerte stemmen hans er like tørr som det knirkende tregulvet under stolen han sitter på.
Med en flaske Cascade øl i hånden og en "rullings" av marihuana i munnviken, hilser han med vissen latter på noen tilfeldig forbipasserende.

- Du må bare huske å ikke spise når du er i fantasiland, da blir du her for alltid... slik som jeg gjorde. Han nikker anerkjennende og smiler et lurt smil, før han tar et ekstra godt trekk av jointen sin.

Jeg har nettopp truffet Samuel, en av dem som stolt var med på å starte det som nå betraktes som Australias "alternative hovedstad". Nimbin heter stedet, og ligger i naturskjønne omgivelser i den nordøstlige delen av delstaten New South Wales. Stedet pleide fra gammelt av å være en liten landsby basert på kvegdrift og melkeproduksjon. Dette forandret seg drastisk på begynnelsen av 70-tallet.

Samuel nyter morningsen' med en kald øl. Vis mer


Røykfylt historie
På grunn av nedgang i det australske landbruket, begynte det lille stedet å bli fraflyttet etter andre verdenskrig. Nimbin var på vei til å bli en spøkelsesby, da en gruppe ungdommer i 1973 bestemte seg for å arrangere en flower power-festival der. Festivalen var inspirert av den fremadstormende Aquariusgruppen, en av 70-tallets store hippibevegelser.

Det dampes like herlig selv om politiet patruljerer med narkotikahund. Vis mer

Den historiske festen førte til at flere av deltakerne i etterkant bosatte seg i området. De kjøpte opp fraflyttede eiendommer og land for en slikk og ingenting, og startet et alternativt samfunn. I dag er det flere tusen frisinnede sjeler som er tilknyttet den noe spesielle landsbyen. De fleste har dannet små grupperinger rundt stedet, hvor de baserer seg på økologisk jordbruk, klær laget av hemp, turisme og ikke minst dyrking av alternativ medis... det de fleste av oss utenforstående vil kalle dop. Noe som også har ført til at festivalen aldri stopper for mange av innbyggerne.


Lukten av lavendelolje og cannabis er det første som slår deg når du entrer Nimbins’ lille hovedgate. Marihuana og hasj er strengt forbudte stoffer i Australia akkurat som i Norge, og besittelse og bruk kan føre til bøter og strenge fengselsstraffer. Dette gjelder også i Nimbin. Politiet har allikevel innsett at det er vanskelig å regulere 2.000 sjeler i fri flyt, og utenom jevnlige skremselsvisitter, er det lite som stopper den travle handelen. Det er vel heller ingen tilfeldighet at Nimbin aldri blir nevnt i australske turistbrosjyrer.

- Nimbin er som en siste utpost og grenseby, akkurat som i det ville vesten, sier Helen Rodriguez.

Hun står i bakrommet på Nimbin Museum og maler et fargefylt skilt som skal pryde lokalhistoriens fasade. Helen var med på å starte museet som nå er en av hovedattraksjonene for turistene som finner frem til landsbyen. Inngangen er preget av en gammel folkevognbuss, og du blir oppfordret til å legge to australske dollar i kassen når du går inn.

- Museet har alltid blitt kalt Nimbin Museum, men det pleide å være en gammel skraphandel.

- Vi hippier samler gjerne på mye rart, og etter hvert hadde vi byttet til oss unike ting fra hele verden. Ting som representerer kulturen vår helt fra starten av. Folk pleide å spørre oss om tingene hele tiden, så vi bestemte oss for å lage et museum ut av skraphandelen. Et museum som gir et bilde av hvorfor noen av oss valgte å gå en annen vei, forteller Helen.

Og når du går rundt i de forskjellige rommene, vil du finne de mest snodige ting. Gjennomgangstemaet er allikevel ganske åpnbart – fri kjærlighet, fred på jorden og krav om en mildere røykelov. Alle innbyggerne har allikevel ikke samme tankene rundt fristadens åpenhet til narkotika.

Helen Rodriguez ønsker velkommen til Nimbin Museum Vis mer


- Dette er min måte å kjempe mot narkotika, ved å hjelpe til her i museet. Jeg er imot alt gatesalg av cannabis, og vil at barna skal gå på skolen istedenfor å selge marihuana til forbipasserende. Det å bruke ”herbal remedy” er en stor del kulturen vår, men den er også så mye annet enn akkurat det. Gatesalget skaper mange krangler blant innbyggerne her på grunn av pengene i handelen. Det å gro hjemme til eget bruk derimot, det syntes jeg skal være opp til hver enkelt. Jeg håper museet kan gi penger til samfunnet vårt, og gi ressurser til å skape flere tilbud for de unge så de slipper å selge dop, sier hun.

>>Se bildene fra hippienes landsby her...

Fysen ambassadør
Litt lengre nede i den travle hovedgaten, blir jeg introdusert for den lokale Hemp Ambassadens overhode. Ambassadør John er tekkelig ikledd et par jeans som ikke har sett såpe på noen uker - og det er det hele. Med en finger strategisk plassert i sitt store aborginske nesebor, rekker han den andre hånden ut til formell velkomst. Jeg trykker den ettertrykkelig fort fort, og før jeg får sagt så veldig mye, unnskylder han seg med at han har "munchies". Det vi si at du er fysen på noe godt å spise, noe som visstnok er bivirkningen etter en god joint. Møtet blir like fort avlyst som det ble arrangert, når en kompis kommer ruslende nedover gaten med en inntullet avis full av fish and chips.

Vis mer


Taxi til fots
Røyken rekker sjelden å legge seg i ”The Hemp Bar”. Eier og bartender Sam Bernard myser over brilleryggen når han ser mitt ukjente fjes stikker inn gjennom de raslende treperlene som utgjør inngangsdøren. Han demper Neil Young og ”keep on rocking in a free world”, før han skrur på smilet.

- Come in, come in, sier han med en sterk fransk aksent. – Smoke or not, here everybody is welcome.

Han forteller åpenhjertig om sin emigrasjon fra Paris til Nimbin for over 20 år siden. Noe han ikke har angret en dag på siden. Han spør også om jeg liker den nye skiltet over inngangsdøren.

- Ja såklart, sier jeg. Det var jo vanskelig å ikke legge merke til den halvmeter lange jointen som prydet entreen.

Jeg setter meg ned sammen med de to stamgjestene Fransis og George. Den noe slørete samtalen om liberalisering av samfunnets goder, går stort sett i monolog fra Fransis da plutselig en gutt kommer løpende inn døren.

- Taxi, taxi… roper gutten.

Diskusjonsnivået er høyt inne hos Sam. Vis mer


Alle røykeredskaper og ulovlig tobakk blir fort fjernet fra bardisken og plassert på rutinerte gjemmesteder. Under setet av barstolen, i en sprekk i bardisken – det er åpenbart ikke første gangen dette skjer. Noen få øyeblikk senere kommer et ok, og alle remedier blir hentet frem igjen fra sine gjemmesteder. Ingenting blir sagt, og samtalen fortsetter uanfektet av hva som akkurat hadde skjedd.

Livshistoriene fortsetter, Bob Marley har tatt over høytaleren og George har akkurat fortalt at han en gang var søkkrik på aksjemegling i USA, før han valgte å reise til Australia og Nimbin for å leve det frie livet, da den samme gutten kommer løpende inn igjen.

- Taxi on foot with dog…

Piper, papir og tobakk tar igjen en “houdini”, bare enda raskere denne gangen.
Så passerer to politimenn med en sjefer forbi inngangsdøren. De kikker så vidt inn, før de går videre. Et lettens sukk går igjennom lokalet.

- De har vært hengende i det siste. Det pleide jo ikke å være sånn før, og nå har de begynt å dra med seg bikkjer. Akkurat som det hjelper, de går jo bare i ring stakkars jævler, sier bartenderen med en blanding av oppgitthet og latter i stemmen.

Det skal ikke mye til for å skjønne hva det går i på "The Hemp Bar" Vis mer


Jeg klarer ikke dy meg, og spør om detaljene i det noe uvanlige alarmeringssystemet deres.
Svaret er ganske enkelt. I Nimbin eksisterer det ingen taxier, og av den grunn har politiet fått akkurat dette navnet. Når alarmen om taxi går, betyr det en politibil i anmarsj. ”Taxi on foot” er så klart en gående politimann, og ”taxi on foot with dog” sier seg selv. God grunn til krisemaksimering.

Tvilsom diett
Etter å pent ha avslått å røyke lunsj med de glade guttene, går jeg for å finne noe med litt mer næring i. På pizzasjappen selger de vegetariansk pizza og cookies. Her får du kaker og kaker ”uten cannabis”, og pizza med sjampinjong eller fleinsopp. Jeg føler at det å velge feil på menyen her, kan få store konsekvenser for kjøreturen hjem, og velger derfor å ta lunsj i neste landsby.

På vei tilbake til bilen, går jeg forbi den gamle mannen på terrassen igjen.

- Kom tilbake i mai, da er det festival igjen, og hele verden ender her, roper han og slår ut med armene.

Akkurat som festivalen ikke har vart i 30 år allerede.

>>Se bildene fra hippienes landsby her...

Flere hippisteder:
Hippiparty i Goa
Udødlige Christiania

Mer fra Australia:
Australias beste strender
Queensland - naturens dronning
Cairns - tropisk partyland