Med hundespann i bjørneland

Fartsfylt slederace eller komfort svøpt i lune reinsdyrskinn - hundekjøring i det russiske grenseland får munnvikene til å skumme.


Om ikke dine egne kjaker skummer av entusiasme, vil helt sikkert brorparten av sledefølget flekke tenner og være minst like mye på hugget.

- De holder bjørnene borte fra hundegården, forklarer Trine Beddari Vis mer


Vi befinner oss 69° nord og 30° øst i den naturville Pasvikdalen. Her vandrer bjørnene fritt, sauene blir kalt "bamsemums" og myggen er så stor at den blir skutt med hagle for så å bli solgt som barkrakker. Det får vi i hvert fall forklart av vår humørfylte bussjåfør på vei innover fra Kirkenes by.

Bjørnevakt

Trine Beddari driver Taiga Naturopplevelser, og skal ta oss med på sledetur bak noen av sine 40 elleville alaskahuskyer. Hun står og venter med to store pyrineerhunder på tunet sitt i Pasvikdalens indre når vi ankommer.

- Jeg har disse to som vakthunder. Rett som det er reker bamsefar rundt husene her, så det er nødvendig med dem for å leve i takt med naturen, sier hun.

De hvite kjempene minner i seg selv litt om isbjørnungdom der de holder vakt. Med en vekt på rundt 60 kilo, og da neppe medregnet den tykke pelsen, er de likevel ganske rolige i forhold til resten av hundegården.

Det blir fort høylytt når alle vil på tur. Vis mer


Rett nedenfor huset til Trine ligger et lite boligfelt av hundehus. Da det oppfattes at sleden skal spennes for, går det fort fra å være et stille nabolag, til et ustoppelig husbråk fra alle kanter.
Seks og seks hunder blir spent foran hver slede, før vi får forklart hvordan du manøvrerer hundesleden gjennom Finnmarks vinterskoger.

Fartsmonstre på fire


- Alle hundene elsker å trekke, sier Wieteke Hermeling mens hun skiller et internt slagsmål mellom to hissigpropper i det ene hundespannet.

Wieteke er en av Trine sine guider og hjelpende hånd. For to år siden valgte hun å skifte adresse fra Holland til det øde Pasvik på grunn av sin store kjærlighet til hunder og sledekjøring.

- Du må passe på å holde bremsepedalen ned til enhver tid når du står stille, ellers forsvinner hundene av gårde med sleden på egenhånd og du sitter igjen på rumpa, smiler hun og setter på plass slåsskjempene med en bestemt hånd.

Vi får tilbud om å sitte komfortabelt og tildekket av varme reinsdyrskinn, eller å styre hele kalaset på egenhånd. Siden vår sledetid er begrenset, velger jeg å hoppe rett i rollen som hundesjåfør.

På vei ut i Pasvikdalen. Vis mer


Infernoet av 40 hylende huskyer forvandles fort til et stille sus av sledemeier over Pasviks tørre nysnø. Min hollandske guide forklarer at et lite rop er gasspedalen, men jeg finner raskt ut at det å fjerne beinet fra bremsen er nok til å akselerere kortesjen ut av kontroll.
Med litt hjelp og noen rop fra min hundeelskende guide, blir likevel bikkjer og spann fort brakt tilbake under kontroll.

Så er det bare å nyte turen i grenselandets solnedgang. Raskt eller rolig, jeg bestemmer meg fort for å sette av mer tid til hundegalopp neste gang jeg reiser til bjørneland. Finnmarksløpet derimot, det tror jeg ligger noen år frem i tid.

>> BILDESPESIAL: Hundetur i bjørneland

>> Her kan du dra på hundesledetur