Her er alle eventyrerne som dro av gårde til den øde øya. Mayliss Blix sitter som nummer tre fra høyre. Foto: Mayliss Blix
Her er alle eventyrerne som dro av gårde til den øde øya. Mayliss Blix sitter som nummer tre fra høyre. Foto: Mayliss BlixVis mer

Mayliss er tilbake fra den øde øya

Spiste firfirsler og maur for å overleve.

- Det første vi gjorde da vi kom tilbake til hovedøya var å gå rett til Thai Pancake House, hvor vi kjøpte sjokolademilkshake og pannekaker med banan og peanøttsmør. Vi gikk ikke engang innom hotellet først, men kom så skitne og slitne vi var. Vi hadde ikke engang penger til å kjøpe maten så vi måtte låne av journalisten som hentet oss på øya, forteller Mayliss Blix (34) til DinSide.

Mayliss Blix er en av deltakere som var med på prosjektet Life To The Limit hvor ti frivillige deltakere skulle tilbringe en måned på en øde øy i Thailand. DinSide skrev om eventyret som ventet henne tidligere i år.

Ideen kom fra venninnen til Mayliss, Huenu Solsona, som alltid hadde hatt en ønske om å gjøre noe slikt, men ikke ville gjøre det med et kamerateam tilstede. Derfor organiserte hun en ekspedisjon på egen hånd, og skaffet deltakere blant annet ved hjelp av Facebook. Der fant hun personer som var interessert i å prøve seg som øyboere på en øde øy i en måned.

Fra 1. april til 1. mai skulle deltakerne bli møtt med utfordringer som å fange mat og holde ut med den voldsomme tropiske varmen. I tillegg fantes det bare én kilde til ferskvann på øya. Dette ville altså ikke bli noen ferietur.

Dette var all risen Huenu og Mayliss delte hver dag i 25 dager. Foto: Mayliss Blix Vis mer


- Umettelig i tre uker

Etter at de kom tilbake til hovedøya var det bare én ting som sto i hodet på Mayliss og Huenu. De hadde sittet i 25 dager på en øde strand og snakket om det, tenkt på det og kjent magen rumle. Flere ganger hadde de gått med vann i munnen i flere dager, og nå nærmet det seg endelig. Nemlig mat. Kort tid etter fulgte en dusj med ordentlig såpe og shampo. De neste dagene som fulgte var Mayliss helt umettelig og spiste alt hun kom over.

- Jeg spiste og spiste, men ble aldri mett. I tillegg var det bare usunn mat jeg ville ha, som potetgull, sjokolade og iskrem. Jeg kunne ofte gå ned i resepsjonen midt på natten for å få noe mat eller godteri. Jeg gikk rundt med en pose med sjokolade og potetchips en uke etterpå så jeg hele tiden hadde tilgang til slik mat. Også da jeg kom hjem var jeg umettelig. Det er først nå - etter tre uker - at jeg klarer å begrense meg, sier hun.

Ned åtte kilo på én måned

Det kan kanskje høres ekstremt ut for en utenforstående at hun hadde et behov for å ha med seg en bærepose med mat overalt hvor hun ferdes i dagene etter hun hadde kommet tilbake. Men med utfordringene Mayliss og de andre ni møtte på øya når det kom til mangelen av mat, er det kanskje ikke så rart allikevel.

- I perioden jeg var der gikk jeg ned åtte kilo. Egentlig hadde jeg ikke tenkt til å ha med meg noe mat, men Huenu kom inn til meg klokken ti dagen før vi skulle reise og spurte om jeg ville ha litt av risen hun hadde igjen. Jeg fikk presset det ned i den lille sekken min. Jeg og Huenu delte det vi hadde av ris mens vi var der - det ga oss tre spiseskjeer hver dag. Risen kokte vi i en suppe av saltvann og ferskvann for at det skulle virke som mer mat, selv om det egentlig bare var vann og ris, sier hun.

Deltakerne hadde lov til å ha med seg på øya en femliterssekk som de kunne fylle opp med hva de ville. Dette var ved siden av enkelte andre nødvendige ting som hengekøyer, myggnetting og garn til å fange fisk. Sekken kunne fylles med mat, men de fleste prioriterte andre ting som gjorde at de ikke på noen måte kunne bli kresne i matveien.

Maja klarte å fange en firfisle med samekniven sin. Foto: Mayliss Blix Vis mer


Spiste firfirsler og flyvemaur

- Vi spiste blant annet firfirsler, små østers, palmehjerter, eremittkrabber og flyvemaur som klekket når det regnet kraftig. Det vi spiste mest av var korallfisk som vi fanget ved hjelp av fiskenettene vi hadde. Men det ble en del prioritering på øya, for det tok mye energi å fange fisk på den måten. Jeg tror enkelte ganger at vi brukte mer energi på å fange fiske enn det vi faktisk fikk av å spise den, sier Mayliss.

Liten hvitløk, stor glede

De ti som bodde på øya var desperate etter å finne mat hele tiden. Og utfordringen var ikke bare å finne den, men også vite hva som var giftig og ikke. Testene for å finne ut av dette kunne ta lang tid, så de trålet ofte vannkanten i håp om å finne noe mat som ble ført inn med tidevannet. Og det hendte de fant noe som kunne berike måltidene litt.

Her er korallfisken deltakerne som oftest spiste. Den er egentlig fredet, men de hadde fått tillatelse til å fange den. Foto: Mayliss Blix Vis mer



- En av de første dagene fant jeg en hvitløk. Den delte vi, og hadde i vannet vi kokte fisken i. Det var en stor glede at maten fikk en litt annen smak. Ellers fant vi også fem–seks kokosnøtter som ga oss en del energi. Ellers så husker jeg at jeg fant en mentol-stick, som er en slags nesespray som selges i Asia. Jeg trodde først det var en tampong, allikevel plukket jeg den opp. Den koste jeg meg med i tre dager, og delte med de andre. Det ga meg en voldsom glede de tre dagene. En persons søppel kan faktisk være gull for en annen, sier hun.

Mayliss forteller at mangelen på mat noen ganger kunne skape en litt dempet stemning i gruppen. Det var også enkelte som hadde med seg mindre mat enn andre, hvilket førte til at gruppen ble litt delt. En av deltakerne, Jo, hadde mest mat av alle.

- Hver gang han spiste fulgte jeg nøye med. Det var mange ganger jeg spurte om jeg skulle vaske bollen for han, bare for å skrape ut de siste riskornene som satt igjen på tallerkenen. Det virker kanskje litt patetisk, men det var verdt det, forteller hun.

Her spiser Mayliss dagens måltid. Foto: Mayliss Blix Vis mer


Ville ha pakket annerledes

Før reisen hadde Mayliss tenkte nøye over hva hun skulle ha med seg i den fem liter store sekken. Blant annet skulle hun ha med seg en lommekniv, hodelykt, tannbørste, solkrem, myggnetting, filtreringstabletter, ørepropper og underholdning. Men når hun nå tenker tilbake etter turen, innrømmer hun at hun ville pakket sekken litt annerledes.

- Jeg ville absolutt hatt med meg mer ris - helt klart. Jeg hadde heller ikke trengt to bikiniunderdeler, for de passet ganske dårlig etter en uke uansett. Så jeg brukte bare den ene resten av oppholdet. Ellers hadde jeg ikke trengt myggbånd ettersom myggen ikke bet på meg, men det kunne jeg ikke vite på forhånd. Noe jeg er veldig glad for at jeg tok med meg er sarongen min. Den kunne jeg bruke til alt; pute, teppe eller til å sitte på i sanden. Det var den lille luksusen jeg hadde. Ellers kom samekniven min godt med. Den brukte vi til alt fra å kappe trær til å fange firfisler, sier Blix.

Innpåslitne rotter og edderkopper

Ved siden av matmangelen var det andre utfordringer som møtte de som var på øya. Blant annet dyrelivet. Spesielt rottene gjorde mye ut av seg, og de kunne ofte høre dem rundt seg på kveldene da de satt ved bålet. De visste at de var der, men hadde ikke mulighet til å se dem siden det var så mørkt.

- De laget et voldsomt leven på kvelden, som det var vanskelig å få sove til. I tillegg sov jeg på stranden, siden jeg ikke taklet å sove i hengekøyene som de andre gjorde. Det var ganske ubehaglig da jeg hørte rottene romstere rundt meg, og kjente edderkoppene krabbe over meg, sier hun.

Slik sov Maja i litt under 25 dager blant rotter og edderkopper. Foto: Mayliss Blix Vis mer


I tillegg var det en del giftige dyr på øya som kunne skremme deltakerne til tider. Ett av dyrene som skapte ubehagelige episoder, var skorpioner.

- Huenu tråkket på en under oppholdet. Den var riktignok ikke blant de giftige, men du blir allikevel ganske skremt når du tråkker på en skorpion. En annen gang klaget hun på at det var noe som stakk på brystet hennes. Da hun sto bøyd over i vannet så hun en skorpion på innsiden av blusen sin. Hun fikk vrengt av seg skjorten og ble heldigvis ikke stukket av den, forteller Blix.

Øster: - Det er ikke akkurat som vi spiste de med champagne. Etter 30 stykker smaker de snørr, forteller Mayliss. Foto: Mayliss Blix Vis mer


- Ubeskrivelig lettelse

Etter 25 dager bestemte Mayliss seg for å reise hjem fra øya. Den 23. dagen hadde Huenu brukt på å teste noen bønner de hadde plukket fra noen trær. Etter flere tester bestemte gruppen seg for å spise disse bønnene. Senere på kvelden ble Huenu veldig syk som følge av bønnene. Hun ble bedre dagen etter, men stilte Mayliss det usagte spørsmålet som hadde ligget i luften den natten; skal vi reise hjem nå, Maja?

- Jeg ble sjokkert og trodde hun bare tullet. Jeg hadde tenkt at jeg skulle kjøre løpet helt ut. Men hvorfor skulle jeg gjøre det bare for å være der til slutten, når jeg egentlig følte at jeg hadde fått det jeg ville ut av reisen? Derfor bestemte vi oss for at vi skulle reise hjem dagen etter, når journalisten Adelle Horler kom for å hente videobloggene våre. Lettelsen vi kjente etter å ha tatt den avgjørelsen var helt ubeskrivelig, sier Mayliss.

Dagen etter, på dag 25 av oppholdet, skulle Mayliss, Huenu og en annen av deltakerne endelig få reise tilbake til hovedøya hvor de kunne spise hva de ville og få sove i myke senger. Men panikken bredte seg raskt blant dem da det var veldig høye bølger denne dagen. De fryktet at journalisten ikke skulle klare å komme seg inn til land.

- Hun pleide å komme rundt elleve-tolv tiden. Men denne dagen kom hun ikke da hun pleide, og jeg fikk et snev av panikk. Skulle vi ikke få reise hjem allikevel? Jeg måtte dyppe hodet i vannet flere ganger for å roe meg. Men senere på ettermiddagen kom hun endelig, og vi kunne reise hjem til hovedøya.

Les mer om ekspedisjonen her: Life 2 The Limit

På loffen i Hong Kong neste

Til andre som kunne tenke seg å dra på en lignende tur vil hun anbefale dem å ikke ha noen forventninger. Da kan man fort bli skuffet. Hun forteller også at man må gjøre det for din egen del, og ingen andres.

- Du må huske at det ikke er glamorøst på noen måte. Det kan sammenlignes med en seiltur over Atlanteren. Tanken kan høres veldig romantisk ut, men å tilbringe så lang tid på en båt kan jeg tenke meg fort kan bli klaustrofobisk eller kanskje kjedelig, sier hun.

Som den eventyreren hun er, har Mayliss allerede planlagt en ny utfordring. Tanken ble allerede klekt ut mens hun var på øya, og det er også denne gangen Huenu som utgjør reisefølget. I desember er planen at jentene skal reise til Hong Kong i to uker. Vrien er at de skal gjøre dette uten en krone. Idet de går av flyet må de finne ut hvor de skal sove eller hvordan de skal skaffe penger til mat.

- Det kan bli veldig spennende, men dette blir noe litt annet enn reisen vi var på nå. Jeg kan tenke meg at dette blir mer komisk. Hvis jeg eller Huenu må danse riverdance for å tjene noen kroner, så ja - da må vi jo det da, ler Blix.