Tyrefekting er på hell i Spania, kanskje blir den blodige tradisjonen borte for godt... <i>Alle bilder og video:Hans Kristian Krogh-Hanssen</i><br />
Tyrefekting er på hell i Spania, kanskje blir den blodige tradisjonen borte for godt... Alle bilder og video:Hans Kristian Krogh-Hanssen
Vis mer

Matadorens siste stikk

Kan menn i rosa strømper fortsatt kan være Spanias største machoer? Vi reiste på tyrefekting. Se bilder og video.

- Drep den gamle kua...

En mann roper ut i stillheten på tyrefekterarenaen. En hånlig latter sprer seg ut i folkemassene. På samme måte som det boblende varme oskeblodet sakte, men sikkert sprer seg i den lyse sanden inne på den støvete arenaen.

Det kan godt hende matadoren tar utspillet fra sidelinjen som en fornærmelse mot sin skakkjørte utgave av la lidia, spanjolenes rette tilnavn for kunstformen tyrefekting. Han retter seg enda stoltere opp enn tidligere, nå skal han ikke feile.

Han får nok en gang overrekt sverdet som allerede er dekket av mørkerødt okseblod fra første forsøket på å spidde oskens hjerte. Denne gangen vil han vise mot og teknikk som aldri før. Så kanskje han kan gå fra arenaen med æren i behold.

Tyrefekterarenaen er fylt med begge kjønn, men en stor andel er sigarrøykende herrer som nyter dødskampen fra sidelinjen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Bevegelsene hans virker sikre, men han er antakeligvis mer anspent nå enn i begynnelsen av kampen. Han vet at oksen lærer utrolig fort og at den snart har funnet ut at den burde bruke resten av kreftene sine på noe annet enn den røde kappen. Tyrefekterens kamp kan for den uvitende se enklere og mer ufarlig ut etter hvert som tiden går og oksen blir svakere av blodtapet. Det blir den ikke. Det er et kappløp om tid og hvor fort oksen finner ut av matadorens enkle triks.

Men, den rødkledde må likevel redde sin ære, det er den en tyrefekter lever av. Med svai i ryggen, som om han selv skulle svelget en lanse, beveger han seg med bestemte bevegelser og sirkler rundt med motstanderen. Den glitrende og ettersittende traje de luces skinner som et stjerneskudd under lyskasteren, over de rosa leggstrømpene som danser stadig nærmere oksen.

Matadoren roper til oksen og erter det frådende dyret med muletaen, den lille røde kappen som brukes i den avsluttende fasen av en tyrefekterkamp. Oksen stopper i noen sekunder i utmattelse ved siden av matadoren. Usikker på hva den skal støte hornene sine i, med dampende nesebor og vilt blikk søker den i ringen. Det er oksen som har hatt den lengste kampen og de dårligste oddsene til nå. I fremtiden kan det bli matadoren.

Se bildespesial fra blodbadet her ...

De to stryker inntil hverandre. Matadoren tar på oksens horn med høyre hånd, snur ryggen mot dyret og går mot publikum. En summing oppstår blant den ellers så tyste tilskuerskaren, men dør fort hen. Mot er bevist, å snu ryggen mot en skadet okse har fått mange fatale konsekvenser i tyrefektingens historie.

Tiden er inne, matadoren gjør seg nok en gang klar til estochada, den avsluttende fasen hvor sverdet skal penetrere de voldsomme ryggmusklene for å treffe hjertet og gi en rask død. Dette er den mest dødelige fasen for begge parter, hvor oksen skal bøte med livet og matadoren må stikke sverdet mellom hornene og inn i dyret på et lite område, samtidig som han unngår å selv bli spiddet av de krummede hornene.

Denne gangen går sverdet helt inn på rett sted, og håndstykket støter mot den blodige okseryggen. Oksen løper usikker rundt i sirkler, mens resten av cuadrillaen, de tre medhjelperne til matadoren, tar over og holder den døende i sjakk med kappene sine. Det mektige dyret kneler og trekker sine siste åndedrag. Den har kommet til veis ende. Det er dette den har blitt foret opp og trent til i hele sitt liv - sin første og siste opptreden i dødens teater.

Se film fra tyrefekterarenaen under:


Vernede strømpelesthelter

Din mening

Burde tyrefekting forbys? (Avsluttet)
Ja, denne formen for dyreplaging er forferdelig 1285
La Spania holde på tradisjonene sine om de vil 252
Nei, jeg ser ikke noe etisk feil med tyrefekting 71
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Jeg har akkurat vært vitne til en middelmådig utførelse av det mange spanjoler kaller en kunstform, men det som enda flere motstandere mener er barbari av verste sort. I utgangspunktet skal oksens død komme raskt, ved hjelp av et velplassert stikk i hjertet, om det så er fra en matador på hesterygg (cavaleiro) eller til fots. To forsøk er akseptabelt, tre er dårlig klasse.

Jeg sitter også igjen med blandende følelser da to timer på arenaen har gått, seks okser har blitt drept og tre matadorer har blitt jublet i skyene eller buet ut, alt ettersom. Det er lett å se begge sider i tyrefekterdebatten etter å ha vært tilstede. Å konkludere er vanskeligere.

Ingen med respekt for døden, sans for eleganse og kunnskap om hestedressur, kan benekte at det er et imponerende skue. Ingen med respekt for dyr, deres liv og en rettferdig død, kan gå vekk fra arenaen og si at dette var god underholdning.

Det blir lett å sitere verdens mest kjente tyrefekterentusiast, Ernest Hemingway.

"Alt som klarer å så lidenskap til sin egen fordel, vil garantert så like mye lidenskap mot seg selv."

Det legges til at Hemingway kom med sitt kjente, og her fritt oversatte, sitat i sin legendariske bok Death in the afternoon, a lá 1932.

Vis mer


Den gang var tyrefekting på høyden. I dag er nok den gamle machoens forklaring på hvorfor den splittede lidenskapen i tyrefekting fortsatt ikke har satt en stopper for leken, på usikker grunn. Hvordan kan voksne menn iført paljetter og rosa knestrømper fortsette å drepe uskyldige dyr som en heltedåd i år 2007?

- I Spania er matadoren i aller høyeste grad en vernet utøver. Landet vårt er kjent for å ha en av de mest pågående kjendismediene i Europa, og la prensa rosa lar ingen fotballspiller, politiker eller annen kjendis sitt privatliv være i fred, bortsett fra matadorene, sier Manuell. Han er sønn av direktøren på tyrefekterarenaen i San Sebastian.

Jeg treffer ham i etterkant av å ha overvært det jeg er usikker på om kan kalles en tilskuersport, og spanjolene kaller corrida de toros.

- For utlendinger og mange landsmenn, er det vanskelig å forstå hvilken viktig plassering tyrefekting har i spansk tradisjon. De beste matadorene er millionærer og høyt anerkjente for å drepe med stil. Noe de etter min mening fortjener når de utfordrer skjebnen mot beist på 600 kilo til daglig.

Men hva med piningen av dyr som foregår, og de 10.000 oksene rundt om i verden som blir drept på denne måten hvert år, spør jeg.

Kanskje deres dager er over. Vis mer


- Du må ikke se på oksen som et kosedyr som blir plaget til døden, det er en gjennomgående feil gjort av mange motstandere til denne gamle tradisjonen. Det er et beist av muskler som er oppforet for å dø i ringen. Se det fra matadorens side, mannen som skal utfordre udyret og vise mot, stil og teknikk. Det er det tyrefekting handler om. Om den ikke hadde havnet i ringen, ville osken møtt døden på et slakteri uten å få kjempet sin livskamp, forklarer Manuell.

Siste stikk

La lidia ble populært i Spania allerede på begynnelsen av 1700-tallet. Kong Carlos III stoppet arrangementene senere i det samme århundret på grunn av den inhumane opptredenen, men etterfølgeren hans sløyfet fort forbudet. På midten av 1800-tallet hadde oppdrettere avlet frem det første rene linjen av toro bravo, kampokser, og en tyrefekterskole var etablert i Sevilla.

Etter det har tyrefekting utviklet seg i flere forskjellige retninger, og blir også utøvet i land som Portugal, Frankrike, Colombia og Mexico. Nye undersøkelser og stengingen av stadig flere tyrefekterringer i Spania og utlandet, viser likevel til at tyrefekting er godt over middagshøyden, og kanskje står overfor sin egen estochada. For et halvt år siden stengte den siste av Barcelonas arenaer og Catalonia erklærte seg anti-tyrefekting.

Stengingen av arenaer, eller omlegging til andre aktiviteter på premissene, har blitt en daglig affære i Spania. Til tross for at interessen holder et høyet nivå i Andalucía, Estremadura og Madrid.

Ifølge en statistisk undersøkelse utført i oktober i fjor, viste bare 27 prosent av spanjoler noen som helst interesse for tyrefekting, mens 72 prosent syntes det var helt uinteressant. De siste 30 årene har populariteten avtatt drastisk. I 1955 var hele 55 prosent av befolkningen tilskuerlystne, ifølge avisen El Pais.

Avisen påpekte også at Barcelona som regel setter normen for kulturell aktivitet i landet, og at du som er interessert i å se et corrida, burde løpe, løpe før de er borte for alltid.

Se bildespesial fra tyrefekting her...

Oppdateringer og det siste innen tyrefekting og arrangementer finner du på: www.portaltaurino.com(spansk)

Besøk også tyrefektermotstanderenes sider før du eventuelt går på et corrida: www.peta.org, eller www.addaong.com.

Relaterte artikler