<b>MÅLER SPOR OG SPENNING:</b> Jernbaneverkets målevogn heter Roger 1000. Den måler det meste som måles kan, av spor, skinner og strømledninger. Foto: Per Ervland
MÅLER SPOR OG SPENNING: Jernbaneverkets målevogn heter Roger 1000. Den måler det meste som måles kan, av spor, skinner og strømledninger. Foto: Per ErvlandVis mer

Målevogna måler spor og ledninger

Den har to motorer på 500 hestekrefter hver, og en ganske spesiell jobb. Bli med om bord på Jernbaneverkets målevogn: Roger 1000, og se hva den gjør på skinnene.

Du har kanskje sett den på vei forbi en jernbanestasjon? Målevogn står det med stor skrift på den grå togvogna, og Roger 1000 med litt mindre bokstaver.

Vogna tilhører Jernbaneverket, og driver med målinger.

Men hva slags målinger er det den gjør, og hvorfor heter den Roger 1000? Vi fikk være med målevogna på tur.

1.000 hestekrefter

– Denne vogna har to dieselmotorer på 500 hestekrefter hver, altså 1.000 hestekrefter til sammen - derav navnet Roger 1000, forklarer Terje Vasset, senioringeniør i Jernbaneverket, til DinSide.

Terje Vasset, senioringeniør i Jernbaneverket. Foto: Per Ervland Vis mer


Dersom én av motorene skulle svikte underveis, er det fremdeles mulig for målevogna å komme seg fram til bestemmelsesstedet kun ved hjelp av én av motorene, forteller Vasset videre.

Han er vår guide på vår tur med Roger 1000 denne formiddagen. Vi får være med vogna på måletokt fra Oslo til Drammen. Der hopper vi av, mens målevogna akkurat denne dagen skal måle seg videre til Holm, og så tilbake til Kobbervik, Skøyen og Filipstad.

Togtrafikken styres fra tafikkstyringssentralen: Slik ser det ut!

Men hva er det egentlig den måler?

I all hovedsak er det sporgeometri- og kontaktledningsmålinger som gjøres av målevogna. Sporgeometrimålinger omfatter målinger av høydefeil på begge skinner, sidefeil på begge skinner, målinger av dosering i kurvene, samt radius i kurvene - og sporvidde (avstand mellom skinnene). Alt avvik kommer opp på en av skjermene inne i målevogna, som Vasset eller hans kolleger følger med på.

Alle målingsdata registreres og lagres, også for senere referanse og bruk.

Kontaktledningsmålinger omfatter målinger av kontaktledningene, som er der toget får strømmen ifra.

Målevogna gjør også andre typer målinger innimellom, som målinger av overflate på skinnene og profil på skinnene. De tar også bilder underveis, som kan benyttes til visuell inspeksjon i etterkant.

– Jernbaneverkets tekniske regelverk ligger til grunn for det vi måler, samtidig med at banedatainformasjon ligger som bakgrunnstoff for registreringene, forteller Vassum.

All skinnegang måles to ganger i året

All skinnegang i Norge måles to ganger i året: Vår og høst. Men strekninger som er skiltet til 200 kilometer i timen, som eksempelvis Gardermobanen, måles seks ganger i året.

Bli med på tur med Flytoget, fra førerplass!

Målevogna kjører i den hastigheten som det er skiltet til langs sporet.

– Det er banesjefen og hans mannskaper som har ansvaret for å følge opp målingene, forteller Vassum.

Dersom man gjennom målingene registrerer feil, må dette selvsagt rettes. Hvor raskt dette skjer, avhenger av graden på avviket - eller altså alvorligheten på feilen.