Har du ikke fjellvett, må du betale redningsaksjonen selv. Det har myndighetene i Katalonia bestemt. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge
Har du ikke fjellvett, må du betale redningsaksjonen selv. Det har myndighetene i Katalonia bestemt. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon NorgeVis mer

Må betale selv for å reddes ned fra fjellet

Spansk region er lei av vandrere uten peil.

Vandrere, klatrere og andre friluftsfolk som har tenkt seg en tur i Katalonias vakre fjell i høst, bør planlegge turen nøye. Skjer det noe som gjør at de må hentes ned, vil de nemlig få beskjed om å betale for redningsaksjonen etterpå.

Den spanske regionen har annonsert at den fra oktober ikke lenger vil hjelpe folk som kommer i trøbbel i fjellet gratis, hvis grunnen er at de ikke har tatt tilstrekkelige forholdsregler. Det skriver britiske Daily Mail.

Se hvordan reglene er i Norge lenger ned i saken.

Regningen kan komme på mellom 300 og 70.000 euro, mellom cirka 2.600 og 600.000 kroner, avhengig av redningsaksjonens karakter. I fjor måtte Katalonias brannvesen (som står bak redningsaksjonene) ut og redde rundt 100 personer fra fjellområdene i regionen.

Nå starter Katalonia en kampanje for å informere fjellvandrere om hvilke forholdsregler de må ta. Enhver som ikke følger anbefalningene om å ta med tilstrekkelig med klær, sjekke værvarselet, varsle noen om ruten de skal gå, eller som ikke følger anvist skilting, må regne med å betale dersom de må reddes ut av området.

Katalonia vil fortsatt alltid redde folk som kommer i knipe i fjellet. Forskjellen er altså at dersom grunnen er uansvarlig oppførsel, må de betale for redningsaksjonen av egen lomme.

De nye reglene kommer etter at det ble reist en heftig internasjonal debatt da en 19 år gammel brite gikk seg vill i Australias Blue Mountains uten å ha tilstrekkelig utstyr med seg. Katalonia er ikke førstemann ut til å ta betalt for redningsaksjoner. Enkelte stater i USA gjør også det, og må du reddes ut av de sveitsiske alper, kan du også vente deg en regning i etterkant.

Stadig flere trenger hjelp i Norge

Også i Norge har det flere ganger vært diskutert om folk skal betale for redningsaksjonen de setter i stand selv. Dette har særlig vært debattert når ekstremsportutøvere setter seg fast på fjellhyller, og redningsmannskapet setter eget liv på spill for å redde dem.

- Det har vært en stor økning i hendelser der vi har måttet rykke ut med frivillige. Jeg tipper vi vil være oppe i 1.000 hendelser når dette året er omme, sier landsrådsleder i Røde Kors' Hjelpekorps, Jahn Petter Berentsen.

Hjelpekorpset rykker ut uten spørsmål når Hovedredningssentralen eller politiet ber om det. Medlemmer i Hjelpekorpset gjør jobben gratis, men må ofte ta seg fri fra jobb for å trå til.

- Det dreier seg oftest om henteoppdrag der vi vet hvor personen eller personene befinner seg. Det kan godt være folk ikke forbereder seg godt nok på turen fordi de har GPS og mobiltelefon, og dermed vet at de kan komme i kontakt med omverden og bli reddet.

- Tror du mange overvurderer formen før de legger ut på tur?

- Vel, i mange tilfeller er det nok slik at de undervurderer terrenget, og overvurderer evnene. Vi har jo vært med på aksjoner der vi har tenkt: "Hvordan i all verden har de turt dette?"

Fjellturer for sprekinger

Må ikke betale for redningen

Det er Hovedredningssentralen som kontaktes når folk er i nød. Deres oppgave er å yte øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade.

- Det er ikke vanlig å kreve betalt av folk som må reddes. Å bli reddet i Norge er gratis, sier avdelingsdirektør Jarle Øversveen i Hovedredningssentralen Sør-Norge.

HRS ser imidlertid alvorlig på hendelser der grov uaktsomhet i mer eller mindre bevisste handlinger setter i gang omfattende søk- og redningsaksjoner. I slike tilfeller kan det være aktuelt å fremme et erstatnignskrav. Eksempler på dette, er folk som skyter opp nødraketter for gøy, og setter i gang redningsaksjoner helt unødvendig.

- Ellers har vi en veldig høy terskel for å gå til erstatningssak, sier Øversveen.

Hovedredningssentralen har opplevd tilfeller der folk i god tro har rapportert at de har sett nødraketter, og så viser det seg at det ikke har vært det, likevel. Disse vil ikke få noe erstatningskrav mot seg.

- Hva med ekstremsportutøvere? Det har tidligere vært debatt om dem, siden de bevisst tar store risikoer?

- Vi velger heller å ha en god dialog med ekstremsportmiljøene, og oppfordrer dem til å ta hensyn til sikkerheten. Men vi rykker ut og redder alle som trenger hjelp. Det å drive fjellredning er krevende, og involverer ofte bruk av frivillige ressurser som er eksperter på denne typen aksjoner. En redningsaksjon skal imidertid aldri gå på bekostning av sikkerheten til de som utfører redningen. Derfor kan redning i vanskelig terreng, eller under vanskelige værforhold av og til ta litt tid. Da kan vi få kritikk fra pårørende i etterkant.

Se video av verdens råeste basehopp - utført i Norge

Øversveen forteller at Hovedredningssentralen har opplevd en jevn økning i antall aksjoner. Antall hendelser er fordoblet de siste 10 år. I fjor var økningen på 8,7 prosent, og i år ser det ut til å bli en ytterligere økning.

- Det er nok flere grunner til dette. Det er blitt mer populært å være ute i naturen, og folk kjøper dyrere utstyr og går i områder som er mer utilgjengelige. Og når folk bruker lenger tid på skituren enn de som venter i hytta forventer, og skigåerne befinner seg i et område uten dekning, da blir vi ofte kontaktet. Før mobiltelefonens tid ville man sittet og ventet og sett om de kom tilbake til hytta. Terskelen for å kontakte oss er blitt lavere.

- Er det positivt, eller negativt?

- Vi synes det er bra, selv om det koster å sette i gang aksjoner som det i etterkant viser seg ikke var er nødvendige. Vi vil at folk skal kontakte oss dersom de frykter det står om liv og helse, uansett.