Livsviktig ferie

Marthe Parmann (21) dro til Venezuela for å hjelpe kreftsyke barn. Møtet med sykehuset i den fattige byen ble sterk kost.

Marthe brukte et halvt år av livet sitt på en reise til Barquisimeto i Venezuela, en by med over en million innbyggere. Der arbeidet hun på et offentlig sykehus, og hennes jobb var å leke og oppmuntre kreftsyke barn.

Marthe forteller at sykehuset hadde få ressurser til rådighet, noe som dessverre er vanlig for offentlige sykehus i Venezuela.

- Jeg ble fortalt at rundt ti prosent av kreftsyke barn på private sykehus dør. På offentlige sykehus dør rundt halvparten av de kreftsyke barna, forklarer hun.

Marthe Parmann hjalp kreftsyke barn i Venezuela. Foto: Privat Vis mer


Grunnen til den høye dødsraten er klar:

- Det var ingenting som het hygiene der, det var ikke en ordentlig do engang, sier Marthe.

Dårlig hygiene er selvfølgelig svært kritisk på et sykehus. Spesielt for pasienter som nettopp er blitt behandlet med cellegift, noe som blant annet medfører at immunforsvaret er brutt ned.

>> Se bildene fra Marthes utrolige tur til Venezuela

Språktrøbbel

Marthe reiste gjennom organisasjonen AFS Norge, som driver med utveksling til mer en 50 land. Hun reiste sammen med to andre frivillighetsarbeidere til Venezuela, men var eneste norske i byen Barquisimeto.

Marthe endte opp hos en ganske stor overklassefamilie. Hun snakket lite spansk, og de snakket lite engelsk, så det ble litt trøbbel med kommunikasjonen til å begynne med.

- Men det var bra, for da måtte jeg lære meg spansk, sier hun.

VOLUNTØR

Ville du jobbet frivillig i utlandet? (Avsluttet)
Ja, det blir en annerledes reise(64%) 150
Nei, i ferien skal jeg ha ferie(20%) 47
Kanskje - hvis det var i et varmt land(17%) 39
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Marthe har fortsatt kontakt med flere av personene i familien.

Lite penger, men stor glede

Det som gjorde sterkest inntrykk på Marthe var den store gleden blant lokalbefolkningen, til tross for at levestandarden var lav.

- Folk var alltid glade og positive, selv om de hadde det vanskelig. De har ikke masse ressurser, men de bekymrer seg ikke over det heller, sier hun.

Opplevelsen har gjort at hun ser sin egen hverdag i litt annet lys.

- Du setter pris på de tingene du selv har. Du trenger ikke det største og beste for å ha det bra, sier hun.

  • Les også: Slik blir du frivillighetsarbeider

    Bjørn J. Sørheim på besøk på en kaffeplantasje utenfor Amazonas-jungelen Foto: Privat Vis mer


    Frivillig rapportør i Bolivia

    Marthe er bare en av mange nordmenn som drar til utlandet for å arbeide frivillig. Bjørn J. Sørheim (25) dro til Bolivia gjennom Misjonsalliansen, og hans jobb var å bli kjent med lokalmiljøet og rapportere videre til organisasjonen.

    - I Norge er alt tilrettelagt, man har mange muligheter. Derfor ønsket jeg å bruke et år på å jobbe med noen som jeg følte ikke hadde det så godt som meg, sier Bjørn.

    Selv om Bjørn for det meste holdt seg i landsbyen La Paz i Bolivia, ble det også litt tid til å reise rundt til andre steder i Sør-Amerika.

    Han forteller han fikk med seg mange av de store turistattraksjonene. Men det er ikke det som gjorde sterkest inntrykk. Møtet med innbyggerne i blant annet Bolivia, er noe av det som sitter dypes igjen etter turen.

    - Jeg var der så lenge, så jeg har nok et annet forhold til landet enn de fleste andre. Jeg fikk venner der og føler sterk tilknytning til stedet, forklarer han.

    Han tror flere er ute etter en slik reiseopplevelse.

    - Jeg tror folk vil ha noe mer autentisk, noe du ikke kan lese om i Lonely Planet, sier han.

    >> Se bildene fra Bjørns opplevelserike reise i Bolivia