Blankpolert og fin. Det perfekte sted å slå av en prat. Foto: Dario Lucarini
Blankpolert og fin. Det perfekte sted å slå av en prat. Foto: Dario LucariniVis mer

Kul cruising i Havana

Snart blir langt mellom de amerikanske doningene som cruiser i Havanas gater. Tekst: Tove Andersson

Langs Malecon i coco-taxi med gjennomtrekk, et amerikansk glis, på kamelbuss, en tur i hest og kjerre, - eller rett og slett en minnerik tur med sykkelrickshaw gjennom Havana. Mulighetene er mange og må oppleves nå, før

En sen kveld i bakgatene cruiser bilene rundt som om de er klippet ut av en scene fra ”Gudfaren. Vi kjører gjennom uopplyste bakgater til La Guardida, den berømte paladaren der den spansk-franske filmen ”Fresa y Chokolate” ble tatt opp. Framkomstmidlene på Cuba er en salsa uten sidestykke. Med 4-5 ulike taxikategorier og enda flere priskategorier forstår man raskt at turister er ensbetydende med fete lommebøker.

Veteranbilpark

Etter Sovjetunionens fall, handelsembargo og nedgang i sukkerproduksjonen, ble Cubas befolkning rammet av varemangel og dårlig ernæring. Fidel Castro innførte en egen turistvaluta, pesos convertible, som lokalbefolkningen behøver for å handle det de behøver ut over det grunnleggende. Trass i at broren Raul slakker tøylene, følger denne skyggen oss gjennom veiarmene.
Pesosbutikkene minner om 80-tallets østeuropa, rasjoneringskortene om krigstid. Men, i bakgatene er turistene trygge for tiggere som heller samler seg rundt Obispogaten og ned mot sjøen, i det som kan kalles turistruta.

Cubanerne flest er nøye med å holde bilene i orden - de kanikke bare gå og kjøpe en ny, heller... Foto: Rasmus Andersen Vis mer


Bygninger med spir, rosetter og buer er malt i havets og solnedgangens farger. Balkongene er omkranset av smijern - og det er høyt under taket. Men ryktene om at Habanasigarene blir rullet mellom kvinnelår er hermed avslørt. Tobakksbladene ligner dvaske skinnfiller og tobakken rulles mellom lange, lakkerte negler for 150 millioner dollar årlig. Den gamle statslederen, som tidligere var Cubas beste reklame for cohibasigaren og alltid avbildet sammen med Che Guevara og en sigar i munnviken, hevdet i Oliver Stones filmen ”Comandante” (2002) at han ikke har tent en sigar på 17 år. Man blir advart mot å kjøpe gatesigarer, både fordi det er ulovlig og fordi de kan bestå av bananblader oppblandet med tyvegods.

Cuba er ikke bare ris og bønner. Utenfor ventet 50-tallet med en Bel Air V8. Vi leter etter La Guardida, den berømte paladaren der den spansk-franske filmen ”Fresa y Chokolate” ble tatt opp. Vi kjører gjennom uopplyste bakgater. Sjåføren løper ut for å spørre etter adressen.

Veggene er bekledd med plakater fra filmen, bilder av celebriteter og svart/hvitt fotografier. Et åpent kjøkken og tre ombygde rom utgjør restauranten. Kjøkkenet sender ut forrettene innpakket i løvtynn spinatpasta, andelår og kanin.

Køfrie veier

En limegrønn amerikansk doning oss til å vri hodet til nakkevirvlene roper på kiropraktor.
Ut av en rumbahumpende bakdel stikker ett eneste eksosrør ut. Under det fyldige panseret drønner motoren fra en russisk Volga. Vi synker ned i baksetene på Dodge, Plymouth og Chevrolet. Kanskje den amerikanske filmstjerner satt i på 50-tallet - med en kvinne i hver arm.

Vi passerer koloniale fasader, dansende barn og en havarert Impala i sakte film; Femtitallsvidunderet kommer neppe opp i mer enn 30 km/t. Vi passerer travle hjørner, rundkjøringer og holdeplasser med ventende mennesker i ulike farger og fasonger. Det er busskø langs fortauene, mens veiene nesten er tomme.

Leon er sertifisert av staten. Han eier kjerra selv, men har i tillegg ansvaret for statens eiendom: hesten. Leon peker og snakker uavlatelig. Byrundturen utvikler seg til et intensivt spanskkurs med innlagt siesta.

Blankpolert og fin. Det perfekte sted å slå av en prat. Foto: Dario Lucarini
Cubanerne flest er nøye med å holde bilene i orden - de kanikke bare gå og kjøpe en ny, heller... Foto: Rasmus Andersen
Drømmen er et amerikansk glis. Selv om det finnes mange av dem på Cuba, er det få som har råd til egen bil. Foto: Tove Andersson
På rekke og rad. En veteranbilelskers vakreste utsyn. Foto: Francesca Antichi
Det kan være mye jobb å holde gliset rullende. Foto: Francesca Antichi
De som ikke har råd til egen bil, må ta til takke med bussen. Foto: Tove Andersson
Coco-taxi - bråkete, men moro. Foto: Tove Andersson
Slik ser coco-taxien ut bakfra. Foto: Tove Andersson
Hest og kjerre er ennå ikke utkonkurrert av motoriserte kjøretøy på Cuba. Foto: Tove Andersson
Gampene blir ved sin lest. Foto: Tove Andersson
Snertne damer. Foto: Tove Andersson
Fra den kjente Havana Club. Foto: Tove Andersson
Gatemusikanter underholder ellers i byen. Foto: Tove Andersson
Tropicana show: Samba, salsa og sigar. Foto: Tove Andersson
Blankpolert og fin. Det perfekte sted å slå av en prat. Foto: Dario Lucarini
Cubanerne flest er nøye med å holde bilene i orden - de kanikke bare gå og kjøpe en ny, heller... Foto: Rasmus Andersen
Drømmen er et amerikansk glis. Selv om det finnes mange av dem på Cuba, er det få som har råd til egen bil. Foto: Tove Andersson
På rekke og rad. En veteranbilelskers vakreste utsyn. Foto: Francesca Antichi
Det kan være mye jobb å holde gliset rullende. Foto: Francesca Antichi
De som ikke har råd til egen bil, må ta til takke med bussen. Foto: Tove Andersson
Coco-taxi - bråkete, men moro. Foto: Tove Andersson
Slik ser coco-taxien ut bakfra. Foto: Tove Andersson
Hest og kjerre er ennå ikke utkonkurrert av motoriserte kjøretøy på Cuba. Foto: Tove Andersson
Gampene blir ved sin lest. Foto: Tove Andersson
Snertne damer. Foto: Tove Andersson
Fra den kjente Havana Club. Foto: Tove Andersson
Gatemusikanter underholder ellers i byen. Foto: Tove Andersson
Tropicana show: Samba, salsa og sigar. Foto: Tove Andersson


Lyden av congas og hestens salsagalopp framkaller et prrooo utenfor Habana Club. Klokka er allerede 11.00 på formiddagen og kusken synes passasjerene fortjener å leske seg med en myntegrønn mojito. Glassene leverer han tilbake til bareieren senere.

Foran El Capitolio, den tidligere regjeringsbygningen, ruser en mett dieselmotor. En bondeblå Chevy spyr gasser, lungene fylles av årgangsbris. Stor og små med bildilla er i paradis, mens vi andre hoster.

På Plaza de San Francisco poserer unge jenter i ballkjoler med duer i håret. På sin femtende gebursdag skal de unge jentene debutere sosialt. Fra morgen til kveld blir de staset opp og fotografert.

Vi rister og skaker i Hemingways fotspor. Den umiskjennelige stanken av rom, mynte og angostura idet vi runder hjørnet ved La Bodeguita del Medio, stammer fra fire tørste struper. Innenfor kan vi sverge på at vi kjenner en stram eim av bøffelhud fra en av forfatterens afrikanske noveller. Luftavkjøling og mojitosvekkede sanser bidrar kanskje litt.

Ladadrosjer med nedsunkne, flekkete seter koster en tredjedel av turistdrosjen. For samme pris som en time med turistdrosje, kan en Lada bringe deg til badestedet Varadero, to og en halv time fra Havana. To venninner tok sjansen. En halv times kjøretur fra Havana brøt bilen sammen.

Det dukker stadig opp kjøretøy som aldri har vunnet på annet en sjarm: motorsykler med sidevogner, sykler med hjemmelagde barneseter der sikkerhetsbelte er et tau barnet er bundet fast med og fullstappede biler som ligner ombygde ambulanser fra 40-tallet. Byen har fortjent sin plass på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Parataxi, Habanataxi eller CoCo-Taxi

Coco er akkurat så latterfremkallende som det høres ut. I et halvt påske-egg eller en gulfarget kokosnøtt på hjul, bringer Coco-taxien oss langs Malecon. Dønningene som slår langs havnepromenaden er stillferdige i dag. Årsaken er selvsagt at det er umulig å høre noe gjennom knatringen. Vi passerer bokmarkeder med tusenvis av titler som alle handler om Che Guevara - og kanskje om kunsten å vedlikeholde en Poderosa 2 - farer forbi kvinner med kameraglis og sigar i munnviken. Vi vil ikke være opplevelsen foruten. Dette er siste sjanse å oppleve Castros Cuba, enten man mener den ene eller den andre av brødrene.

Les også: Mitt Cuba, bare mitt!

Guide til cruising i Havana

Gua gua: Minibuss. En av de rimeligste måtene å komme seg rundt på.
Kamelbuss: Overfylte busser med to pukler. Passasjerene står, ligger, danser og venter på bussene som stadig blir innstilt
Viazul: Statlige luftkondisjonerte busser. Tre ganger så dyrt som drosje, men det kan være verdt det.
Leiebil: Japanske biler og en grei dagspris. Forsikringen er høy og du må levere depositum på over tusen kroner eller åpen kreditkortslipp.

Byrundtur på 30 min. i amerikansk karosseri: 10-15 CUC (65-105 kr)
Turisttaxi 30 min. t/r, venting, henting & en god samtale på engelsk: 40 CUC (275 kr)
Byrundtur i hest & vogn 45 min. inkl. guide og pauser: 20 CUC (delt på fire damer) (140 kr)
Sykkelrickshaw 7-8 kvartal: Vanlig pris i sentrum er noen centavos.

Avtal pris på forhånd. Ha akkurat. Alle priser er cirkapriser.

Shoppe i Havana

Sigar, kunst og rom. Sigarene i en boks skal ha lik farge og merkelapp på samme sted. Et trykk på midten avgjør om den har rett fuktighet. Kjenn at den er fast men likevel gir etter som en moden frukt. Churchill, som alltid hadde Cuba mellom sine lepper, røykte en 1,35 minutters-sigar.

Fakta om La Habana
Innbyggere: 2,3 millioner (cirka 11,5 millioner i hele Cuba)
Når reise: Hele året
Visum: Kontakt den cubanske ambassade, Oscarsgt.78 B, 0244 Oslo, tlf. 23083260
Språk: Latinamerikansk spansk
Religion: Romersk-katolsk, santeria
Valuta: Pesos convertible, turistvalutaen CUC og pesos nacional, 1/25-del av CUC.Ta med euro.
Klima: Tropisk
Folkeslag: Spanjoler, afrikanere
Reise: Hele året. Både store og mindre reisebyråer har spesialreiser til Cuba
Boktips: ”Dette er Cuba alt annet er løgn!” av Vegard Bye og Dag Boel