Vis mer

Konger i kamp

Akkurat som elgen er skogens konge, er elgjakt den mest royale av alle norske jaktformer. Vi tar deg med på jakt i Buskeruds dype skoger, og gir deg tipsene til å bli en storviltjeger.

- Ja, denne gangen slipper vi i hvert fall å kontakte KRIPOS for å finne dødsårsaken…

En jegerlunsj er ikke så avansert, men smakfull. Jaktkniven er en universal kjøkkenredskap... Vis mer


Latteren ruller rundt bålet, og humøret blant jegerne er like tjukt som osen fra de brennende furustokkene. Det lukter av kruttsterk malekaffe, svidde medisterpølser og flesk. Det drikkes av villmarkskopper dreid ut av bjørk. Ikke bare passer de bedre enn vanlige kopper her ute i naturen, men de ujevne formene gjør det mulig å plassere dem i rødlyngen uten at de velter.


Jegerne derimot, de ligger veltet på rad og rekke rundt den lille bålplassen ute i høstskogen. Det er hviletid for både elg og jeger midt på dagen. Mat skal nytes og krefter skal samles. Sender du elghunden på jakt etter elgen midt på dagen, blir også elgen stresset og vil ikke stå stille i los. Stress ligger heller i ikke i jegerånden.

Se historien om elgjakt i bilder her ...

Oppskriften til å bli en elgjeger finner du her ...

Alle deler av elgen som er brukbare, blir tatt vare på. Hjertet til elgen (på geviret), skal spekes og brukes som pålegg. Vis mer

30 meter lengre ned i lia, skrevs over ryggen på den nyskutte elgoksen, sitter elghunden Ruff. Med kjeften full av elghår flekker han sine hvite tenner mot det døde dyret. Han ragger ustoppelig i kongens fyldige skjegg. Endelig har han fått kjempen i bakken, etter å ha jaget de muskuløse elgbena gjennom morgentimene. Nå kan han triumfere ved å kjenne den siste kroppsvarmen dampe ut av elgoksens blodige nesebor. Stillheten har igjen lagt seg i den friske høstluften. Men om noen få timer skal kongene igjen i kamp…


Fredede fruer

En morgendis, åtte spenningsfylte mørketimer og en skrumling tidligere, sitter Holtefjell jaktlag og planlegger første dagen i elgjakta. Kaffen er svart, skjortene rutete og praten like rufsete som de gråskjeggete bygdekarene selv.

- Elgkvotene er mindre i år, men det er avtagende med elg også, sier to av de eldste jegerne rundt bordet.

Elgjaktlederene Borger og Ole leder de to jaktlagene som har slått seg sammen. Nå leser de opp de tildelte kvotene av elger som er lovlig å skyte i deres terreng. Ifølge den kommunale viltforvaltningen skal 12 dyr felles. Én voksen elgokse, ei elgku og ti stykker halvannet år gamle ungdyr og kalver går en utrygg fremtid i møte den neste måneden. Samlingen på den lille trehytta, er vanlig praksis kvelden før første dagen i elgjakta. Det er nå strategien for jakta legges, og alle nye og gamle jegere blir informert om årets jaktreglement.

Det blir enighet om å ikke skyte kalver fra elgkuer med tvillinger. Grunnen er komplisert, men med en enkel nok løsning. Jaktlederne legger frem problemstillingen om noen skyter kalven fra en ku med tvillinger tidlig i jakta.

- Da ser den fort ut som en ku med én kalv hvis den blir sporet opp senere i jakta. Kuer med én kalv, er derimot ikke fredet. Blir den siste kalven skutt fra kua igjen litt senere, ser fort alenemoren ut som et ungdyr hvis den skulle møte en jeger. Da er det lett å skyte den også, og vi mister et produktivt dyr i elgstammen vår. Noe vi ikke trenger når bestanden er på vei ned, sier Borger.

Borger og Harald legger jaktstrategier over en kopp kaffe den første jaktmorgenen. På bordet ligger jaktradioen som nå er en av elgjegerenes viktigste sikkerhet og kommunikasjonsanordninger Vis mer


Luktesansen til elghunden er 1.000 ganger bedre enn vår egen, og hjelper jegerene med å finne elgen. Vis mer


Elgen får ikke rynker, og det er ofte vanskelig å bestemme alderen på en ung kvige i forhold til en ku. Størrelsen på elgen og lengden på nakke og hodet, er ofte tegnene en jeger må bedømme ut ifra. Noe som kan være vanskelig nok hvis en skogbåren elg dundrer forbi deg i 50 kilometer i timen.

Selv om viltforvaltning forståelig nok ikke er like enkelt som å plukke molter, så er alle enige om det praktiske når de siste wienerbrødene er fortært og noen skrøner fortalt. Møteplass for første jaktdag, hvem som skal sitte på post og hvem som skal gå med hund er avgjort, og alle reiser hjem for pakke sekk og våpen.

Elggikt og podagra


Det er mange lignende møter i vårt langstrakte elgrike denne kvelden, og cirka 58.000 norske elgjegere slenger geværet over skulderen hver høst i Norge. I følge Statistisk Sentralbyrå er 80 prosent av Norges elgjegere 30 år og eldre. Noe som har gjort at det har blitt snakket om en forgubbing av elgjakta i Norge. I Holtefjell jaktlag har ikke børsa blitt spaserstokk riktig enda, men jakta har nok forandret seg en del fra gamle dager.

- Jakt er tid- og ressurskrevende. Mange unge som kanskje har lyst til å prøve seg har ikke kunnskap, tid eller penger til å komme i gang med mindre de kjenner en elgjeger, sier Harald.

Han er gårdbruker og grunneier. Med nesten 50 års erfaring, har han felt hundrevis av elg på Holtefjell og andre steder i Norge.

- Med cirka en måned jakttid i året, er det ikke så mange unge som kan ta seg fri til å jakte elg lengre. Med mindre de er gårdbrukere eller selvstendig næringsdrivende med fleksibel arbeidstid. Det er viktig å få ungt blod inn i jaktlagene for å holde jakt og tradisjoner i hevd. Elgjakt er en av de få tingene som holder på det sosiale i mange mindre bygdesamfunn nå til dags. Mange steder, er det den eneste gangen i året hvor alle ser naboene sine samlet. I Sverige er elgjakt enda større en i Norge, og jakten varer i to måneder. De fleste barne- og ungdomsskoler i elgbygdene, gir fri til barna den første uken i jakta, sier han i det han slipper Ruff ut av bilen og inn i den tåketunge oktobermorgenen.

Vis mer


Nord-Korea på tråden

Ruff er en løshund, som finner elgen for jegerne. Når hunden finner elgen, begynner den å jage på den, og prøver å holde den i sjakk på et og samme sted. Er elgen urolig og løper, følger hunden etter, men holder munn frem til elgen stopper igjen. På den måten kan jegeren snike seg inn på losen og komme seg i posisjon til å skyte elgen når han hører losen. Elgen hører og lukter ekstremt godt, og hunden er med på å avlede lydene av en jeger som sniker, eller stiller på los.

For elgjakt har også sine egne språkkoder. Noen mer praktiske, mange underfundige. Noe vi fort merker da alle postjegerne skal rapportere at de er på sine gitte plasser før hunden kan slippes.

- Harald her, alle mann på plass, noen merket noe på vei ut i terrenget?... Over.

- Jeg hører en los litt på nordsiden av oss… kanskje det er nordkoreanerne?, skurrer det i en morgentrøtt stemme inne på radiosambandet.

Nordkoreanerne er et tilnavnet til nabojegerne nord for Holtefjell.

- Grunnen til det er ikke uvennskap, men alt hemmelighetskremmeriet de har når de snakker på jaktradioene sine. Jaktlaget sør for jaktterrenget vårt blir kalt sørkoreanerne. Det er det samme med dem. De bruker ikke navn, men nummer når de kaller på hverandre. Ofte snakker de i koder når det gjelder hvor de befinner seg også. Men vi kjenner jo igjen stemmene deres uansett… de er jo naboene våre, ler Harald.

Vis mer


Gode ører og snikende ulltepper

Det har gått 20 minutter siden Ruff forsvant inn i skogen, da vi plutselig får høre noen skarpe bjeff i åsen 500 meter foran oss.

- Nå har vi los…

Harald melder fra over radiosambandet til alle jegerne som sitter på post.

Postene har blitt plassert der elgen er kjent for å passere i skogen hvis den ikke vil stå stille i los. Kunnskap som kommer etter mange års jakterfaring. Hjertet banker og jeg har lyst til å løpe rett mot losen. Men slik fungerer det ikke.

- Det lønner seg ofte å vente litt med å snike seg inn på losen. Da venner elgen seg til hunden, og er mindre var for oss, sier Harald og tenner den brune rullingsen som har hengt i munnvika hele morgenen.

I stede for å patte på den, tar han et godt magedrag og blåser røyken opp i været.

- Vindretning er viktig når du stiller på los. Elgen lukter deg lenge før du kommer inn på den, hvis du går med vinden i ryggen.

Alle mann alle må trå til for å trekke elgen ut til nærmeste sted hvor den kan hentes med traktor. Vis mer


Etter å ha gått i en god sirkel for å få motvind, begynner vi å bevege oss mot losen som fortsatt står på samme stedet. Vi kommer nærmere, og etter hvert som meterne frem til skogens konge krymper, overtar indianergange og snikende-ullteppe-taktikker. Harald forteller at det er viktig å ikke bevege seg når hunden tar pause i jagingen. Da kan elgen høre skrittene dine og bestemme seg for å løpe til neste prestegjeld. Vi er nede på både kne og mage, før vi endelig får se et glimt av gevir mellom noen trange orekratt.

- Vi kan ikke skyte før vi har elgen med bredsiden til, det er viktig å kunne gi et dødelig skudd mot hjertet, og være sikker i skuddsituasjonen…

Harald sniker seg videre frem, og er ikke mer enn 20 meter fra elgen før han legger seg flat og venter. Jeg kan høre elgoksen komme med ampre grynt hver gang hunden kommer litt for nære. Etter ti minutter med åndeløs venting der jegeren har fingeren på avtrekkeren, begynner elgoksen å flytte seg ut av den tette krattskogen og opp på en liten bergknaus. Den står med bakparten mot oss. Så snur den seg ampert etter hunden i noen sekunder. Det koster den livet...

Når ekkoet av rifleskuddet har lagt seg, går vi forsiktig frem til skuddstedet. Elgen er ikke der, men vi ser store mengder blod og hår der elgen stod da den ble påskutt. 30 meter lengre ned i lia ligger kjempen død over en bjørkelegg den har tatt med seg i fallet. Harald konstaterer at elgen har falt for et perfekt hjerteskudd. Han informerer over radioen at midtkoreanerne har fått oksen sin.

Elgen blir fraktet ut med traktor der det er mulig å komme til. Vis mer


Jeger - ikke skytterkonge

Hjemme på gården blir elgen flådd og så hengt opp i 40 døgngrader for å mørne kjøttet. Vis mer


- Når skuddet har falt, er jakten over. Det er spenningen frem mot skuddøyeblikket som er det som driver de fleste jegere. Etter elgen er skutt, er det stort sett arbeid igjen. Masse arbeid, sier den blide jegeren i det han begynner å skjære opp elgmagen for å ta ut innvollene.


Ikke lenge etter begynner de andre jegerne å dukke opp. Gratulasjoner blir gitt, og akkurat nå er det skytteren som blir kronet til skogens konge. Alle hjelper til med å gjøre klart det nesten 500 kilo store dyret for transport hjem til slakteriet.

Humøret er på topp og jakthistoriene sitter løst når elgen er ferdig åpnet og kaffebålet tent. Historier som den gangen de to jegerne skøyt på den samme elgen, og kun en kule ble funnet i dyret. Etter lang krangel om hvem som traff elgen, ble kulen og børsene sendt til en bekjent som jobbet i KRIPOS. Jegeren med den fellende kulen fikk bevist hvem som var den rette skytteren, og jakten kunne fortsette som før. Da var også han konge for en dag.

Den virkelige kongen derimot, han rusler nok fortsatt intetanende og ubekymret rundt i sitt rike.

Se bildene fra jakt til slakt her...

Oppskriften til å bli en elgjeger finner du her...

Denne saken ble første gang publisert i oktober 2006. Klikk på denne lenken for oppdatert kalender for årets jaktsesong.