Er det NOEN som liker å stå i kø? Tvilsomt. Foto: colourbox.com
Er det NOEN som liker å stå i kø? Tvilsomt. Foto: colourbox.comVis mer

Kø, kø og atter kø

Hvorfor går alt så sakte når det skal gå så fort å fly?

Du kjenner sikkert igjen følelsen. Du nærmer deg sikkerhetskontrollen, og foran deg kryr det av passasjerer som har stilt seg i et slags køsystem. Nå gjelder det å vurdere riktig - hvilken av køene går fortest?

Du tar en rask avgjørelse og stiller deg opp i din utvalgte kø. Du finner raskt ut at du valgte feil. Igjen.

Jeg valgte så til de grader feil da jeg skulle fly hjem fra London for noen uker siden. Vel fremme i avgangshallen på Gatwick så jeg at reisefølget hadde stilt seg i hver sin innsjekkingskø (Norwegians automater for selv-sjekk inn fungerte ikke). Jeg stilte meg i køen der min ene venninne sto alene, for å holde henne med selskap. Det ble et langt selskap, det.

Køen sneglet seg fremover, og de i reisefølget som hadde stilt seg i den andre køen forsvant foran oss, og hadde sjekket inn på ti minutter.

Så blid var ikke artikkelforfatteren da hun sto i kø... Foto: Per Ervland Vis mer


Jeg kjente at irritasjonen bygget seg opp. I slike situasjoner blir jeg helt ubeskrivelig irritert. Det er faktisk litt flaut hvor irritert jeg blir.

- Er dere ikke kommet lenger, kvitret en i reisefølget som hadde valgt den andre køen ... den riktige. Hun var nå på vei mot sikkerhetskontrollen og hadde taxfreebutikkene på andre siden som mål.

- Nei, svarte vi surt tilbake.

Nå var køen ved siden av blitt så lang at vi tenkte at det ikke var noen vits i å bytte kø. Vi tok feil igjen.

Vi beveget oss ikke en meter de neste tyve minuttene heller. Nå hadde irritasjonsnivået mitt nådd et nesten uhåndterlig nivå. Jeg begynte å banne og klage til venninnen min, som var helt på linje med meg om at dette var håpløst og helt fantastisk irriterende.

- Det er nesten så jeg skylder på deg, du stilte deg i feil kø, sa jeg, halvt på tull, halvt seriøst (ja, så smålig ble jeg etter å ha stått i kø i 30 minutter).

- Ja, jeg vet det. Dette er utrolig! Vi har stått her i 30 minutter, og de andre brukte ti minutter på å få sjekket inn, svarte hun.

Vi var enige om at det var helt irrasjonelt å bli så irritert over å stå i kø, men ingen av oss klarte å la være.

Jeg kikket frem for å observere personen som satt i skranken. Jeg hadde forventet meg å se et mindre begavet vesen som var mer opptatt av å file neglene sine enn å gjøre jobben sin. Men damen bak skranken så helt hyggelig og normal ut. Normalt arbeidstempo hadde hun imidlertid ikke. Jeg oppdaget at hun brukte dobbelt så lang tid som damen i naboskranken på å sjekke inn passasjerene. Når det i tillegg sto tre dansker foran der som ikke hadde fått med seg at de måtte bestille bagasjeinnsjekking i tillegg til flybilletten, og begynte å diskutere dette, hjalp jo ikke det på fremdriften.

Min indre kjerring var nær ved å ta kontroll over meg, og jeg hadde lyst til å fortelle damen i skranken at hun fikk finne seg noe annet å gjøre når hun var så treg i jobben sin. Heldigvis klarte jeg å beherske meg, og damen fikk omsider sjekket oss inn uten en eneste sur mine fra undertegnede. I ettertid angret jeg litt. Hvorfor sa jeg ikke fra? Kanskje hun da hadde fått opp dampen til glede for den neste stakkars gjengen som uheldigvis stilte seg i hennes kø.

40 minutter etter at vi hadde stilt oss i innsjekkingskø (som de andre brukte ti minutter på), var vi endelig klare til å stille oss i sikkerhetskontrollkøen. Herlig. Også denne sneglet seg avgårde, og da den delte seg klarte vi nok en gang å velge en kø som gikk saktere enn nabokøen - men heldigvis ikke så mye som i innsjekkingen. Likevel, jeg bare må lufte min frustrasjon over passasjerer som ikke klarer å forberede seg til sikkerhetskontrollen før de faktisk står først i køen. Hva med å ta av seg jakken litt før? Å pakke opp laptopen? Å fjerne beltet med den store beltespennen?

Det blir heller ikke bedre av at det virker som om at det er en helt umulig oppgave for flyplassene å planlegge slik at de faktisk har nok folk på jobb når det trengs. Hvor vanskelig er det egentlig? De vet da hvilke fly som har avgang når, og burde kunne skjønne at det betyr mye folk som skal gjennom sikkerhetskontrollen?

En annen ting er passkontrollen. Ved noen flyplasser er det endeløs kø gjennom passkontrollen når du har landet. Igjen - hvor vanskelig er det å planlegge vaktlisten slik at alle skrankene er bemannet når de vet at det kommer tre fly på en gang?

Nei, det kan være ganske frustrerende å fly. Transportmåten som i utgangspunktet er så kjapp, blir ulidelig treg når det eneste du gjør er å stå i kø, kø og atter kø. Skal du bare fly en liten svipptur, fkan du ende opp med å bruke mer tid på å stå i kø enn du bruker på å sitte ombord i flyet.

Det føltes nesten slik da jeg sto der i innsjekkingskøen på Gatwick med en tordensky over hodet mens jeg ventet og ventet på at den trege damen bak skranken skulle få ut finger'n. Da jeg endelig kom gjennom til avgangshallen var jeg så irritert at jeg kjente at blodtrykket hadde økt, og det er jo ikke så bra. Jeg kom til å tenke på alle de gangene jeg hadde formanet min kjære far (en hissig nordlending) å slappe av og ikke gidde å bruke så mye energi på å irritere seg over bagateller (som for eksempel trege bilister).

Ja vel, så hadde jeg brukt en halvtime mer enn nødvendig på å sjekke inn. Det var en halvtime av livet mitt jeg gjerne skulle brukt til annet enn å stå i kø. Men hva er vel 30 minutter i et langt liv?

Nettopp. Og dermed sank blodtrykket igjen.