<b>- Nei, bare bli sittende: </b> Man blir lett høy på pæra av tradisjonell japansk høflighet. Det er forsåvidt også meningen, men det er ikke grunn til å ta det alt for personlig. Foto: <a href=http://japan-photo.jnto.go.jp/eng/photo_detail.php?PI=109043>© JNTO</a>
- Nei, bare bli sittende: Man blir lett høy på pæra av tradisjonell japansk høflighet. Det er forsåvidt også meningen, men det er ikke grunn til å ta det alt for personlig. Foto: © JNTOVis mer

Knefall for deg

Vi testet flatseng og fellesbad i tradisjonelle japanske gjestgiverier. Men hva er alle tøflene til?

I Japan kan man sove og spise omtrent som i Europa, men vitsen ved å reise er jo å oppsøke det vi ikke har hjemme. Derfor ville vi under vårt Japan-besøk bo i ryokaner.

Disse japanske gjestgiveriene finnes overalt, både på landet og i bysentra. I et ryokan har soverommet et hevet gulv dekket med tatamimatter (tykke stråmatter spent fast i trerammer). Om kvelden ruller betjeningen ut futonmadrassene og rer opp sengene. Om dagen er rommet som oftest tomt for møbler, selv om det kan være et lavt bord å drikke te fra mens man sitter på gulvet.

I et japansk gjestgiverirom skal det også være en liten nisje, et slags alter, med en kunstgjenstand og gjerne en blomst. I tradisjonelle ryokaner kan rommet også ha et vindu ut til et atrium med raffinert beplantning og springvann.

Naturlig varm kilde: De beste ryokanene ligger på landsbygda. Foto: ©JNTO Vis mer


Så går vi i bad

Selv om de fleste ryokaner har rom med eget bad, forventes det at gjestene bader i fellesbadet hver kveld. Dette gjør man gjerne etter middag. Fellesbadene kan være nokså små rom, hvor man sitter på en krakk og vasker seg før man senker seg i den varme kulpen. Vulkanske Japan er fullt av varme kilder, og ryokanene er ofte bygget ved disse, så den varme kulpen kan ha naturlig, varmt grunnvann.

Japanerne er renslige, og ser med en viss skepsis på store, svette europeere. Det er derfor oppslag og tegninger i badene om hvordan man gjennomfører en grundig kroppsvask før man senker seg ned i felleskulpen.

For nordmenn er ikke skikken så rar, den er ikke ulik vår badstu. Badingen foregår i nettoen, men her er det enten separate avdelinger for kvinner og menn eller kvinnetider og mannstider.

Yakuta: Etter badet er det på tide å trekke i yukata. Foto: Jon Erland Madsen Vis mer


Yukata og tøfler

Japanerne gjennomfører fellesbadet med rituell begeistring. Etterpå trekker man i badekåpen av tynn bomull, yukataen, og kipper på seg det korrekte paret med tøfler. Dette siste bød på litt problemer. Det er to par tøfler til hver. Det ene paret, antok vi, var til å ha på inne i rommet, når man gikk på tatamimattene. Det var feil. Man går barbeint på tatamimattene.

Det første par tøfler er til generell innendørsbruk. Nordmenn tar gjerne av seg uteskoene ved inngangsdøren. Det samme gjør de i Japan, men mens vi går i sokkelesten, skal det altså brukes tøfler, ofte også på offentlige steder som restauranter og hoteller.

Det andre paret er dotøflene. Man skal ha et eget par tøfler på seg når man går på do. En gang i tiden var det sikkert skittent på doene, men vanlige japanske doer er definitivt ikke skitne lenger. Skikken må kanskje snarere ses i lys av de symbolske renselsesritualene i shinto-religionen.

Bukking og skraping

Bukke og skrape: Nordmenn ville synes en slik underkastende høflighet ville vært uverdig. Men i Japan er det en vanlig omgangsform. Foto: © JNTO Vis mer


Japanere som omgås mange utlendinger, tar det gjerne litt piano med bukkingen og hilser i stedet i hånden. Også dette er utslag av høflighet - de vet vi blir usikre av hilseritualene.

Men ellers hilser man ved å se i bakken og bukke med en lett knekk i ryggen. På restauranter roper hele personalet "goddag" og "ha det" når man kommer og går, også de som står langt inne på kjøkkenet og skrubber gryter. På noen rykokaner spratt det frem folk fra krinker og kroker og falt ned på kne og bukket dypt da vi forlot stedet.

Dette var pinlig, og deler av reiseselskapet forsøkte å liste seg ubemerket ut, som regel forgjeves. Plutselig åpnes dører og det tyter ut kimonodamer, kokker og vaskehjelper du frykter skal begynne å kysse skoene dine som uttrykk for dyp respekt.

Slik ser et typisk rom på et japansk gjestgiveri ut. Foto: Wikipedia Commons Vis mer


Veldig billig og veldig dyrt

De billigste overnattingsstedene i storbyene er gjerne ryokaner. Ulikt f.eks. London eller New York er det en nedre grense for standarden på japanske overnattingssteder. Vi oppsøkte noen av de billigste, og selv her var det rent og god service, selv om det noen ganger var litt slitent.

På den annen side er noen av de dyreste overnattingsstedene i Japan også ryokaner. De ligger vakkert til på landsbygda, gjerne med kirsebærhage og ved en naturlig, varm kilde. Noen av dem har fantastiske kjøkken. 1.300 av de tradisjonelle ryokanene er medlemmer av Den japanske ryokanforeningen og kan bookes på nettstedet deres. Prisene varierer mellom 320 kroner og 7.500 kroner per person per natt, den siste prisen inkluderer middag og frokost.

Vanligvis inntar man middagen (som spises om kvelden) på rommet. Det dekkes på et lavt bord og man sitter på gulvet og spiser. En full middag kan ha 16 retter.

Til sammen skal det være rundt 55.000 ryokaner i Japan. Noen av dem er samtidig ungdomsherberger. Noen finner du også på Tripadvisor.

De store bookingstedene klarer ikke å holde særlig kustus på de japanske hotellene og vi erfarte ofte at det var billigere å kontakte dem direkte. Veldig mange japanske hoteller og ryokaner har egne nettsider. Fordelen ved å kontakte dem pr. e-post er at den som kan engelsk svarer. Hun er kanskje ikke på jobb når du ringer.

Du betaler per person

I både ryokaner og vanlige japanske hoteller er det vanlig å betale per person. På ryokaner kan man ofte ha inntil åtte personer på rommene, men man betaler det samme per person om man er seks eller to på rommet.

Du må aldri forsøke å betale drikkepenger til japanere, hverken på restauranter, hoteller eller i drosjer. De vil aldri ta imot, og antar at du har gjort en feil. En ikke uvanlig konsekvens er at de sender folk ut for å finne deg og gi tilbake dine åtte kroner.