Kjærlighetsøya

Denne ferieøya er som skapt for klining.

«Det er dette jeg kaller GMT - Greek Maybe Time»


Ååååå! Øverst i fjellheimen stiller et par seg opp og kysser. Den mørke mannen holder hånden rundt ansiktet på kjæresten og kysser henne så inderlig som en bare gjør når man er smellforelsket og en enda ikke har fått kontroll på hormonstormene.

Noen hundre meter nedenfor ligger Mírtos-stranda og viser seg frem. Denne stranden har jo blitt kåret til en av Middelhavets, ja kanskje en av verdens fineste strender, så da liksom smiler den mens Middelhavet kaster seg mykt innover som små kyss, som om den gjorde seg til for en postkortfotograf.

Verdens beste strender

Kjendis-Kefalonia

Ikke rart folk kysser, så mange flotte utsiktspunkter som her er på Kefalonia.

Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer


Prins Charles har vel aldri vært noe sjarmtroll, men han fikk likevel ja da han fridde til avdøde Diana Spencer på den greske øya Kefalonia. Kanskje ble Diana lurt av omgivelsene: kanskje hun hadde gått i heiene hvor det lukter timian, mynte, oregano og rosmarin? Kanskje hun hadde spist blekksprut, oliven og drukket et par glass robólavin på en plaza i Ássos? Kanskje Charles så riktig kjekk ut i det myke middelhavslyset? Alt det er det bare Charles selv som kan vite noen ting om. Men etter dette har en rekke internasjonale celebriteter solt seg her: Tom Hanks, Steven Spielberg, kongen av Belgia og Tom Cruise. Det er meget mulig Cruise var her da Penélope Cruz spilte smellvakker legedatter i filmatiseringen av Louis de Bernières’ roman Kapteins Corellis mandolin. Cruz’ filmkaptein var Nicolas Cage, men privat var det Cruise som på den tiden var Cruz' utkårede.

Kahlua med kjendisene

Som et gresk drama

Den vesle greske øya Kefalonia er en av vel 330 øyer i Det joniske hav vest for fastlands-Hellas. Funn av verktøy rundt småbyene Fiskárdo, Sámi og Skála viser at her har bodd mennesker for 40.000 år siden. Siden har romere, frankere og tyrkere bestemt her.

Men det man ennå kan lese av øya i dag, er sporene etter italienerne. Rundt 1500 invaderte folk fra Venezia ved hjelp av spanjoler, øya. Her ble de værende i nesten 300 år, til tross for at tyrkere gikk til angrep to ganger. Begge gangene ble mange mennesker drept og 13.000 mennesker fra øya ble tatt til fange og solgt som slaver i Afrika og Konstantinopel. Likevel ble aldri Kefalonia en del av det ottomanske riket. Historiefortellere skal ha det til at kvinnene tok med seg barna og danset på klippene for så stupe utfor, heller enn å frivillig overgi seg til tyrkerne.

Venetianerne var driftige handelsfolk og kontrollerte all handel til og fra øyene de regjerte – for de hadde også styringen på Kreta og Kypros, og språket som ble talt blant de venetianske guvernørene var naturligvis italiensk. Likeså plantet venetianerne italiensk kultur i den solsvidde middelhavsjorda; her ble bygget teatre og operaer og det kom både handelsfolk og dyktige håndverkere som alle bidro til et, ifølge historiebøkene, levende og sammensatt kulturliv.

I dag ser man enda spor etter italienerne. Her finnes nesten ikke hvitkalkede bygg, slik man ser på andre greske øyer, nei, her er husene rosa og pistasjegrønne og har smijernsbalkonger. Og metaxaen (den greske tradisjonsbrandyen) har konkurranse med vindruer som gir viner som ligner mye mer på vin fra Toscana enn på vin fra det øvrige Hellas.

Mírtos er kanskje den vakreste av alle Kefalonias badebukter.

Foto: Olga Chelego
Vis mer


Mirakler

Når det herjet som verst, mellom slag med tyrkere, angrep fra pirater og langvarige kriger, kom også miraklene. En gang for lenge siden kom det pirater seilende inn mot Kafalonia. De ville ha gullet fra kirkene. De kløktige nonnene i Panayía Lakouvárda forvandlet seg til slanger med kors på hodet. Slik skremte de piratene vekk. Hvert år i begynnelsen av august kommer de samme korsmerkede – men harmløse – slangene krypende opp mot den samme kirketrappen. Rundt 14. august kommer kirkegjengere og pilegrimer for å feire paniyíri. De dedikerte tilhengerne leker med lykkebringende slanger som kalles Vår frues slanger. Det er kanskje derfor slangene angivelig ikke dukket opp under de hardeste årene i Kefalonias nyere historie, under andre verdenskrig og i jordskjelvåret?

Evig kjærlighet

Jackie Banham (52) kom på ferie til Kefalonia. Hun dro aldri tilbake til Storbritannia.

Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer


For 16 år siden var Jackie Banham (52) fra Midlands i Storbritannia på ferie på Kefalonia. Siden kom hun aldri helt hjem.

- Kefalonia slår armene rundt deg og slipper deg ikke, sier Banham.

Åtte år etter det første oppholdet på Kefalonia skiller Banham seg.

- Jeg hadde alt. Et historisk og vakkert hus, jobb, penger. Jeg ga opp alt og flyttet hit. Jeg har ikke vært tilbake i Storbritannia på alle disse årene og savner ingenting hjemmefra. Jeg vil si at Kafalonia har blitt en besettelse for meg.

Det later til at ikke bare Jackie Banham selv er besatt. Banham lokket til seg en nordmann til Kefalonia.

- Vi møttes og fant tonen. Nå har han flyttet fra Asker og bor sammen med meg her.

Greek maybe time

Hellas har kanskje verdens beste strender, men har aldri skåret høyt på puls-skalaen. Her er ikke rushtrafikk til og fra jobb og det ville nattelivet man finner i Madrid, her er ingen italienske motehusarvinger og skandalefester, her er ikke noe som er særlig døgnåpent. På tiden det tar fra du har ankommet tavernaen til du har fått maten din kan du rekke å hekle et sengeteppe.

- Veiene her er fortsatt dårlige. Det har vært insentiver fra myndighetenes side til å gjøre noe med det, sier Jackie Banham. – Men siden den gangen har det jo ikke skjedd mye. Det er dette jeg kaller GMB – Greek maybe time.

De eneste som har litt tempo på øya er de blide fjellgeitene som spretter ut og inn på fjellveiene som slynger seg vågalt flere hundre meter over havet. Så snart en trafikkerende bil har passert, piler de tilbake til sin naturlige promenade – bilveien. Av og til forsvinner de ut i kanten av veien for å ta seg et jafs av rosmarinen og gresstustene som stikker opp fra under asfalten Det er kanskje dette tempoet som trekker så mange turister hit fra Aten, London, Amsterdam og USA?

Gresk bildespesial

Jordskjelv

Anna og Paganis Pantelatos er henholdsvis fra USA og Kefalonia. Hver sommer unngår de hjerteinfarkt ved å bade i timevis på den fantastiske rullesteinstranda Antisamos.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer


I 1953 ble øya rammet av et voldsomt jordskjelv; det målte 7,5 på Richters skala. Med unntak av Fiskárdo raste alle landsbyene sammen. Nesten hele befolkningen ble hjemløse. Som følge av dette skjelvet emigrerte svært mange til USA, Canada, Frankrike og Tyskland. Innbyggertallet sank fra 70.000 til 25.000 i denne perioden. Men etter hvert har emigrantene vendt hjem igjen – i hvert fall for ferien.

På Antisamos-stranden soler Anna Pantelatos seg. Hun er fra New York og har vært på Kefalonia i noen måneder. Mannen hennes, Panagis, dupper barten sin i havet, men slår gjerne av en prat.

- Jeg reiste herfra etter jordskjelvet, sier Panagis.
- Og så møtte du en hyggelig amerikansk pike, sier Anna. – Og så fikk du barn. Sønnene våre er voksne nå.

- Men vi har kjøpt et hus, rett her oppe, like ved der jeg bodde da jordskjelvet kom, sier Panagis. – Jeg må reise hit hver sommer. Her er det ikke noe stress. Ingen trafikk. Ingen lyder. Jeg bader hver dag og det er godt for sjelen.

De tilbakevendte emigrantene har også med penger, slik som Panagis, som de har brukt til å bygge opp landsbyene igjen. Også til Norge dro emigrantene. I Skala er det bygget en bar og kafé på penger som er tjent i Norge.

Nøtter, olje, ost

Eleni Tselenti fra Fiskárdo lager gresk mat. Og italiensk. Fransk. Hva som helst faktisk.

Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer


Kefalonia har rundt 14.000 oliventrær og deler av øyas inntekter kommer fra oliven. Ved siden av oliven selger øya fisk, nøtter, honning, druer og korn. Dette supplerer inntektene fra turistnæringa som generer penger i sommermånedene. Og selvfølgelig finnes jordbruksprodukter og fisk på de fleste bord. I de små landsbyene serveres det blekksprut, salat med olivener så store som plommer, sverdfisk og dorado, en solid bit feta – mild og stram. Til dessert: yoghurt med honning og et strø nøtter.

Og alt dette kommer på bordet hos Eleni Tselenti på restauranten med samme navn, Café Tselenti i Fiskárdo. Restauranten hennes falt aldri sammen under jordskjelvet, kanskje fordi bygningen har vært brukt til å huse grusomme forbrytere? Maten hennes er hjemmelaget - fra bunnen - og det er ikke den ting hun ikke kan stelle i stand på et blunk, eller mens man venter og småspiser brød med moste olivener.

Etter måltidet er det bare å hvile – og vente til neste måltid. Slik går feriedagene sin gang – i greek maybe time – hvor den ene repetisjonen følger den andre. Og meget halvfilosofisk og småbrisen etter den strågule vinen, konstaterer man døsig at det er der lykken ligger: i gjentakelsen av alt det gode, i godt selskap og med et glass. Og sant å si er det ikke mer å ta seg til på Kefalonia enn å finne ut av dette. Og å gjøre som Charles og Diana, Penélope og Tom Cruise, som romanskikkelsene Pelagia, Mandras og kaptein Corelli: å forsøke å leve godt og i fred.

Finn din greske øy