<i>Alle foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen</i>
Alle foto: Hans Kristian Krogh-HanssenVis mer

Karneval Brasil 2007

Karneval i Brasil har mange masker. Fra sambarumper i Rio de Janeiro og beachparty i sør, til ville gatefester i nordøst. Alle har sin egen forførende måte å parkere 170 millioner mennesker i to ukers feststemning. Vi reiste på den mest sexy av dem alle...

- Hanso, Voces timido, du er alt for sjenert... Jeg vet ikke hva du driver med, men du må skjerpe deg!


En djeveljente i den dansende folkemassen har akkurat sprutet meg i ansiktet med vannpistol, og jeg står nytteløst under strålen mens jeg prøver å tørke meg med t-skjorten. Mannen som snakker til meg er den lokale casanovaen Danielo. Som selvutnevnt guide på Olinda og brasiliansk sjekking, konstaterer han at jeg allerede har mistet grepet før jeg har begynt.

- Gå og kyss henne...

Galo de madrugada, første lørdagskveld i karneval, er det rundt en million mennesker samtidig i Recife sine gater. Her fra Olinda. Vis mer


Den lille mannen holder håndflatene sine sammen, kysser og beveger dem som om de skulle vært en sambarumpe av det hyppige slaget.

Se store bilder fra det fargefylte og ville karnevalet her...

For min egen del har jeg nok med å holde meg på bena mens vi vingler mellom fyrverkeriet av farger, folk, kostymer og klining. Det er min første dag på karneval i Olinda. En liten bydel i utkanten av storbyen Recife, helt på østspissen av Brasil. Med 30 grader i solen og i overkant av 37 på gatenivå, forandrer den lille bydelen seg til Brasils kanskje villeste gatekarneval i tiden rundt februar hvert år. Stedet har ord på seg blant brasilianere og utlendinger for å være folkets karneval, og det med god grunn. Den intense varmen er likevel ingen ideell situasjon for en vintervant nordmann som nettopp har kastet boblejakka. Det er neppe Danielo enig i.

- De spruter på deg fordi de liker deg. Jentene her liker deg, skjønner du ikke ... ? Ser du ikke at de ser på deg? Du har et blekansikt, de liker det. De kaller deg en "husky" med blå øyne. Jeg som er helt svart og ikke har penger, har ikke like god kjangs med snuppene, sier Danielo og klyper seg demonstrativt i skinnet.

Jeg prøver å fortelle at vi i Norge ikke kysser upratet, og at det ikke ligger i vår kultur å være så rett på sak. Danielo gir meg et spørrende blikk i kategorien; "Vet du ikke at ti damer på sengekanten er bedre enn éi under dyna, du er en taper stakkars gringo."

- Du er i Brasil, her vil ikke jentene ha en mann som prater for mye. De liker ikke gutter som prater for mye. Prate kan du gjøre når du har giftet deg, slenger han munnrapt over skulderen og leder meg videre gjennom folk i alle slags kostymer.

Kreativt karneval

Om du vil kle deg ut som djevelen, Michael Jackson, bruden, baby, dusjforheng, kjøkken, en kjempepenis, pengesekk eller kanskje gå med minst mulig - her kan du umulig skille deg mye ut på grunn av kostymet. Sjenerthet derimot, er det ikke plass til blant de hundretusener som samles i gatene på størrelse med Majorstua og Frogner bydel i Oslo. Her slipper alle seg løs - gammel som ung. Etter en halv dag på kjempefesten stusser jeg ikke lengre på om det er et par på 70 som står og tunger på gatehjørnet, eller det er fjortisene som fomler på fortauet. En av de store gledene med karneval er at alle deltar med samme sprut og innsats.

Tips en festglad venn om denne artikkelen!

Gamle og unge tar den like langt ut under karneval Vis mer


Som resten av folkemassene er ikke Danielo noe mindre blyg enn gjennomsnittet. Hver gang han passerer en jente, avhengig av distanse til skjønnheten, roper han enten "que belleza" eller hvisker amorøse ord i øret hennes. Alltid med hundre i innsats og null i vurdering, men med stor glede, innlevelse og sitt eget hvite smil som resultat. Innimellom finner han små kostymedeler som har falt av andre på de brosteinbelagte gatene. Dem samler han på. Jeg spør hvorfor?

- Jeg tar dem med til min kone, vi kan bruke dem til å lage oss et kostyme neste år.

- Overraskende, har du en kone?

- Ja så klart, vi selger mat sammen i utkanten av festområdet, samtidig som jeg guider. Hun er 20, jeg er 30. Vi har vært gift siden hun var 16. Hun er en muljer de casa, kvinne for huset. Brasiliansk familiefengsel, skjønner du..?

Han gliser, former en trekant med hendene og ber meg på svarte bønner og stekt kjøtt i gateboden deres. Det skal gi krefter til å holde ut gjennom et søvnløst karneval, noe han understreker med å himle med øynene, slå en bøyd arm i været og rotere hoftene.

Jeg forstår ikke helt hva han mener med familiefengsel, men minuttet senere konstaterer han at en mann trenger bare en belleza i sitt liv. Kanskje han bare rømmer husets murer og plikter en times tid når han viser meg rundt i Olindas gater. For akkurat som store deler av den brasilianske befolkning, lever Danielo, konen og de tre barna deres en hard hverdag preget av fattigdom og nød. Men under karneval glemmes alt det vanskelige.

Stemningen er elektrisk på sambagaten i Recife. Vis mer


Gir folket fest - ikke brød

- Karneval er måten staten håndterer fattigdommen og mange av de sosiale problemene i Brasil på. Særlig her i nord. Oppskriften er enkel; gi folket karneval og de glemmer alt som er vondt i livet. Alle forestillinger, konserter og parader er gratis for publikum her i Recife og Olinda. Alle deltar på lik linje, fattig eller rik - gammel eller ung - svart eller hvit, sier Alexandro.

Han er journalist i en lokal avis i Recife, men har som alle andre fri dagen jeg treffer ham. Sittende på et gatehjørne i Olinda, pattende på en joint mens han drikker øl og ser på galskapen utvikle seg utover ettermiddagen. Føttene hans tramper ivrig etter frevo, som er den typiske musikken i staten Pernambuco hvor vi befinner oss.

Frevo spilles av såkalte blocos, små blåse- og trommegrupper, som vandrer rundt i gatene og spiller fritt. Etter seg har de som regel en gruppe av faste dansere utkledd i samme tema, før en hale av de som måtte ønske å slenge seg med i moroa følger til slutt.

Du finner ikke en mer fargesprakende fest enn karneval i Brasil og Olinda Vis mer


Det er praktisk talt umulig å unngå å høre musikk til en hver tid i Olinda i løpet av en dag av karneval. Alle synger og danser som om bena og tunga skulle amputeres når festen var over. Selv om Frevo er hovedsjangeren for deblocos som spiller i Olindas' gatefest, ser du også små sambaskoler og grupper som spiller lokale musikkformer som axé, cocõ, maracatu og capoeira. Rytmer det er umulig å stå stille til når du hører dem. Innimellom de mange halvbrisne deltakerne, vandrer store bonecos, dukker, rundt. De forestiller alt fra Osama bin Laden og president Silva, til tegneseriefigurer og lokale politikere. Ofte med politisk satire eller sponsoravtale som reklame fra politikerne selv.

Bestemor i skuddlinjen

- Det er som fint med Brasil er at du ikke finner apartheid og rasisme her. Alle respekterer hverandres hudfarge på lik linje og karneval er det beste eksempelet på dette. Det er den viktigste hendelsen i løpet av året for mange, faktisk så begynner først nyåret etter at karneval er over. Og alle jobber seg opp mot feiringen hvert år. Ikke så rart, bli med så skal jeg vise deg, ler Alexandro og hopper opp fra stolen.

For der kommer bloco'en han har sittet og ventet på. Han slenger seg hodestups inn i dansen og jeg følger etter som ei vingeskutt kråke på etanol. Vi runder et hjørne, før jeg igjen får en stråle på meg, denne gangen av et helt annet kaliber. Der oppe på en balkong har bestemor på 70 pluss rigget opp høytrykkspyleren. Hun skal tydeligvis ikke feire et jomfruelig karneval i år heller, og bruker elimineringsmetoden. Fiffig frue med stort smil og ingen tenner, tenker jeg.

Alexandro ler, og gir meg nok et kapittel i boken om karneval og nasjonalsporten i å dele munnhygiene.

- Hun kunne jo vært en god sugekopp..., men for å finne deg en yngre belleza må du holde deg i den lavere delen av Olinda ut mot ettermiddagen. Der er det mest liv og røre, i tillegg til at de fleste blir mer klare for amor instante når de har drukket hele dagen. Hvis du får så mye som et blikk, så bare går du bort og spør om å få kysse. Blir du sprutet på er du sikret. Liker du kysset, så kanskje det fører til noe mer. Hvis ikke, takker du bare for deg og prøver å finne noe bedre. Men husk at jentene her ikke er lette på tråden selv om du får deg en på leppene. Du kan lett støte på en seriekysser.

Hvis det er noe som går i Brasil, så har hele landet det når karneval er over. Vis mer


Et øye i lomma


Det er lett, som frossen nordmann, å bli litt fortumlet over brasiliansk festglede og direkthet. Men når vi nærmer oss de mest travle gatene i Olinda ved solnedgang, får jeg også se den obskure siden av karneval. En av grunnene til å ikke miste kontroll som en av svært få gringos her. (Jeg traff for øvrig tre andre blekansikter på tre dager.)

Dagen i forveien satt jeg på bussen til Recife og leste i den statelige avisen El Commercio. Den kunne melde om at det så langt hadde vært et fredlig karneval i Pernambuco. Bare 47 personer hadde blitt drept de første fire dagene av festen.

- Betryggende tenkte jeg, og gikk med øynene doret ut i bakhodet.

Inne i Olinda, som bare hadde ett av disse drapene, er det politi på hvert et gatehjørne. Når vi er på det verste av folketetthet og beveger oss som mat gjennom innvoller, møter vi en kortesje av militærpoliti. De har lenket en blødende kjeltring og fører ham ut av folkemassene. Med seg har de også en mann med en stor flenge i hodet.

- Du kan gjøre det meste her på karneval. Danse, drikke, røyke en rev og til og med knulle i gatene. Stjele derimot, det blir slått hardt ned på. Det er likevel uunngåelig i et samfunn med så stor forskjell på rik og fattig som i Brasil. Derfor skal du passe deg når det er mye folk og trangt. Ikke ha for mye penger i lommene og ikke gå i tomme bakgater, samtidig som du holder deg unna de mest befolkede stedene. Vær på utkikk, forteller Alexandro og peker demonstrativt på det ene øyet sitt.

Se store bilder fra det fargefylte og ville karnevalet her...

Samba piraja

Jeg har ingenting å si på de forholdsreglene, selv om det er vanskelig å slippe seg løs samtidig som man skal være på vakt hele tiden. Kanskje det er en vanesak.

Jeg blir ukysset med inn til Recifes gamle bydel når mørket faller på. Det er her det skjer på kveldstid. Verken Recife eller Olinda har en sambódromo som i Rio og Sao Paulo, hvor de store sambaskolene briljerer med kjempeforestillinger. Det finnes likevel noen mindre sambaskoler her i nord også, og en gate inne i byen er rigget for forestilling ved midnatt. På tribunene sitter publikum som makrell i tomat, før den første kortesjen med sambadronninger ankommer med et brak. Fra et maskulint standpunkt ser de bra ut fra avstand, men er langt fra bra når de nærmer seg plassen vi har skviset oss til.

Lett å bli lurt gutter... Vis mer


- Pirajaer, ikke bli forelsket..., ler Alexandro når sambatrallen passerer oss.

Brasils ypperlige plastiske ekspertise produserer langbente transseksuelle av det forvirrende slaget. De drar imidlertid i gang et fyrverkeri av en fest, rop og plystring der de passerer dansende nedover den avstengte gaten. Her vises alt og litt til. Ikke lenge etter kommer de samme utgavene av fjærpryd, men med autentiske hunnkjønn under. Lyden heves enda et hakk, før den overdøves av viltre klovner på stortrommer. Jeg har ingen mulighet til å stå stille, men heller ikke snøballkjangs på å holde rytmen i dansen. Jeg er i ferd med å forlate min stakkato dansing for en øl, da en jente ved siden av meg spør om jeg vil lære samba eller frevo.

En ekte sambadame Vis mer


Ja takk, modig forsøk sier jeg...

Auu..., sier hun etter å ha blitt tråkket på føttene en rekke ganger.

Jeg spør Coco om hvor alle brasilianere lærer å danse?

- I gaten, men dere nordmenn burte holde dere til bacalao, sier hun med et smil.

Sammen med seier over Brasil i fotball VM 97', er norsk klippfisk det den gjennomsnittlige brasilianer vet om oss her hjemme.

Jeg må fort innrømme at jeg verken er noen gategutt eller danseløve, før jeg spør om hun og den nye kompisen min vil ha en øl. Alexandro drar meg til siden og ser oppgitt på meg.

- Hvis du vil kysse henne, må du gjøre det nå...

Tørst jeg...!

Når jeg kommer tilbake har Alexandro og Coco funnet ton(g)en. Alexandro viser freidig frem 1-0 tegnet med hånden bak ryggen hennes, og jeg nyter tre lunkne pils på egen hånd uten å kjede meg et sekund. Karneval er herlig. Selv for en ukysset klippfisk.

Se flere bilder fra karnevalet i Recife/Olinda her...

Tips en festglad venn om denne artikkelen!