Jeg, en usynlig gjest!

Restauranter sommerstid er ikke som restauranter ellers om året.

Karoline Brubæk, Redaktør i DinSide Reise Vis mer

Din mening:

Har du opplevd dårlig service på spisesteder? (Avsluttet)
Ja, flere ganger(74%) 623
En sjelden gang(19%) 163
Ikke noe å snakke om(7%) 61
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


KOMMENTAR: Jeg har tenkt å være litt sur nå. For ikke nok med at det har vært en ganske sjaber sommer så langt, men jeg har virkelig fått nok. Nok av dårlig service ... vi får starte med starten:

Sulten 1

I slutten av mai var det vakkert vær. Jeg fikk familiebesøk og tenkte at dette er en perfekt anledning til å vise frem Oslo fra en av byens beste sider, nemlig sjøsiden. Som så veldig mange andre drar vi strake veien til bølgeskvulpet ved Aker Brygge, byens sommerstue. Her kryr det av sultne besøkende, og romslige restauranter. Vi finner oss et utebord innerst i hjørnet på en restaurant som stadig får skryt i hovedstadspressen for fin mat. Vi har spist her før, rundt påsketider, og var den gang storfornøyde med både mat og service. Safe bet, tenkte vi. Oj, så feil vi tok.

Kanskje burde vi tatt signalet idet vi så ansiktene til gjestene ved nabobordet. Geipen hang, og de satt der uten verken vått eller tørt. Det hadde de gjort en hel halvtime skjønte vi etterhvert. Så uheldige var ikke vi, men vi skjønner raskt at vi nok slekter på Harry Potter. Du har hørt om trollmannslærlingen som blant annet besitter en usynlighetskappe? Kelnerne stryker forbi uten å verdige oss et blikk, selv om de bør vite at vi er her. Vi er verken spesielt små, eller eiere av usynlighetskapper. Og dessuten så har restaurantens travle hovmester vist oss vei til bordet.

Etter en drøy ventetid får vi imidlertid både menyer og bestilling i boks. Kuverten må vi riktignok be om å få etter at vi ser senere ankomne gjester knaske i seg deilig nybakt brød, men maten som tilsist ankommer smaker godt, og i trivelig selskap bestemmer vi oss for å sette kelnernes adferd på ferskingkontoen. Det er tross alt tidlig i sommersesongen, og vi får gi dem litt tid til å lære hvordan yte proper service.

Sulten 2 a

Aker Brygge i Oslo er åstedet for våre sørgelige serviceopplevelser, men vi tviler ikke på at slikt finnes flere steder. Vis mer


Som sagt så gjort. I slutten av juni prøver vi oss igjen. Behovet for bølgeskvulp, måkeskrik og sommerreker er påtrengende, så vi benker oss ned hos en populær bryggerestaurant i god tid etter lunsjrushet. Det er halvfult og halvskittent, men beliggenheten er det som lokker. Så der sitter vi da, etter en lang arbeidsdag med magesyren i flomål og tarmtottene i kannibalmodus. Klare for å bruke hardt opptjente kroner på bryggemat. Men det ser ikke ut til at de ansatte i denne restauranten skjønner det. Igjen har vi tydeligvis ikledt oss Harry Potter-kappene, for vi får verken et blikk eller nikk til gjengjeld for våre desperate mageknurrende vink. Hva er dette? Dårlig organisering eller ren latskap?

Bordkameratens humør går over i råtten-modus, og han nekter etter 15 minutter å vente et eneste sekund mer. Like sultne (og tørste) styrter vi ut på bryggekanten igjen for å finne et mer vennligsinnet bord.

Sulten 2 b

Jakten krones med hell. Vi ankommer en gammel kjenning av en restaurant. Dette må da være et trygt valg - her har vi spist mange ganger før, og aldri gått sultne og misfornøyde ut i Oslo-kvelden igjen. Hovmesteren kommer raskt til inngangen og viser oss til et fint beliggende utebord, akkurat slik vi ønsker oss. Eller forresten, etter litt merker vi at bordet ved siden av synes å være forbeholdt røykende innegjester. Jada, vi sitter ute i røykeavdelingen (det er jo slik det har blitt etter røykelovens inntreden) og vet vi må tåle det, men litt småirriterende er det når humøret fra før er en smule labert (se avsnittet over). Vel - bare vi får oss litt mat snart, så skal nok dette gå langt bedre. Men snart er et ukjent ord i disse trakter synes det som.

Vi har for lengst bladd menyen til bunns, og lagt den pent sammenfoldet på bordet - et universelt signal på at vi er klare til å bestille. Men ingen kommer med notatblokken for å spørre hva vi vil spise. Ingen har heller spurt om vi kanskje er litt tørste og vil drikke noe før maten. I det hele tatt - vi har igjen tatt på oss trollmannshabitten og blitt usynlige. En egenskap vi mange ganger tidligere har ønsket oss, for eksempel i møtet med trafikkpoliti, parkeringsvakter og dørselgere. Men ikke nå, ikke når tarmen truer med å begynne å tære på nøye oppsamlet kroppsfett!

Nå går det nesten sport i dette. Journalistinstinktet dukker til overflaten - her bør vi nesten ta vente-testen. Hvor lang tid vil det ta før sløve ansatte greier å skaffe oss servering? Ikke vet vi, for sultinstinktet vinner etter 20 minutters venting. Bordkameraten eksploderer opp av setet - her skal det ikke vinkes etter kelnere, her skal det bare jogges ut. På vei mot utgangen passerer vi hovmesteren som vi ikke har sett siden vi kom.

- Det var visst ingen mat å få der vi satt, smeller min venn i sulten idet vi forlater åsted nummer to denne juniettermiddagen.

Slik vil vi gjerne ha det - smilende service og forekommenhet. Vis mer


Poenget?

Hva er så poenget med all denne sytingen, bortsett fra at det er deilig å klage i ny og ne? Jo, poenget er service. En ting er vi som er i byen ofte. Behandler restaurantene oss så dårlig som dette, er det enkelt å straffe dem - vi kommer ikke igjen, eller vi unngår dem i det minste i vikarmånedene sommerstid. (Eller vi skriver stygt om dem.) Men hva med alle de andre gjestene? Vi hørte et ukjent antall fremmede dialekter og tungemål på brygga disse dagene, og kan bare tenke oss hvilket inntrykk de sitter igjen med av hovedstaden, og muligens Norge, om de er like uheldige som oss. Ikke nok med at det koster blodpenger å spise i dette landet (Oslo og Aker Brygge er neppe billigst i landet heller), men vi blir i tillegg presentert for service på nivå langt under det vi forventer selv av det jevne gatekjøkken. Og dessuten er vi stygt redde for at dette langt fra er enestående eksempler. Hva om alle deilige sommerserveringssteder mottar sultne gjester på denne måten?

Epilog: Løsningen som gjorde oss mette

Vi som bor i byen vet heldigvis løsningen. Vi følger samme strategi som vi oftest gjør på store feriesteder i sydligere trakter; vi forflytter oss unna turiststrøkene så fort apostlene kan bære oss.

Vel fremme i litt mindre overfylte kveldsgater toger vi inn på en gammel kjenning av en restaurant. Et spisested med vennlige ansatte, deilig mat og lave priser. Et sted der vi får drikke ved ankomst, brød etter noen minutter og bestilling så snart vi er klare. Et sted sommerkvelden kan nytes over et godt glass vin mens vi nesten ikke rekker å vente på maten.

Takk o fete matgud, det finnes fortsatt service i restaurantbransjen for den som vet hvor man skal lete!

Har du en servicehistorie? Fortell om det i debatten under.