DinSides journalist på vei opp i en Aero L-29 jetjager, med bistand fra pilot Terje Traaholt. Flyturen skulle vise seg å bli usedvanlig innholdsrik. Foto: Per Ervland
DinSides journalist på vei opp i en Aero L-29 jetjager, med bistand fra pilot Terje Traaholt. Flyturen skulle vise seg å bli usedvanlig innholdsrik. Foto: Per ErvlandVis mer

Jagerflyver for en dag - i Norge

DinSides utsendte fikk fly jagerfly - i Skien. Noe for deg også?

SKIEN (DinSide.no)

- Er du klar?, spør pilot Terje Traaholt.

- Ja, svarer DinSides utskremte med en undertone av skrekkblandet fryd.

- Da kjører vi en roll, mot høyre, opplyser Traaholt og jeg ser stikken foran meg bevege seg raskt mot høyre.

Følelsen er vanskelig å beskrive, men én ting er sikkert: En roll i et en ekte jetjager er blant de herligste opplevelsene undertegnede har hatt. Det hele foregår mykt, udramatisk og harmonisk. Samtidig snus verden bokstavelig talt på hodet og en masse rare og frydefulle signaler farer gjennom kroppen.

OBS: Se video nederst i artikkelen.

Loop for første gang!

Noen sekunder etter sitter vi "riktig vei" igjen og kan betrakte den knallblå himmelen over oss og det gnistrende vakre vinterlandskapet under oss. Den store plexiglasskuppelen muliggjør en formidabel utsikt i alle retninger og skaper en opplevelse som i seg selv er minneverdig.

DinSides utsendte på plass i cockpit og klar for en flytur i en ekte jetjager. Foto: Per Ervland Vis mer


- Skal vi prøve en loop?,spør Traaholt, og jeg svarer igjen bekreftende.

- Da henter vi først litt fart, sier Traaholt og peker nesen nedover.

Vi skyter nedover mot det snødekte landskapet under oss, og bakken nærmer seg faretruende raskt. Så trekker Traaholt stikken mot seg og jeg kjenner hvordan kroppen moses nedover i setet. Til og med underkjeven og kinnene blir tunge og nok en gang fyker en masse rare følelser og nervesignaler på kryss og tvers gjennom kroppen og hodet. Så det er altså slik det oppleves når kroppen utsettes for voldsomme g-krefter, tenker jeg, da jeg hører Traaholt i hodesettet.

«Så trekker Traaholt stikken mot seg og jeg kjenner hvordan kroppen moses nedover i setet. Til og med underkjeven og kinnene blir tunge og nok en gang fyker en masse rare følelser og nervesignaler på kryss og tvers gjennom kroppen og hodet.»


- Legg hodet godt bakover, så vil du få en flott opplevelse når horisonten dukker opp igjen, sier han.

Jeg skynder meg å kikke rett opp mot toppen av glasskuppelen. Da ser jeg plutselig månen - og like etter dukker horisonten opp igjen. Hele opplevelsen er surrealistisk og trekker tankene mot dokumentarfilmer som viser jordoppganger filmet fra månen.

Artikkelen fortsetter under videoen.

En helt spesiell forening

Det er cirka fem timer siden vi forlot Oslo og cirka tre timer siden vi ankom Skien lufthavn og klubbhuset til Russian Warbirds of Norway. Den helt spesielle flyhistoriske foreningen drifter blant annet to eksemplarer av den tsjekkiske treningsjetjageren Aero L-29 Delfin, som er produsert i mer enn 3.500 eksemplarer og som i sin tid gjorde tjeneste i hele Warszawa-pakten, inkludert Sovjetunionen. Flyet ble produsert i årene 1963 til 1974 og ble hovedsaklig brukt som treningsfly for piloter som skulle læres opp på jagerflyene MIG 15, 17 og 21. Men jetflyet har også bærepunkter for våpensystemer og har blitt brukt i krig, blant annet av Egypt i Yom Kippur-krigen mot Israel.

Takeoff i en jetjager er en spesiell opplevelse - Aero L-29 vinner høyde svært mye raskere enn et passasjerfly. Foto: Per Ervland Vis mer


Ifølge Traaholt er flyet en usedvanlig robust konstruksjon. Blant annet ble L-29 konstruert for å kunne takle tøffe feltforhold, deriblant å kunne ta av og lande på gresslagte baner. Flyet skulle klare seg med et relativt lite apparat av bakkepersonell og jetmotoren kan startes uten ekstern bistand. De rette vingeavslutningene avslører at L29 er et underlydsfly, men 850 kilometer i timen er ikke noe problem for den kraftige jetmotoren, som befinner seg i flyets bakre halvdel.

L-29 er i likhet med moderne jagerfly utrustet med katapultseter. Og en gjennomgang av hvordan disse aktiveres, er et av elementene i den grundige briefingen alle passasjerer må gjennom før de får bli med Russian Warbirds of Norway på tur.

DinSides journalist på vei opp i en Aero L-29 jetjager, med bistand fra pilot Terje Traaholt. Flyturen skulle vise seg å bli usedvanlig innholdsrik. Foto: Per Ervland
Aero L-29 er utrustet med katapultseter - en oppfinnelse vi heldigvis slapp å teste.
DinSides utsendte på plass i cockpit og klar for en flytur i en ekte jetjager. Foto: Per Ervland
Takeoff i en jetjager er en spesiell opplevelse - Aero L-29 vinner høyde svært mye raskere enn et passasjerfly. Foto: Per Ervland
Alle passasjerer må gjennom en grundig og skremmende ærlig brief før flying. Til høyre pilot Terje Traaholt, som har mer enn 200 timer bak L-29-stikkene. Foto: Per Ervland
L-29 ble i utgangspunktet utviklet og brukt som treningsjager. Men flyet kunne og kan fortsatt bære inntil 200 kilo våpen. Foto: Per Ervland
Det er mye som skal spennes fast og festes når man setter seg i et L-29, deriblant fallskjerm og diverse setebelter. Foto: Per Ervland
BESKYTTELSE: DinSides journalist med utstyret i orden før en flytur utenom det vanlige. Foto: Per Ervland

Artikkelen fortsetter under bildeserien.


Combat turn

Traaholt peker igjen nesen nedover, denne gangen mot en islagt innsjø omkranset av åser og bergnabber. Jo lavere vi kommer, jo mer heftig blir fartsopplevelsen, der vi i det gnistrende klare været - og i kun noen få hundre meters høyde - ser små fjellvegger ikledt frosne småfosser fare forbi på høyre side.

Noen sekunder senere nærmer vi oss slutten av innsjøen.

L-29 ble i utgangspunktet utviklet og brukt som treningsjager. Men flyet kunne og kan fortsatt bære inntil 200 kilo våpen. Foto: Per Ervland Vis mer


- Da kommer vi til å gjennomføre en såkalt combat turn, opplyser Traaholt, før han brekker flyet til venstre samtidig som han innleder en rask stigning som oppleves som nærmest vertikal.

Jeg kjenner igjen hvordan kroppen plutselig blir forferdelig tung og merker at hjernen har store problemer med å orientere seg. Hva er egentlig opp og ned? Hvor er nord og sør? Alt blir veldig forvirrende når man i voldsom hastighet herjer rundt i tre dimensjoner.

Men så, like plutselig som dramatikken begynte, så er den over. Plutselig er vi over det lette skydekket og flyr overraskende stabilt og rolig med jorden under oss og himmelhvelvingen over oss. Jeg rekker å tenke over at det er overraskende stille i cockpiten med tanke på at jeg nærmest sitter oppå en heftig jetmotor som stort sett kjøres med mellom 90 og 100 prosent ytelse.

Ren mekanikk

- Har du lyst til å fly litt selv?, spør Traaholt.

- Nei, egentlig ikke, svarer jeg, som har mer enn nok med å forsøke å fordøye alle inntrykkene jeg bombarderes med.

- Slapp av, jeg holder i min stikke jeg også, sier Traaholt og jeg lar meg overbevise.

«Jeg kjenner at jeg blir tyngre, og tyngre, og tyngre. Jeg strammer lårmusklene alt jeg klarer - slik jeg har blitt fortalt - men merker at sidesynet gradvis forsvinner. Så kommer tunnellsynet - og så forsvinner fargene. Langt der fremme i enden av tunnelen ser jeg bare noen svarte stjerner som svever mot et gråhvitt bakteppe - og regner med at jeg snart vil besvime.»


Jeg drar stikken forsiktig mot meg og merker hvordan flyet reagerer umiddelbart og kontant. Her er det åpenbart ingen elektronikk som oversetter stikkesignalene til rorene - her snakker vi direkte og mekanisk forbindelse av det klassiske slaget.

- Nå kan du prøve en roll. Bare beveg stikken mot høyre, overbeviser Traaholt og jeg følger ordre.

- Litt hardere, sier Traaholt, og jeg beveger stikken så langt det går. Resultatet er enda en herlig roll, som blant annet omfatter en følelse av vektløshet, negativ G og et uvant forhold til Moder Jord. Underholdningsfaktoren overgår det meste, inklusive den herlige Spin Spider på Tusenfryd.

Særdeles dyr hobby

Alle passasjerer må gjennom en grundig og skremmende ærlig brief før flying. Til høyre pilot Terje Traaholt, som har mer enn 200 timer bak L-29-stikkene. Foto: Per Ervland Vis mer


Det er ikke billig å drive en flyhistorisk forening, spesielt ikke når man er så ambisiøs som Russian Warbirds of Norway i Skien. Årlig hentes flymekanikere med trailere fulle av utstyr helt fra Estland for å strippe ned og vedlikeholde de to L-29-maskinene. I tillegg kommer løpende vedlikehold. Til sammen kan Traaholt fortelle om nesten to uker vedlikehold for tre mann per 40 timer flytid. Det heftige drivstoff-forbruket tærer også hardt på klubbkassen. Ifølge Traaholt sørget også en nylig regelendring for at norske veteranfly ikke lenger særbehandles og at L-29-flyene dermed belastes med omlag 17.000 kroner i "årsavgift".

11.500 kroner

Samtidig forbyr det norske regelverket den ideelle foreningen å tjene penger på virksomheten. Dette er årsaken til at gjester slipper unna med 11.500 kroner for en halvtimes fullspekket flytur med en L-29. Dette høres kanskje ut som en særdeles stiv timepris, men i praksis er denne summen selvkost sett opp i mot kostnadene foreningen har med å holde de to flyene operative. I tillegg til selve flyturen inkluderer de 11.500 kronene også en grundig briefing og debriefing samt lån av flyverhjelm og flammehemmende dress og hansker. For ikke å snakke om drivstoff, pilot, flyplassavgifter og flere frivillige klubbmedlemmer som bistår under hele prosessen.

Grey-out

Det er mye som skal spennes fast og festes når man setter seg i et L-29, deriblant fallskjerm og diverse setebelter. Foto: Per Ervland Vis mer


Noen roller og looper senere spør Traaholt om det er greit at vi til ære for fotografen gjennomfører en høyhastighetspassering av flyplassen.

- Vi kommer til å gå skrått ned mot stripen og kommer til å trekke en del G, advarer Traaholt - og jeg begynner både å glede meg - og grue meg.

Stupet nedover er berusende deilig, men så begynner Traaholt å rette opp jageren. Jeg kjenner at jeg blir tyngre, og tyngre, og tyngre. Jeg strammer lårmusklene alt jeg klarer - slik jeg har blitt fortalt - men merker at sidesynet gradvis forsvinner. Så kommer tunnellsynet - og så forsvinner fargene. Langt der fremme i enden av tunnelen ser jeg bare noen svarte stjerner som svever mot et gråhvitt bakteppe - og regner med at jeg snart vil besvime.

5 G

Men plutselig er flyet stabilisert. Jeg blir lettere igjen, merker at både farge- og sidesyn vender tilbake og registrerer at vi raser over flyplassen. Jeg er fortsatt i en slags merkelig rus, men klarer å huske å vinke til fotografen i det vi farer forbi.

Etter å ha fortalt Traaholt hva jeg har opplevd, kan han fortelle at vi ble belastet med omkring 5 G og at det jeg opplevde var en såkalt "greyout".

- Siden det ikke svartnet helt, viser dette at du nok kunne ha taklet 6 G hvis du hadde hatt mer trening i å stramme musklene og å puste riktig, sier Traaholt, og opplyser at L-29 er konstruert for å takle hele 8 G. Det er bare 1 G mindre enn F16 er konstruert for.

Til å stole på

Aero L-29 er utrustet med katapultseter - en oppfinnelse vi heldigvis slapp å teste. Vis mer


Jeg forstår at turen ubønnhørlig nærmer seg slutten da Traaholt gjør en stor sving og nærmer seg rullebanen i motsatt retning. Jeg har blitt fortalt at L-29 i praksis slutter å fly hvis hastigheten synker under 160 kilometer i timen, noe som betyr at landinger må gjennomføres i relativt stor hastighet. Likevel er jeg overhodet ikke bekymret for landingen. Traaholt har flere tusen timer i luften bak seg - deriblant drøye 200 timer bak stikken i L-29. Og i løpet av briefingen og flyturen har han overbevist meg om at han er en pilot man kan stole hundre prosent på.

Jeg blir derfor ikke overrasket da Traaholt - helt i starten av rullebanen - setter den tsjekkiske veteranjageren perfekt ned på underlaget.

- Ja, da slapp vi jammen å skyte oss ut denne gangen også, spøker Traaholt.

Unik opplevelse

«Ja, 11.500 kroner er mye penger. Til gjengjeld tilbyr Russian Warbirds of Norway en unik opplevelse - som i min liste plasserer seg helt oppe blant safari i Okawango, skarpskyting med Leopard stridsvogn på Hjerkinn og prøvekjøring av Mercedes-Benz SL 65 AMG i Palm Springs.»


Jeg smiler, men merker at jeg også har fått et surrealistisk forhold til den fjerde dimensjonen - tiden. Har det virkelig gått 30 minutter allerede - vi tok jo nettopp av, tenker jeg det ene øyeblikket. I det neste øyeblikket konkluderer hjernen helt motsatt: Har jeg virkelig opplevd alt dette i løpet av bare 30 minutter? Roller, looper, combat turns, stup, lavtflyving over en innsjø, stigning til over skydekket?

Ja, 11.500 kroner er mye penger. Til gjengjeld tilbyr Russian Warbirds of Norway en unik opplevelse - som i min liste plasserer seg helt oppe blant safari i Okawango, skarpskyting med Leopard stridsvogn på Hjerkinn og prøvekjøring av Mercedes-Benz SL 65 AMG i Palm Springs. Konklusjonen er derfor opplagt: "Kan anbefales".

Er du klar for å sette kursen mot Skien for en tur med L-29?



Du finner mer informasjon om RWON her.

Vis mer



Du finner mer informasjon om Aero L-29 Delfin her ...
... og her


Les også:

  • Hvilket er verdens største fly?
  • Hva er best: Høye eller lave vinger?
  • Se flytrafikken live
  • Hva gjør hjelpemotoren?
  • Denne artikkelen ble første gang publisert 1. mars 2010.