I sola og i vannet

Brun eller rød i solen? Foto: Matthew Maaskant Foto: Matthew Maaskant Vis mer


I SOLA

  • Solbrenthet - Den lekre brunfargen du drømte om har blitt til et griserødt mareritt. Det er ikke synd på deg, for dette med solbeskyttelse vet vi alle. Hold deg unna sola midt på dagen (mellom 12 og 15), og bruk solkrem etter behov. Blir du brent, kan du prøve å smøre på aloe vera gele, som kjøler ned huden.

    - Jeg er ikke noen stor fan av solkrem. Huden bør vennes til sola gradvis, sier Gunnar Hasle, lege ved Reiseklinikken.

    Han anbefaler korte opphold i sola, i hvert fall til du gradvis har blitt brun. Hasle forklarer at en hvit nordmann oppnår en naturlig solfaktor på 4 når han er blitt skikkelig brun. En svart person har en naturlig solfaktorbeskyttelse på opptil 30. Skal du på båttur, og det ikke er til å unngå at du må være lenge i sola, bør du smøre deg inn, uansett.

  • Soleksem - Heller ikke artig å måtte droppe den dristige sommerkjolen fordi du ser ut som en kjøttkake på brystet. Lege Gunnar Hasle forklarer at det ikke er noe som heter soleksem i legebøkene, men at det er et folkelig navn på forskjellige utslett som kan komme i varmen. Slike utslett kan ha flere årsaker. Det som på engelsk kalles "prickly heat", er dårlig drenering av svettekjertlene. Du får ikke svettet skikkelig, og resultatet er noe som ser ut som eksem. Etter noen dager i varmen burde problemet løse seg selv. En annen årsak kan være at du ikke tåler solkremen, eller at du har vært i kontakt med visse plantearter som bjørnekjeks, som kan føre til fotoallergiske reaksjoner. Solkremen er den hyppigste årsaken til fotoallergiske reaksjoner. Et utbrudd av soleksem kan også være en form for elveblest, nemlig heteurticaria. Er elveblestutbruddet skikkelig ille, kan du ta noen antihistamintabletter (allergipiller).

  • Hvite flekker - Hvis det dukker opp hvite flekker på kroppen din når du blir brun, så skyld ikke på dårlig smøring. Det høres ekkelt ut, men dette er en soppinfeksjon som er ganske vanlig. Du blir kvitt den ved å smøre på spesielle kremer.

  • Heteslag - Kalles også solstikk, og medfører svimmelhet, høy puls, døsighet, hodepine og kvalme. Er det varmt og fuktig, er sjansen stor for å få solstikk. Blir du helt slått ut av varmen, bør du straks få i deg væske og kjøle deg ned med kaldt vann. Kom deg unna sola.

  • Dehydrering - Du ligger og svetter som en gris i solstolen, og begynner nesten å savne norsk sommervær med 15 grader og regn ... Pass på at du ikke blir dehydrert ved å drikke masse væske (helst vann, ikke kaffe og te). Du bør også få i deg noe salt, da du mister mye på grunn av svetting.

  • Solblindhet - Bruk for all del solbriller i sola. Hvis ikke kan du bli solblind, og det er veldig vondt. Da svir og klør det i øynene, og de kan bli røde. Har du først blitt solblind, bør øynene få hvile mest mulig for å reparere seg. Legg en mørk og fuktig klut over øynene, og unngå sollys til svien er borte.
  • Badevannet kan skjule farer. Foto: Marcelo Terraza Foto: Marcelo Terraza Vis mer


    I VANNET

  • Brennmanet - Badeenglenes store skrekk. En av de skapningene vi ikke helt skjønner hvorfor er til. Uansett, nå har AC Suncare kommet med en solkrem som gir opp til 80 prosents beskyttelse mot brennmaneter. Skulle uhellet være ute, og du blir brent, bør du skylle området godt i sjøvann, og passe på at alle evt. tråder er fjernet. På apoteket fås lindrende krem (f.eks. Xylocain).

  • Øreverk - Forekommer særlig hos barn som bader i svømmebasseng. Det er ikke alltid vannkvaliteten er så bra i bassengene. Dette, sammen med høye temperaturer, gjør "svømmeøre" vanlig blant sydenturister. Bruk ørepropper, og pass på å riste ut evt. vann i øregangen skikkelig etter hvert bad.

  • Svømmekrampe - Hvis du er litt dehydrert, og legger på svøm, kan du oppleve å få krampe i armer og bein. Pass på å drikke nok, og ikke overvurder kreftene dine.

  • Farlig ferskvann - Det er ikke bare ekle igler som kan gjøre dukkerten til en guffen opplevelse. I Afrika og deler av Sør-Amerika kan du få schistosomiase (kalles også sneglefeber). En liten parasitt som trenger gjennom huden din og snylter på deg. Deretter legger den egg som kommer ut med avføringen eller urinen. Leptospiros er en bakterie som finnes over hele verden, også i Norge (men her er den ganske sjelden). Blir du smittet får du influensalignende symptomer, og i verste fall hjernehinnebetennelse, lever- og nyresvikt. Det er urin fra et smittet dyr i ferskvannet som skaper smittefaren.