Å oppleve Grand Canyon fra helikopter kan absolutt anbefales. Foto: Hege Hunn
Å oppleve Grand Canyon fra helikopter kan absolutt anbefales. Foto: Hege HunnVis mer

I helikopter til Grand Canyon

En opplevelse som absolutt kan anbefales.

Hvis du er i Las Vegas kan du ikke unngå å legge merke til dem, du ser dem nemlig på cirka hvert gatehjørne: Agenter for helikopter- og småflyselskaper med ett eneste mål for øyet, å lokke deg til en tur i det luftige element før du forlater Sin City.

Personlig har jeg vært i Las Vegas en rekke ganger på diverse elektronikkmesser, og aldri gjort annet enn å haste forbi dem på vei til et eller annet møte - før jeg nylig for første gang hadde med meg kjæresten min til byen som med rette omtales som The gaming capital of the world.

Les også: Fullstendig galskap i Las Vegas

Etter hektiske traske-dager for oss begge, jeg i joggesko på messa, hun i høye hæler gjennom utallige Chanel-, Louis Vuitton-, Prada- og gudene-vet-hvilke eksklusive butikker langs The Strip, var det deilig å bare slappe av noen dager. Og på vei hjem til rommet vårt på Stratosphere stoppet vi omsider opp da en ivrig helikopter-agent ville shanghaie oss fra gaten.

Første spørsmål var som ventet "Where you from?", og forberedt som jeg var - og med et par rødvinsglass innabords, svarte jeg kontant "Poland". En kollega hadde nemlig tipset meg om dette, for agentene kjenner visstnok meget vel til ryktet om at nordmenn har mye penger i lomma. Det fører visst til at enkelte agenter faller for fristelsen og skrur prisene i taket, blir det hevdet.

Les også om Steffen som ble svindlet på pokerferie

Agenten reagerte med "Oh, are you?", og la til at da ville vi sette pris på å snakke med Olga - som ordnet med billetter og kom fra Hviterussland. Hun var nemlig godt kjent i Polen. Personlig vet jeg at Polen kalles Polska på polsk, det lærte jeg da jeg samlet på frimerker. Utover det er kunnskapene om landet i sør temmelig begrenset, så da Olga spurte hvor i Polen vi kom fra reddet min bedre halvdel situasjonen ved å si at vi kom fra "Poland in Norway". Mer ble det ikke snakket om saken, og vi ble presentert for priser som ikke virket så halvgærne, tross alt.

Olga fra Hviterussland og Hege er godt i gang med planleggingen av turen. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Vi bestemte oss for den mest populære av alle turene, og den går til Grand Canyon, inkluderer landing samt enkel lunsj og et glass champagne. Perfekt kjærestetur, med andre ord.

Fullpris for turen vår var 419 dollar. Siden vi var så hyggelige slapp vi med å betale 379 dollar, eller i overkant av 2.000 kroner. Pr person, altså. Totalprisen ble derfor litt over 4.000 kroner.

Helikopterselskapet som Olga og den ivrige agenten representerte, heter Sundance, og er blant de største aktørene på området, med en rekke forskjellige turer på programmet. Felles for dem alle er at du hentes i limousin på hotellet, kjøres til flyplassen, tas med på tur, før du til slutt blir kjørt tilbake til hotellet i samme limousin.

Vi ble enige med Olga om tidspunktet vi skulle plukkes opp morgenen etter, men hun snakket ikke som en innfødt, og derfor støtte vi dessverre på visse kommunikasjonsutfordringer. Det førte til at en hissig representant fra Sundance ringte oss på hotellrommet klokken 0845 morgenen etter, og sa at vi hadde nøyaktig fem minutter på å innfinne oss ved limousinen. Det var nøyaktig en halv time tidligere enn vi hadde gjort regning med, og etter noe hurlumhei satt vi noen minutter senere i bilen. Der satt det allerede to hyggelige og rolige svenske forretningsmenn i femtiårene, og før vi ankom flyplassen delte vi i tillegg seter med fire vinduftende franskmenn.

Vis mer


På flyplassen ble vi inndelt i grupper, og sammen med fire canadiske jenter tok vi snart plass i helikopteret til Travis Taylor fra Texas, en ordentlig flyger-kjekkas med pilotjakke og spøkefull framtoning, for øvrig en veldig hyggelig fyr. Vi ble grundig instruert i sikkerhetsforskriftene før vi krøket oss sammen i det lille helikopteret, og allerede på dette tidspunktet rakk Travis å lure oss med å si at det var noe alvorlig feil med instrumentpanelet.

Travis Taylor og fansen før ombordstigning. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Snart var vi på rotorene og rakk så vidt å beskue byen med de mange ekstremt svære hotellene og kreasjonene fra lufta.

Parti av Las Vegas sett fra 170 meter over bakken. Foto: Hege Hunn Vis mer


Mange av verdens største hoteller finner du nettopp her, enkelte av dem står til og med tomme etter flere særdeles vanskelige økonomiske år i Las Vegas. Mest kjent er kanskje Sahara og 15 milliarder kroner-prosjektet Fontainebleau - et hotell og casino med nesten 4.000 rom. Begredelig nok har det stått 75 prosent ferdig i snart fire år, og stålkonstruksjonene har for lengst begynt å ruste.

Vegas-hotellet som får gjestene til å svi - bokstavelig talt

Turen til den sørvestlige delen av Grand Canyon tok rundt én time, og hele tiden ble vi guidet med lyd på øret, over Boulder City - nabobyen der gambling er bannlyst, til fantastiske Lake Mead og The Hoover Dam. Aldri var vi høyere enn tusen meter over bakken, mange ganger mye nærmere. Vi ble bedt om å se etter ville dyr, det skulle blant annet være villhester og pumaer i området.

Vi så noen kuer.

Lake Mead Foto: Hege Hunn Vis mer


The Hoover Dam. Legg merke til den hvite stripen i fjellet som tydelig viser lav vannstand. Slik har det vært i årevis, ifølge Travis Taylor. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Omsider kunne helikopteret dale ned i den enorme sprekken i landskapet, med Colorado River slyngende under oss.

På vei ned i Grand Canyon. Utsikten er ubeskrivelig. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Grand Canyon med Colorado River i bunnen. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Den majestetiske elva har brukt millioner av år på å grave ut denne vanvittige canyonen, som er like lang som Norge er bredt (cirka 46 mil). Vi fløy mellom de enorme veggene i ti-femten minutter, og der - på det eneste platået inne i Gran Canyon det er mulig å lande på, ifølge Travis, der landet vi.

Her har vi landet nede i Grand Canyon, Flere andre helikoptre fra Sundance var allerede på plass. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Landskapet her er tørt og goldt, overalt vokser små kaktuser. Dette var i januar, og da kan det være meget kaldt her. Om somrene kan det bli uutholdelig varmt.

Ikke mye grønt på denne årstiden. Dette kunne nesten vært på Mars. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Bare de mest hardføre plantene kan livnære seg her i denne tørre bakken. Vis mer


Travis dekket bord og så var det klart for lunsj, eller frokost for vår del.

Les også: Kanskje er det dette vi skulle spist? Fritert Mars

Snart klart for lunsj. Foto: Bjørn Eirik Loftås Vis mer


Det var kaldt denne dagen, så det var godt å komme i helikopteret igjen.

Turen tilbake ble heller ingen nedtur, og det hele kulminerte i lav flyvning over Las Vegas.

Las Vegas og hotellene som ligger langs The Strip. Foto: Hege Hunn Vis mer


Først over DownTown, der hele gamblingeventyret startet, med legendariske Freemont Street og Golden Nugget.

Downtown Las Vegas Foto: Hege Hunn Vis mer


Deretter opp langs The Strip - der vi fikk se det ene kjente landemerket etter det andre. Først Stratosphere - den høyeste bygningen i byen med sine 350 meter over bakken, så - på rekke og rad - Circus Circus, Treasure Island, Wynn, Ceasars Palace, Bellagio, New York New York og MGM Grand, før vi ble trygt satt på bakken igjen.

Las Vegas Foto: Hege Hunn Vis mer


Der stod limousinen og ventet på oss, og snart var vi tilbake til hotellet igjen - klar for en dusj og mange, mange inntrykk rikere. Var det verdt prisen? Så absolutt. Men dette er noe man gjør én gang. På planen for neste gang står imidlertid en ny tur til Grand Canyon, men denne gangen til fots.

For mer informasjon om helikopterturene til Sundance, ta en titt på hjemmesidene deres.