Eyjafjallajökuls utbrudd fikk store konsekvenser for Europas flytrafikk. Foto: Henrik Thorburn
Eyjafjallajökuls utbrudd fikk store konsekvenser for Europas flytrafikk. Foto: Henrik ThorburnVis mer

Hvem skal ta regningen?

Når asken har lagt seg kommer oppvasken. Hvem blir sittende igjen med svarteper?

Flytrafikken i Europa er tilbake til normalen etter syv dagers kaos (i Nord-Norge er fortsatt enkelte ruter innstilt pga. askeskyer). Da askeskyen seg innover Skandinavia og Nord-Europa onsdag 14. april, ble både flyplassmyndigheter, flyselskaper og passasjerer tatt på sengen.

I en hel uke varte askekaoset, og millioner av reisende ble rammet. Et forsiktig anslag er rundt ti millioner passasjerer. Ikke alle har kommet seg vel hjem ennå. Fortsatt sitter noen stakkarer strandet i en annen verdensdel. Det er fordi det er vanskelig for flyselskapene å bli kvitt etterslepet. Langdistanseflyvninger er som oftest helt fulle, og dermed er det ikke plass til de strandede passasjerene.

Askekaoset rammet flybransjen hardere enn 11.september. Den gang stengte luftrommet over USA i tre dager. Askekaoset i Europa varte i en uke. International Air Transport Association, IATA, har estimert at askekaoset har kostet flyselskapene tilsammen 1,7 milliarder dollar, omtrent 10,1 milliarder kroner. Og det har gått hardere utover noen flyselskaper enn andre. Ifølge IATA tapte British Airways rundt 182 millioner kroner hver dag, mens Ryanair tapte rundt 45,5 millioner kroner hver dag. SAS har estimert tapene til mellom 50 og 90 millioner svenske kroner (cirka 40-75 millioner kroner) hver dag under askekaoset.

På toppen av de direkte kostnadene for fly som ikke gikk, kommer i etterkant kravene fra millioner av strandede passasjerer som vil ha sine ekstrautgifter til mat og overnatting dekket. Ifølge EU-kommisjonens transportdirektorat har nemlig passasjerer krav på å få dette dekket, noe transportdirektoratet skrev i en pressemelding allerede 15. april. Ekstrautgifter på inntil 200 euro døgnet skal dekkes av flyselskapene, ifølge regelverket.

Dette river nok alle flyselskapsjefene seg i håret over. Ryanairsjef Michael O'Leary gikk ut og sa at han ikke hadde tenkt å kompensere strandede passasjerer fullt ut. De skulle få dekket noe av kostnadene, men ikke alle. Han mente det var absurd at Ryanair skulle betale tusenvis av euro til passasjerer som bare hadde betalt noen få euro for billetten. O'Leary gikk imdlertid etterpå ut og sa at Ryanair ville kompensere strandede passasjerer i henhold til EUs regelverk.

Askekaoset har vist seg å bli en skikkelig hodepine for flyselskapene. Var det noe de ikke trengte i disse vriene tider, så var det ekstrakostnader i milliardklassen. Og det må være lov for dem å spørre seg om de faktisk kan holdes økonomisk ansvarlig overfor millioner av passasjerer når uforutsette hendelser som er helt utenfor deres kontroll skjer.

SAS vil be om kompensasjon på 500 millioner danske kroner, rundt 530 milloner kroner, fra EU når ledelsen møter EUs transportkommisær. Det skriver den danske avisen Børsen. Det er sannsynlig at andre flyselskaper også vil kreve kompensasjon. Hvorvidt de får EU med på dette, gjenstår å se.

Uansett er det rimelig å anta at det er du og jeg som blir sittende igjen med regningen. Dersom EU bestemmer seg for å kompensere flyselskapene som er rammet, vil dette enten gå ut over andre utgiftsposter, eller EU vil hente pengene fra sine medlemsland (også Norge, som er medlem av EØS). Og dersom flyselskapene ikke får kompensasjon, vil de mest sannsynlig heve billettprisene for å ta igjen det tapte.