Hva tåler et fly?

Alle har garantert stilt seg spørsmålet; hva tåler egentlig flyet jeg sitter i? Vi spurte SAS Braathens hva deres fly er gode for.

Turbulens har de fleste opplevd. Flyet rister, og har man snev av flyskrekk tror man flyet skal dette ned, krenge over, stupe. Slike ting kan gjøre flyturen ubehagelig og redselsfull. Men hva tåler egentlig flykroppen? Kan vingene knekke av turbulens? Kan rutene knuse?

Hva er sjansene?

Man hører hele tiden om at å fly er den sikreste måten å reise på. Det skal være sikrere enn bil, båt, sykle eller gå. Men hva er egentlig sjansene for å havne i en flyulykke?

Håkan Arvidsson i SAS tar på seg å forklare oss hvor solide våre bevingede doninger faktisk er. Arvidsson er sjefsingeniør i SAS. Han forteller at alle fly må ha et såkalt designkriterie for å bli godkjent for luftfart. Designkriteriet for at en "catastrophic failure" (katastrofal feil) skal oppstå er at sannsynligheten skal være mindre enn 1:1.000.000.000. Ja du leste riktig, vi snakker en til en milliard.

Foto: Håkan Arvidsson. Vis mer


I følge en amerikansk undersøkelse er sjansen for å dø i en flyulykke 1:11 millioner. Det vil si at dersom du flyr hver eneste dag vil det ta 29.000 år før du vil oppleve å dø i et flyhavari. Samtidig viser undersøkelsen at du må fly døgnet rundt i cirka 86 år for at det skal skje noe dramatisk under flygningen.

Hva tåler egentlig flymaskinen?

På oppfordring har Arvidsson guidet oss igjennom tingene vi alle lurer på når vi sitter i flyet:

Kan turbulens være farlig for flyet?
- Turbulens er noe som oppfattes langt mer dramatisk enn hva det faktisk er. Selv om du føler du sitter i en vaskemaskin med full sentrifuge byr dette på minimale problemer for flykroppen. Flyene tåler det som kan oppdrives av turbulens. Dessuten har man gode værradarsystemer som gjør at man unngår slike typer steder. Mest fordi det kan bli svært ubehagelig inne i flyet.

Vingene kan se veldig skjøre og tynne ut. Hvor mye kan de bøyes og tøyes, og hva tåler de egentlig?
- Vingene og alt på flykroppen konstrueres med alle tenkelige og utenkelige sikkerhetsmarginer, og ytterligere sikkerhetsmarginer utover dette. På et SAAB 2000 (50 seters passasjerfly) gjorde vi en test hvor vingen ble bøyd 90 grader før den gav etter og knakk. Dette er forhold som er helt utenkelige at kan oppstå under en flyging.

Vis mer


Hva skjer hvis flyet mister motorkraft på en eller flere motorer?
- Alle passasjerfly er bygget for å kunne fly med halvparten av motorene borte. Dessuten vil pilotene umiddelbart lande ved nærmeste flyplass av sikkerhetshensyn. Skulle alle motorene stoppe har man i realiteten et glidefly. Dette fungerer og man kan fly cirka 20 kilometer på tusen høydemeter. Dersom du ikke er midt over havet holder dette som oftest til nærmeste flyplass.

Er det farlig hvis lynet slår ned i flyet?
- Nei, dette er også helt udramatisk. For det første er alle instrumenter jordet, og for det andre ledes den elektriske ladningen ut i luften igjen fra flyskroget.

Hvor farlig er stormer for flyet?
- Under start og landing finns det begrensinger for hvor mye vind det kan være. Dette avhenger litt av hvilken flytype det dreier seg om. I lufta er det turbulensen som er problemet med stormer, vinden er ikke noe problem siden flyene er bygget for å fly i 900 km/t (250 m/s, mye mer enn en normal storm).

Hva skjer hvis det er trøbbel med landingshjul.
- Alle landingshjul er doble, og punktering på ett av dem er normalt sett ikke noe problem. Skulle det oppstå problemer med å felle ned landingshjulene har man flere backup-systemer som gjør at man kan få ned hjulene. Man kan manuelt åpne lukene hvorpå hjulene felles ned ved hjelp av tyngdekraften, men de kan også pumpes ned manuelt fra cockpit.

- Dersom det utenkelige skulle skje, at landingshjulene av en eller annen grunn ikke skulle felles ned, foretar man en kontrollert nødlanding. Dette finnes det gode prosedyrer på, hvor blant annet rullebanen skumlegges for å unngå brann. Den største skaden som trolig vil skje er betydelige lakk og skrogskader på flyet. Passasjerene vil komme uskadet fra dette.

Hva skal til for at et flyvindu knuses?
- Først og fremst kan jeg fortelle at vinduene iblant faktisk kan være sterkere enn selv metallet som utgjør selve skroget. Flyene blir testet under designfasen med døde fugler som skytes med en trykkluftkanon mot cockpit. Glasset er laminert og knuses egentlig ikke, det blir bare pulverisert som et bilvindu, men det faller ikke i stykker.

Hvordan kan vi vite at flyene ikke kolliderer i luften?
- Alle fly er utstyrt med et system som kalles TCAS (Traffic Collision and Aviodance System). Dette er et automatisk system for å unngå kollisjoner mellom fly i luften. Kommer flyene for nære hverandre, slår systemet inn og dirigerer flyene vekk fra hverandre. Når systemet slår inn har man fortsatt stor sikkerhetsmargin, men ved disse tilfellene har flyene allerede kommet for nære hverandre.

- Dessuten flyr man i forskjellige høyder avhengig av hvilke himmelretninger man flyr i. Flyr du østover flyr du for eksempel i enten 27.000, 29.000 eller 31.000 fot. Alle vestgående fly har sin bane i 28.000, 30.000 og 32.000 fot. Skulle man dermed komme front mot front er det fortsatt stor høydeklaring i mellom flyene.

Hvilke deler av flyet kan man klare seg uten?
- Ting skal ikke falle av, i sjeldne tilfeller har det inntruffet at små luker og glass til lykter faller av. Dette påvirker ikke flyet men er farlig for folk på bakken. Det har vært tilfeller der det har skjedd at plater har falt av vinger, men dette påvirker ikke aerodynamikken i flyet.

Hvor ofte vedlikeholdes flyene?
- Flyene blir kontinuerlig inspisert. Dessuten er det inspeksjoner på alle fly hver andre dag. Alle flyene har en stor inspeksjon hvert andre år. På SAS Braathens 110 fly gjør vi 420.000 planlagte inspeksjonstimer hvert eneste år. Ikke planlagte kommer i tillegg til disse.

Fortsatt sikkert å fly

Arvidsson beroliger gjerne nervøse reisende. Sjansene for at det skal skje noe med akkurat det flyet du setter deg inn i er ytterst små.

- Designkriteriene alle fly må igjennom er internasjonale. De gjelder ikke bare SAS Braathens, Norwegian eller Widerøe, men også alle andre flyselskap.

Fortsatt har man altså statistikken på sin side i forhold til mulighetene for at det skal oppstå problemer.

- Det er ingen myte at det er farligere å gå, ta trikken, ta bussen eller kjøre bil. Statistikken taler fortsatt for oss, men når det først skjer noe så ser det mye, mye styggere ut, avslutter Arvidsson.


Til slutt oppklarer vi noen myter:

  • Nødutgangene kan ikke åpnes under flyging.
  • Fallskjerm er ikke mulig å benytte seg av i store passasjerfly på grunn av for store høyder. Redningsvest gjør større nytte.
  • Det er ikke påvist at mobiltelefon eller cd-spiller påvirker flyet, men man vil alltid være på den sikre siden. Derfor er det fortsatt ikke lov å ha disse på under avgang og landing, selv om du kan benytte CD-spiller og lignende når flyet er i luften.
  • Piloter spiser aldri samme mat når de flyr.

    For å lese om flere spørsmål om fly og flyginger kan du følge denne lenken til www.indonesia.no. (Ekstern lenke)