Høy eventyrfaktor

De tolv reisekildringene i Lykke på reisen er fornøyelig lesning. Men hvor nødvendig er egentlig en bok med kvinners reiseskildringer?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Historiene har et driv i seg. Man kastes inn i forskjellige verdener, og eventyrfaktoren er påtakelig. Historiene er jevnt over velskrevne og har høy aktualitetsverdi: Vi følger forsker ved journalisthøgskolen i Oslo, Elisabeth Eide på tur i Kabul. Vi får et innblikk i Bente Bakkens turbulente studenttilværelse i Jerusalem. Og vi deltar i sosialantropologistudent Astrid Andersens feltarbeid på stillehavsøya Wogea.

Nødvendig prosjekt?

Men hva er egentlig hensikten med en bok om jenters reiseerfaringer? Hvis det er å fortelle gode historier, har redaktøren lyktes. Er det et feminismeprosjekt mangler det perspektiv.

Skribentene i Lykke på reisen velger å beskrive kvinner de møter på veien som undertrykket. Margunn Grønn skriver fra Mexico: ”...en middelaldrende mann kom og satte seg ved siden av meg på benken. Dette irriterte meg grenseløst. Var det ikke mulig å få være i fred et eneste sted i denne byen?” Bente Loise Skjerven skriver fra Tokyo: ”Gaman, det er det viktigste ordene i japanske kvinners ordforråd. Gaman er å holde ut – å lide seg gjennom – ikke gi opp.” Der åpenbart at skribentene mener at samfunnene de møter på sin vei legger begrensninger på kvinnen. Men skribentene søker ikke på noe måte å søke utover egne kulturelle referanser eller følelsesmessige status, og da devalueres feminismeprosjektet. Det blir simpelthen for tynt.

Private skildrerier

Som enkeltstående reiseskildringer har den ferske boken også enkelte mangler. Perspektivet er temmelig vestkantete; Her snakker tolv kvinner om en å følge en drøm – men, ah, hvilke drømmer – skiekspedisjoner i Himalaya og regresjonsreiser inn i Borneos jungel. Her snakker vi om kvinner som har like mye penger som de har drømmer. De omgåes på sine reiser stort sett leger, ambassadører og andre med høystatusyrker og gir således et lite representativt bilde av samfunnet. De velger å kretse rundt egne erfaringer og ikke minst følelser. Kristin Elisabeth de Lange Nielsen forteller i den litt tåpelige fortellingen Regnskogens hemmelighet om hvordan hun finner tilbake til seg selv. Folket hun møter i Borneos jungel bekrefter på new-age-romantisk maner at hun nok egentlig er en av dem. Med en slikt utgangspunkt faller også verdien på reiseskildringen. Mulige feministmotiv faller også i fisk med en slik vinkel: Feminisme blir simpelthen et overskuddsfenomen for folk som har tid og penger nok til å sysle med slikt.

Bakerst i boken er det en bildebolk med fotografier den enkelte skribenten har tatt. Lista er lagt lavt i forhold til bildebruk og det litt synd. Med noen drivende gode bilder til å støtte opp om mange gode historier ville det blitt en riktig eventyrbok.

Bokfakta

Forfatter: Redaktør Margunn Grønn med flere.
Original tittel: Lykke på reisen
Forlag: N.W. Damm & Sønn
Utgitt: 2001
Pris: 268 kroner

  • Tilbake til introartikkel.