Hotell Amazonas

Amazonas hugges ned. Indianerstammene her har blitt desimert, eller massakrert. Hvor mange vet man ikke sikkert. Men nå bygger de sin egen turistindustri.

«De vil tilby alt det de har: mat, fest, overnatting i skogen uten elektrisitet og innlagt vann.»


-Her har vi tenkt å bygge langhus til turistene, forklarer Verónica, en asháninka-indianer, bosatt i Asháninka Marankiari Bajo-samfunnet, vel en times kjøring fra småbyen Merced i Perus del av Amazonas.

To indianerjenter med vakre smykker av frø og bønner i hendene. Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

– Kanskje du vil ha smykker, señorita, sier hun og viser frem en kolleksjon av kjeder, armbånd og ørepynt
laget av frø og kjerner fra plantene i skogen.

Så kommer en liten kolibri til syne. Den står i luften mellom de langnesede banablomstene, fuchiaene og mangotrærne. Veronicas boligområde er som et kapittel i en roman av den colombianske forfatteren Gabriel García Marquéz. Full av overdrivelser, av svalende eukalyptustrær, farger. Og i ferd med å inn i evig fortapelse.

Det går to sekunder og så hviner det i horn fra en lastebil som dundrer forbi på President Fernando Belaúnde Terry-veien. Den vesle kolibrien blir borte mellom grenene. Omtrent slik er Rio Amazonas, verdens lengste og mest vannrike elv i ferd med å ødelegges. Og mange av folkene som lever her i de veldige omkringliggende skogene forsvinner fra traktene.

Ørken

VIKTIG INDUSTRI: Amazonas med sin veldige artsrikdom avskoges nå og mange steder er skogen gått fra å være regnskog til ørken. Foto: iStock.com Vis mer


Rio Amazonas er slynger seg med sine 7.025 kilometer og 500 bielver, gjennom Brasil, Peru, Bolivia, Ecuador, Colombia og Venezuela. Amazonas-regnskogen dekker alle disse landene, i tillegg til Fransk Guyana og Surinam. Skogen utgjør til sammen seks millioner kvadratkilometer.

I dag er den veldig floden enkelte steder i Brasil omgjort til ørken. Regnskogfondet mener å ha belegg for at det hugges ned vel 15.000 kvadratkilometer skog hvert eneste år. Folks behov for matjord, brensel, tropisk tømmer som mahogni, og økonomiske interesser fra hele ni land, er årsaken til den massive hogsten av regnskogen. Regnskogfondet anslår verdien til ett enkelt mahognitre til en opptil en halv million kroner.

Verdien av det som hogges er vanskelig å anslå. Og nytteverdien: de respektive landene trenger ressursene og skogen gir inntekter som går til veibygging, helseprosjekter og andre tiltak som anses som nødvendige. Hva som anses som utvikling, den rene økonomiske veksten eller en forsiktig politikk der man verner skogen, avhenger av hvem som vurderer. Og hvem skal bestemme hva som er god utvikling? De involverte landene? Verdensbanken? Resten av verden?

Regnskogfondet trekker en parallell: Da Norge drev hvalfangst ble den negative kritikken ansett som utidig innblanding i forhold som de utenforstående ikke hadde kunnskaper om. Også de søramerikanske landene har opplevd kravene fra utenforstående land som innblanding i forhold de ikke har noe med.

SKOGENS KARNEVAL: Amazonas står alltid pyntet til fest. Utallige arter blomstrer i de peruanske skogene.
Foto: iStock.com Vis mer


Storhet og utvikling

Men at indianere som Verónica ikke har fått veldig mye tilbake for hogsten, er sikkert. Flere av de store medisinselskapene har tatt patent på deres medisinplanter, slik som det USA-baserte firmaet Lorjen Miller gjorde med den peruanske ayahuasca-planten, som har blitt brukt av sjamaner (patentene ble mortifisert i etterkant).

Folk på flyttefot

De halvnomadiske ascháninkaene er som alltid på flyttefot. Men nå er det ikke bare for å dyrke yuca, bønner, mais og sukkerrør andre steder i evig vekselbruk, slik de gjorde tidligere. Mange trekker nå inn til hovedstaden Lima for å finne arbeid, som kanskje vil gi større inntekter enn de små jordlappene de nå lever av. Eller de gjør som Verónica, søker seg til turistnæringen.

Det finnes en rekke anslag på hvor mange ascháninka-indianere som lever i Amazonas i dag og det oppgis tall fra 55.000 til 300.000. Til sammen anslås det at det i Sør-Amerika lever 800.000 indianere, og at disse utgjør kun mellom 2-4 prosent av befolkningen. Man anslår at 80-90 prosent av befolkningen i Sør-Amerika døde da europeerne kommer med sine kopper og influensaer. Dernest har asháninkaene blitt behandlet som en pariakaste av inkaene, fordi de levde halvnomadisk og drev med vekselbruk.

- Som apekatter, mente fjellindianerne.

På 80-tallet havnet de midt i den blodige konflikten mellom den militante bevegelsen Lysende sti og den peruanske staten. Flere ganger ble ascháninka-landsbyene angrepet, folk mishandlet og drept. Under et av terroranslagene skal ørene på alle byens menn og gutter blitt skåret av.

Kurerer aids?

I dag lever de noenlunde fredelig og har gjenreist selvtilliten. De organiserer seg i bevegelser og kjemper for å beholde språket sitt så vel som å bekjempe analfabetismen. De har også begynt å hevde sin rett i forhold til jorda og ressursene de sitter på. Uña de gato, katteklo, er en urt som sies å ha en rekke helbredende effekter, er noe de nå handler med. Enkelte har trukket denne planten inn i forskningen på aidsmedisiner. Og de vil de drive turisme. De vil tilby alt det de har: mat, fest, overnatting i skogen uten elektrisitet og innlagt vann. Nå har Verónica og Ascháninka Marankiari Bajo-samfunnet har fått sitt eget nettsted med musikk og reklame for tilbudet sitt.

Næring i vekst

Bayoz-fossen kaster seg en blondegardin i sommerbris ned en høyde. En tarantell på størrelse med en spurv spurter langs en sti. Inne i all denne visuelle luksusen, er det ikke lett å se skogen krymper og endrer seg. Men ikke alle endringene er negative. Flere steder i Latin-Amerika gjør folk som Verónica, og bygger anlegg tuftet på overfloden som ennå finnes her. Bekymringen for verdensøkologien bidrar til at det legges penger i utvikling av bærekraftig turisme hvor lokalbefolkningen, ikke de store multinasjonale hotellkjedene, får gevinst og hvor bevaring går hånd i hånd med opplevelsene. Både i Costa Rica, Dominica , Brasil og Ecuador er det nå kommet anlegg hvor en lever tett med folk og hvor naturen er den viktigste attraksjonen. Miljørådgiver Gry Gaard mener at denne typen turismen kan bli et viktig redskap mot avskoging:

- På indonesiske Komodo-øya var den berømte komododragen nesten utryddet. De 18.000 turistene som årlig besøkte øya bidro til inntekter og følgelig et ønske om å bevare øya og naturen slik at turistene fortsetter å komme dit. Den samme utviklingen vil vi se i Amazonas. Mange steder er de allerede godt i gang.

Ifølge The Ecotourisme Society har økoturismen opplevd tre ganger så stor vekst som den øvrige turistnæringa.

- Men det vil være viktig at de enkelte landene selv styrer utviklingen og bruker innenlands arbeidskraft, i stedet for å la de utenlandske selskapene gå inn i utviklingen, sier Gry Gaard.

Verónicas folk, som også kalles campas, har sloss mot de skitne bandene fra Extremadura (Spania), quechuaer og misjoneringslystne prester. Klarer hun å berge skogen?

Vil du besøke asháninka-stammen i Chanchamayo?
Ta kontakt med Coumunidad indígena ascháninca Marankiari Bajo. De tilbyr opphold i hytter, guidede turer i skogen, kurs i naturmedisin og en rekke andre aktiviteter. (Tlf. + 51 (64) 811254 - + 51 – (1) 9974-6799).

Chanchamayo ligger like ved foten av Andesfjellene i distriktet Junín. Dyrelivet er usedvanlig rikt: Frosker, slanger, øgler, aper, dovendyr, maurslukere, jaguarer, nesebjørn og rundt 1.000 fuglearter. Ifølge PeruTravelNet er det registrert 14.712 dyrearter i Perus del av Amazonas. Det er rundt 30 nasjonalparker og naturreservater i landet. Kontakt National Institute of culture for nærmere informasjon (Jirón Ancash 390, Lima, tlf: + 51-1- 428 7990

Nett:
Ashaninka
Peru Info

Visste du at ...
Amazonas-regnskogen ikke er jomfruelig mark? Michael J. Heckenberger, arkeolog ved universitetet i Florida, hevder at indianersamfunnene allerede for flere hundre år siden hadde store veinett, kanaler og vollgraver, og at de hugget ned store områder. De brede veiene som angivelig ble bygget gjennom skogen var Amazonas-indianernes svar på mayaenes pyramider, en måte å vise storhet på. I dag er det hogstselskapene, gullgraverne, olje og medisinselskapene som gjør seg store her.