Høstens vakreste vinreise

Europas nykomling for den fine gane imponerer stort.

- Vet dere hvordan vi får vekk legghårene fra vinen ...?, sier Cristiano von Zeller før han tar seg til munnen og plukker ut et fiktivt hårstrå.

Vinsmakerne ler hjertelig, selv om vi nettopp har fått høre at vintråkking i Douro ikke er noe man spøker med.

Den nøysomlige prosessen med å knuse druene og blande saften med skinnet kan virke som en koselig tradisjon man utfører etter å ha drukket litt av lasset, men dog ei.

Tradisjonen har et tilsnitt av militær strategi. Når den kraftige skjeggbumsen av en vinbonde forklarer praksisen, bruker han ordene frontlinje og baktropper.

Se store bilder fra Douro her...

- Det hele begynner med at arbeiderne vasker føttene og hopper i betongkarene som kalles lagares på portugisisk. En lagare består av cirka 550 liter druer. Så hopper 20 arbeidere opp i karet og stiller seg skulder mot skulder og begynner corte, første fase av tråkkingen. De går frem og tilbake i like steg på kommando, akkompanert av trommer og rytmiske sanger.

Bli med til verdens mest spesielle vingård...

Vinhøsting i Douro. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


- Etter to timer begynner andre steg i prosessen, hvor arbeiderne beveger seg fritt og ofte danser. Etter fem timer begynner temperaturen i lagaren å stige ettersom gjæringsprosessen tar til når det naturlige sukkeret i vindruene blandes med gjæret i drueskallet. Så spiser arbeiderne et velfortjent måltid før de får seg en hvil før neste morgen i vinterrassen, sier eieren av vingården Quinta Do Vale Dona Maria.

Von Zeller er en av den nye generasjonen vinbønder i Portugals Douro-dal. Et område som er veldig ukjent med turisme, men som nå satser stort på å fange inn reisende vin- og naturentusiaster. Det burde de så absolutt klare å få til.

Kilden til portvinen

Vår reise begynner i kystbyen Porto. Havnebyen ligger på nordkysten av det grønne Portugal, ved munningen av den mektige elven Douro. Douroelven renner 927 kilometer gjennom den iberiske halvøya. 112 kilometer av den fungerer som grense mellom Portugal og Spania.

Ved byen Barca d'Alva og 100 kilometer vestover til byen Régua, cirka en times kjøring fra Porto, finner du de ekstreme vingårdene i Douro-dalen. Det vil være riktigere å kalle det vinterrasser, ettersom halvparten av plantene befinner seg i en helling på mer enn 30 grader. I de samme terrassene klynger flotte vingods seg fast - de kan nesten sammenlignes med våre egne vestlandsgårder.

Vintråkking er ikke en lek selv om det kan se slik ut. Vis mer


Mest kjent er nok området likevel for sin portvin. Historien om portvinen er lang og kronglete som Douro-elven selv, men ga blant annet opphav til verdens første kvalitetsstempling av vindruer og vinområder.

Vitikultur ble først startet i området av romerne. Men Douro ble først kjent da de i 1670 fant ut at vin blandet med brandy gjorde at denne "nye typen" vin kunne transporteres til England uten å tape kvalitet. Portvinen var født, en drikke som falt britene veldig godt i smak.

Ti vingårder du besøker før du dør...

I dag er det kun het- og dessertvin fra Douro-regionen som kan stemples med navnet portvin. Vinen ble tradisjonelt transportert i båter kalt Rabelos fra vingårdene og ned til Vila Nova de Gaia, en by rett sør for Porto, for lagring. Grunnen var den store klimaforskjellen.

Kanskje best i glasset, men vindruene smaker også på rot. Foto: Hans Krstian Krogh-Hanssen Vis mer


For vinområdet i Douro er ikke bare spesielt med tanke på det estetiske, det har også et mikroklima som gjør det spesielt egnet til vinproduksjon. Sommerheten i Douro kan ofte være enorm, med opp mot 50 grader celsius på gradestokken, noe som er 15 til 25 grader mer enn kystbyen noen timer vest. Det er fire omkransende fjellkjeder som fører til ekstremværet, som også gjør dalen kan få svært lave temperaturer på vinteren. Helt ned mot null grader.

Dette, sammen med jordsmonnet, gjør dalen så velegnet for vinproduksjon.

Reisen som gir deg en himmel av michelinstjerner...

En tur på toget oppover dalen sammen med de lokale er å anbefale. På lørdager går også et gammelt damplokomotiv for nostalgikeren. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Et glass i enden av linjen ...

Vinhøstingen er som regel i slutten av september, og det er rundt 30 grader når vi inntar vinterrassene blant lokale arbeidere for å kjenne hvor mye hardt arbeid som ligger bak de edle dråpene.

- Klipp av klasene helt inne ved stammen og husk å plukke ut de bærene som er skrukkete, har arr eller er røde. De er for søte og gjør at du mister karakter i den ferdige vinen.

Dorli Muhr viser oss hvordan man skal høste druer på rette måten, men de fleste har allerede funnet seg behagelig til rette på stumpen i den bratte skråningen. Det er mye enklere og behagelig å spise søte druer mens vi ser utover den enorme utsikten som bretter seg ut i det eventyraktige landskapet under oss.

Rundt oss løper de lokale arbeiderne som maur med store druespann på nakken. Heten og bare synet av arbeidslyst i slike forhold blir fort for mye for en vinsmaker, og ikke lenge etter sitter vi på toget fra Peso Nova de Agua til det øverste av de tre områdene vinområdene i Douro blir delt inn i - Douro Superior.

Mens vi tøffer sakte forbi små idylliske landsbyer, måper av utrolige flislagte perronger og en lokalbefolkning totalt uanfektet av turister, forteller guide og vinprodusent Dorli om vingodsene langs elva.

- Det finnes cirka 500 forskjellige store quintas i Douro, men over 33.000 drueprodusenter. 80 prosent av disse eier mindre enn et halvt mål med vinplanter og leverer druene sine til de større gårdene, forteller hun før vi hopper av på endestasjonen.

Et lite vingods langs Douro. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Litt opp i åsen får vi det vi har ventet på hele dagen - et glass rødt på et av Douros fineste vingods - Quinta do Vale Meáo. Et utrolig skue utover en dal av tradisjoner og verdig anmerkning på listen over UNESCOs verdensarver.

Etter at en typisk grillet grisunge er fortært sammen med fem årganger vin, skader det heller ikke å vite turen tilbake til spahotellet går på en elvebåt.

Jeg vurderte en vinferie til Toscana i høst, men tror planen er endret til en gjentakelse av Douro. Det er sant som Dorli sier;

- Rød, hvit eller portvin - Douro er den rette "porten" til vinhøsten.

Se store bilder fra Douro her...

Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Praktiske tips

Slutten av september er den beste tiden å besøke Douro på. Da får du med deg vinhøstingen og klimaet er behagelig om du ikke er arbeider. Det spretter opp stadig nye overnattingssteder i regionen hvor den portugisiske stat satser stort på turisme. Prisene er forholdsvis lave og standarden er god etter vår erfaring.

Vi bodde på Aquapura Douro Valley, et nytt spahotell i utrolig vakre omgivelser. Rommene starter på 2.500 kroner natten, men er verdt prisen for deg som vil ha luksus.

Vi prøvde også Quinta Do Vallado. Et mer folkelig alternativ som gir deg den autentiske følelsen av å være på et vingods - du bor faktisk på et vingods her. Priser starter på 900 kroner natten med frokost.

Begge disse stedene kan arrangere alternative aktiviteter som vannski, båtturer og gåturer, samt vinsmaking, tråkking og høsting.

Ønsker du en sydd pakke, er Espnes Reiser en norsk operatør som arrangerer reiser til Douro.

Det går ingen direktefly fra Norge til Porto. Du må bytte fly på en av Europas knuteflyplasser. Både Air Portugal og Lufthansa flyr til Porto med mellomlanding i hhv. Lisboa eller Frankfurt.

På nett: Visit Portugal - Porto e Norte

Denne saken ble første gang publisert i august 2008.