Hit reiser vi IKKE tilbake

Som reisejournalister har vi opplevd mange fine steder ... men det er mange steder som ikke er fullt så sjarmerende.

«Hvorfor nordlendinger blir ansett som utadvendte beror på en misforståelse. Man har aldri avlevert et god dag i det tidligere jernverksstedet, og small talk begåes først etter 569 halvlitere pils.»





Det har blitt en del reiser både her og der for oss som jobber som reisejournalister i DinSide. Det er jo noe av det beste med denne jobben, det.

Og selvsagt er vi reiseglade mennesker på fritiden også, så totalt sett har vi i reiseredaksjonen sett ganske mange hjørner av verden.

I går presenterte vi våre drømmereisemål, og som vi ikke nødvendigvis har vært ennå, men denne gangen tenkte vi heller å opplyse dere om hvilke steder vi har vært, som vi overhodet ikke kunne tenke oss å reise tilbake til.

Ja, sjansen er stor for at vi fornærmer noen av dere, men husk at dette bare er våre personlige oppfatninger. Kanskje du vil dele dine gufne reiseopplevelser i debattforumet nederst i artikkelen?

Arkhangelsk, Russland

Arkhangelsk, en by som ikke frister til gjenbesøk. Vis mer


Det er vinter, og 30 blå grader kryper gjennom to stillongser, en langbukse og en boblebukse. Frosten legger seg i nesa og danner isroser på skjerf og lue. Pelskåpekledde russere skrider forbi, kronet med pels også på toppen. Selv om lommeboka er slunken og garderoben glissen, er pelsen på plass. Nesten en livsnødvendighet for å holde varmen i disse områdene.

Vel fremme på hotellet, ser vi frem til å tine opp i en varm dusj. I stedet beholder vi ytterklærne på, og forsøker å gjenskape normaltemperatur under den paddeflate dyna. 'Varmt' vann på 64 grader nord - samme breddegrad som Lierne i Nord-Trøndelag - er ikke det samme som varmt vann hjemme. Ikke rart vodkakorken sitter løst ...

Den nordrussiske byen med navn etter erkeengelen Mikael, ligger ved den nordlige delen av elven Dvina. Jeg humpet rundt på iskledte veier der vinteren 1998, og har ikke vært fristet til å gjenoppta kontakten siden. Jeg har ingenting imot engler, eller kulde for den saks skyld, men de gjennomtrengende minusgradene jeg opplevde der, er sjeldne.

Triste, gedigne boligblokker huser de stolte russerne, mens fantastiske trehus forfaller på utsiden av byen. De fattigste bor i jordkjellere under husene, av mangel på penger og annet husvære. Konene selger eiendelene sine eller de fineste plastposene på markedet, for å tjene penger til livets opphold. I samme åndedrag kjøper de nyrike diamanter og gull, og slurper champagne og handler moteklær til en pris som får en gjennomsnittsarbeidende nordmann til å skotte seg.

Selv om vodkaen var i særklasse, og folkene gjestfrie, ser jeg ingen som helst grunn til å reise tilbake til Arkhangelsk. Men jeg drømmer fortsatt om St. Petersburg ...

Kristin Sørdal

Sunny Beach – heller sofaen hjemme

Mai i varna. Utenom sesong er ikke livet like lyst for lokalbefolkningen. Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


Det finnes vel knapt noen bedre måte å kaste bort pengene dine på, enn å kjøpe en flyreise til svartehavskysten av Bulgaria. Her ligger den ene grisebingen av et turiststed etter det andre. Det hele topper seg i de totalt turistfikserte stedene Sunny Beach og Golden Sands.

De fleste har friskt i minne de mange hendelsene i Sunny Beach i sommer. Vold, ran, voldtekter og ikke minst drap. Skandinaviske ungdommer reiste ned med humøret på topp og lomma full av penger som skulle brukes på fest og moro. Det viste seg å trigge de lite vennligsinnede lokale.

I et land som så vidt har sklidd ut under jernteppet, kan jeg forstå at dette blir drøy kost. At de lokale reagerer på oppførselen til pengesterke ungdommer som ferierer vilt, når de selv har en gjennomsnittelig årslønn på 50.000 kroner, er forståelig. Men det er ikke grunn nok til at politiet ignorerer og er i underkapasitet i forhold til de faktiske kriminelle forhold på steder som er spesifikt bygd opp for turisme.

Så skal det nevnes at organisert kriminalitet er et stort problem i Bulgaria. Noe som kan gjøre en ferie mer risikofylt for den som ikke er reisevant, selv om du reiser på en tilsynelatende trygg charterferie. Sykehusstandarden er også elendig i Bulgaria, så skulle ulykken først være ute, vil du kanskje ikke få den oppfølgingen du trenger.

Visstnok er det billig på disse stedene og solen skinner i sommermånedene, men hvor ble det av de andre aspektene de fleste ønsker ved en ferie? Den livlige og interssante kulturen? Den gode maten? Den tryggheten du ønsker på ferien? Dette ga Bulgaria aldri meg.

Jeg opplevde konstante problemer med overprising, plagsomme prostituerte og et alt for lite interessant reisemål.

Bruk heller pengene på en video og sofakos hjemme, da får du en bedre reiseopplevelse.

Hans Kristian Krogh-Hanssen

Mo meg i ...

Ungdomstida i Mo i Rana var ikke så stas... Vis mer


Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg reiser aldri til Mo i Rana (gikk på skole der i ungdommen). Grunnen er enkel: heslig klima, grim natur og usjarmerende innadvendt lokalbefolkning.

Jeg drar heller på piknik i Afghanistan – hvor folk stort sett er livat og byr på seg selv – og hvor man aldri har hørt om kinakål, grillkrydder og dressing, heller enn å drikke kaffe på Holmen Hotell. Jeg reiser tusen ganger heller på en meitemark av en fjellvei i Bolivia enn å kjøre i Asconaen (hvorfor er denne miljøfiendtlige aktivitet fortsatt ansett som en høyverdig og noe som fjorten år gamle jenter synes er stilig? HVORFOR?) langs stripa nederst i byen.

Hvorfor nordlendinger blir ansett som utadvendte beror på en misforståelse. Man har aldri avlevert et god dag i det tidligere jernverksstedet, og small talk begåes først etter 569 halvlitere pils.

Hva kultur angår: her i byen behøver man ikke å lese filmanmeldelsene. Du vet at en film er god når kinosalen er tom.

Savner du ikke den hamsunske naturen, spurte en venn for litt siden. Den hamsunske naturen består i pissregn to ganger i året: En av gangene regner det fire måneder i et strekk, den andre ganen ni måneder. Så om Hamsun noen ganger har skrevet noe besjelet fra dette grisgrendte sted på jord, må det ha vært fordi han ikke så noe for bare tåke. Imidlertid skrev han fantastiske beretninger fra Amerika.

Inga Ragnhild Holst

Drita briter på tur

Faliraki er ikke stedet for deg som ønsker en rolig solferie. Vis mer


Det begynner å nærme seg ti år siden nå, men jeg har friskt i minne den kvelden jeg var i Faliraki på Rhodos. Vi var fire jenter på 20 år som dro til Rhodos på sydentur, og endte opp på et familiehotell i Lindos. Lindos by var vakker, men det var ikke SÅ gøy å spise middag blant barnefamilier og middelaldrende par hver kveld.

Så en kveld bestemte vi oss for å dra til Faliraki. Det var visst der det skjedde.

Og det stemte jo, i Faliraki skjedde både det ene og det andre, skjønte vi fort. Bargaten var full av drita og hoiende briter. Vi gikk rundt med store øyne og så britiske jenter snuble seg bortover gaten med skjørt som ikke dekket rumpa, og gjennomsiktige topper uten bh under. De var ikke akkurat engelske roser ...

Ikke at gutta var noe bedre. Vi så fotballpøbler på alle kanter, og slagsmål som endte med neseblod, blåøyer og utslåtte tenner. Her gjalt det å konsentrere seg om å skygge unna slåsskjempene, og samtidig manøvrere seg i sikksakk mellom glasskårene og spyklattene som lå strødd bortover gaten.

Det ble med denne ene kvelden. Plutselig virket de rolige restaurantene i Lindos mye mer fristende.

Stine Okkelmo