Her finner du en skatt

Gull, sølv og elfenben - norskekysten skjuler uante skatter. Her er det størst sjanse for å finne en av dem ...

«Det er rundt Stadtlandene og på Vestlandet det er størst sjanse for å finne en gammel skatt- Vrakekspert Gudmund Wang Olsen »


Datoen er 16. juli 1972, og de to svenske sportsdykkerne Bengt-Olof Gustafsson og Stefan Persson sammen med nordmannen Eystein Krohn-Dale er på dykkertur til fugleøya Runde.

Fra Ålesund dykkerklubbs båt Mercur II hopper de i sjøen i ei bukt sørøst for Kvalneset, nordspissen av Runde.

I en lysning i den meterhøye tareskogen oppdager Stefan Persson en mengde regelmessige, runde små steiner. Når han tar dem opp forstår han at det dreier seg om mynter, og i løpet av kort tid er det klart at det dreier seg om en hel skatt.

Han varsler de to andre, som i mellomtiden har funnet en av Akerendams 40 kanoner. De holder funnet hemmelig for de øvrige dykkerne ombord i Mercur II og returnerer alene dagen etter, men med tilstrekkelig utstyr til å fortsette å ta opp mynt.

I løpet av en treukers periode klarer finnerne, under beskyttelse av politiet, å ta opp nær et halvt tonn med mynter.

Året etter ble det i regi av Bergen Sjøfartsmuseum gjennomført en undersøkelse over et noe større område. Ved denne undersøkelsen ble det i alt funnet cirka 135 kilo mynt.

Etter at myntene var registrert på Myntkabinettet, ble skatten fordelt slik at finnerne fikk
67,6 prosent, den norske stat 25,4 prosent og den nederlandske stat 7 prosent.

Hoveddelen av den norske stats andel ligger bevart i Myntkabinettet, men noe er også fordelt til andre museer, deriblant Sjøfartsmuseet i Bergen. Finnernes del av skatten ble i flere år oppbevart i Norges Bank før den i 1978 ble transportert til Sveits og solgt på auksjon.

Mynt fra Rundeskatten. Foto: Christian Skauge Vis mer


Hvorfor finne en ny skatt

Så er det fortsatt mulig å finne en skatt på størrelsen med funnet på Runde?
Helge Sandvig er forfatter av boken Skatter langs norskekysten. Han mener det fortsatt skjuler seg store skatter langs kysten.

- Med 57.000 kilometer strandlinje skjuler vår norskekyst mer enn vi aner. Av både verdier målt i penger og kulturhistorie. Rundeskatten ble i 2002 anslått til å være verdt 30-40 millioner kroner. Det ble tatt opp rundt 600 kilo gull og sølv, noe som er beregnet til å være innholdet av 11 av de 19 kistene Akerendams hadde ombord. Så det er ikke tvil om at det fortsatt ligger store mengder edelt metall bare på Runde, sier Helge Sandvig.

Et maleri av slaveskipet Fredensborg. Skipet ble funnet i 1974 utenfor Tromøya. 1. desember 1768 forliste «Fredensborg» i storm. Vis mer


Og det er stadig dykkere med oppdagelsestrang og lukten av gull som tar seg en tur til Runde og prøver lykken. Skulle du finne en mynt er det likevel ikke lovlig å ta den til odel og eie, forklarer Bjørn Gustafsen. Han er en av landets fremste eksperter på Rundeskatten.

- Alle skatter som er over 100 år gamle, går under kulturminneloven. Loven ble revidert etter funnet på Runde i 1972, og i 1978 ble den nye loven innført. Finner du en gammel skipsskatt i norske farvann i dag, skal lasten tilfalle staten. Du har imidlertid krav på metallverdien av selve funnet pluss 10 prosent av den reelle verdien. Ofte er den reelle verdien mye høyere enn selve metallverdien. Finner du noe som ikke er over hundre år gammelt, så er det eieren eller eventuelt forsikringsselskapet til båten som har krav på lasten, sier Gustafsen.

Og for deg som har en drøm om å dykke ned til en skatt, kan han foreslå følgende:

- I distriktet rundt Runde og Skorpa i Hærøy kommune på Sunnmøre er det ingen tvil om at det er verdier. Dette er det første stedet Golfstrømmen treffer norskekysten, noe som også naturlig bringer med seg mindre vrakgods fra forlis i lengre ut i Nordsjøen, mener Gustafsen.

Elfenben og skipskanoner verdt millioner

Det verserer mange rykter om hvor du kan finne sunkne fregatter og andre skattebærende skip i norske farvann. Den mannen som kanskje vet aller mest om vrak i Norge, er Gudmund Wang Olsen. Han er en erfaren skattejeger med flere funn på CVen.

- Det er utrolig mange interessante vrak langs norskekysten. Jeg har hatt interessen og lett etter vrak i snart 40 år. Akkurat nå jobber jeg og noen kamerater med to-tre prosjekter som vi holder hemmelig, sier Olsen, som også har laget et omfattende kartverk på vrak langs norskekysten de siste tiårene.


Ved å tråle skips- og statsarkiver, protokoller og tollvesenets gamle papirer, har han blant annet funnet en 70 centimeter lang støttann av elfenben utenfor Stavern og store mengder porselen i et vrak utenfor Porsgrunn. Det er likevel gull og andre edle metaller som står høyest også for han.

Kanskje en kosakk har lagt igjen en skatt til deg på bunnen av Skagerrak? Foto: Hans Kristian Krogh-Hanssen Vis mer


- Rundt 1600-tallet var det mange portugisiske, hollandske, spanske og russiske skip som sank i norske farvann. Store fregatter gikk ned med mann og mus, og ingen vet eksakt hvor de befinner seg. Det er også vanskelig å finne informasjon fra denne tidsperioden, siden dokumenteringen ofte er ufullstendig, sier Olsen.

Det som er sikkert derimot, er at mange skip fra det Ostindiske og Hollandske Kompaniet ikke seilte gjennom den engelske kanal på denne tiden på grunn av krigføring. Turen ble derfor lagt opp i Nordsjøen for å unngå å miste lasten. Disse skipene seilte ofte med store og tunge bronsekanoner - som er en skattejegers drøm i dag. En bronsekanon er fort verdt en million kroner.

- Båtene var dårlige, lasten tung og været ofte røft, noe som førte til mange forlis. Særlig langs Vestlands-kysten og opp til Helgelands-kysten og Bodø. I nord var skipsleien til de russiske Arkangelsk-farerne. Også her sank det en god del skatter. Det er likevel rundt Stadlandene det er størst sjanse for å finne en skatt, mener Olsen.

Så da er det bare å fylle dykkeflaskene, granske sjøkart og begynne å lete. Lykke til!