<b>Svevende kaféer: </b>Vi er over skyene og forbi hustakene på stasjon syv.
Svevende kaféer: Vi er over skyene og forbi hustakene på stasjon syv.Vis mer

Fuji - til toppen av verdens vakreste fjell

På japansk vis er alt tilrettelagt for en strabasiøs tur opp 1400 høydemeter.

Verten på gjestgiveriet i Osaka ristet på hodet og lo. - Har dere besteget Fuji? Og alle sammen kom til toppen? Jeg har forsøkt tre ganger, men aldri klart det.

Hvordan kunne man ikke klare den enkle spaserturen til toppen? Og hvorfor forsøkte han igjen og igjen?

Legendefjellet

Fuji er godt synlig fra de store byene syd på Honsu. I klarvær kan over tretti millioner mennesker se den perfekte, koniske formen, med snøkrone selv midt på sommeren. Fjellet har alltid satt fantasien i sving hos kunstnere, for eksempel hos Haiku-mestern Basho (1644-94):

The wind from Mt. Fuji
I put it on the fan.
Here, the souvenir from Edo

Og i bakgrunnen.. Fuji er også synlig langt til havs, som her på Japans kanskje mest berømte bilde. Foto: Wikipedia Vis mer


Utenfor Japan er vel det mest kjente japanske kunstverket "Bak den store bølgen i Kanagawa" av Katsushika Hokusai (1760-1849), hvor tapre roere i små båter kjemper mot uværet. Det er fra serien "36 utsikter mot fjellet Fuji", som kan sees mellom bølgene. Fuji er på pengesedler og som varemerke på datamaskiner (Fujitsu), kameraer og heiser. - En klok mann bestiger Fuji én gang, men bare en idiot gjør det to ganger, sier et japansk ordtak.

Ømme lår

Det er vondt å gå ned trapper, og rommet vårt ligger uheldigvis i tredje etasje. Ved å lene meg tungt på gelenderet og gå sidelengs, samt avgi et par selvmedlidende stønn, kommer jeg meg likevel ned. Opp av stoler er et problem, selv vanlig gåing. Hvordan går man, egentlig?

Og enda er det to døgn siden vi sto ved kraterkanten på legendariske Fuji, i null grader, fortsatt anpustne og varme etter den fem timer lange oppstigningen. På toppen var det påfallende lite folksomt.

Like før hadde vi passert under den røde shnito-portalen ved inngangen til kraterkanten. Hver sprekk i de værbitte trepålene var dyttet full av mynter.

Et par av oss hadde litt vondt i hodet på toppen. Vi var overrasket over at vi ble så påvirket av høyden allerede på 3.776 meter. Potetgullposene ble også påvirket, de eksploderte i ranselen.

Vi skilte lag, noen ville gå rundt til værstasjonen på den andre siden av krateret, der det nøyaktig høyeste punktet er. Øivin og jeg satte kursen nedover igjen, etter å ha kikket ned på snøfonnen i kraterbunnen og drukket en velfortjent flaske vann.

Omtrent halvparten av nedstigningen var en steinur, med ulike høyder og avstander mellom stegene, noe som krevde spenst og styrke. Vi husket ikke dette som noe problem da vi gikk opp, men opp er bare halvveis.

Se bildespesial nederst i saken

Ild, jord, vann.., men luft?

På de siste rastene så vi tette skyer under oss, som om vi var i et fly. Det er regntid i begynnelsen av juli, og oftest ingen utsikt fra toppen.

Etterhvert kom snøfonnene, som stien var måkt gjennom, og det tyntes merkbart i rekkene. Mange ble igjen på kaféene og gikk aldri videre, eldre folk med skistaver så ut som de tok de første skritt etter en stor ulykke. Vi kledde på oss jakker og luer, høyt over oss tårnet kraterkanten.

1.400 høydemeter på seks kilometer innebærer en stigning på omtrent 25%, og det gikk etterhvert saktere med både de brave nordmenn og en del andre optimister. Stien er stort sett slett og tørr, og det er ingen problemer med å bestige fjellet i joggesko, slik vi gjorde. Vi var også heldige med været, men det er en lang bakke.

Glad i fjell? Les også: Eventyr ved Everest

Fjellet med åpningstid

Nesten en by: Dette er komplekset av kaféer, førstehjelpsstasjoner etc. som heter stasjon 8. Toppen opp mot høyre. Vis mer


Turistinformasjonen i Oslo skal ha blitt spurt om når fjordene er åpne, men i velordnede Japan åpner faktisk Fuji 1. juli presis.

Hva om man vil klatre opp før 1. juli, spør du kanskje. Vårt inntrykk er at det gjør man ikke i Japan. Når myndighetene sier 1. juli, så holder man seg til det. I brosjyrene står også faxnummeret til fylkespolitiet. De som skal klatre utenom sesongen blir bedt om å sende inn sine detaljerte planer, inklusive navn, alder og blodtype for deltakerne. Underforstått - så det skal bli lettere å identifisere deg etterpå.

Fjellet er åpent i to måneder. Selv om vi er lenger syd enn byen Tunis, er sesongen en måned kortere enn på f.eks. Rallarvegen i Norge.

Mens norsk fjelladel synes de 30.000 andre som hvert år går Besseggen ødelegger naturopplevelsen fullstendig, skal det være rundt ti ganger så mange som prøver seg på Fuji - vi møtte et par tusen av dem.

Pilegrimmene er trette


På slutten av dagen møtte vi folk som var på vei inn i nattemørket der de skulle føle seg oppover langs tau og kjettinger for kanskje å rekke soloppgangen på toppen. Fremdeles var de blide og spreke og hilste kjekt konnichiwa ("Hei"). Etter allerede å sagt konnichiwa flere hundre ganger, var vår entusiasme mattet, og vi mumlet tilbake.

De mange kaféene oppover mot toppen ville være åpne også om natten. Du kan til og med overnatte, men de kaster deg ut klokken tre, så du skal rekke soloppgangen. Alle solgte vann, cola, øl, sake og snacks, og det var doer med oppvarmede seter. Etterlatenskapene havnet ikke i vulkangrusen, men i tette tanker som ble slept ned til bygda av beltetraktorer.

Brusautomat på toppen

Det er brusautomater overalt i Japan, og jammen var det ikke noen også på toppen av Fuji. Men siden det var så tidlig i sesongen, var de ikke i drift ennå.

Fuji høres kanskje ut som et tivoli, men alt er gjort med respekt. Fjellet er elsket. Husene er bygd av stablede vulkansteiner, som vil forsvinne uten spor etter første jordskjelv eller lavastrøm. Alle installasjoner er midlertidige og fjernes om vinteren.

Joggesko. Baby. Isøks.

Det perfekte fjell Et sjangerriktig fotografi av Fuji skal ha innsjøen Kawaguchi i forgrunnen. Legg merke til at sjøen er vindstille, mens det er snøfokk på toppen. Foto: Wikipedia Vis mer


Våre medbestigere var et blandet skue. Noen var svært gamle til å være på klatretur. Noen var småbarn. Noen hadde shorts og joggesko og løp friskt oppover fjellsiden. Det var ikke alle disse som kom opp, skulle det vise seg. Det var kjærestepar, venneflokker og mange familier. Siden det var 4. juli, var det også yankees med små flagg.

Etter bare én time var førstemann i vårt litt utstrukne felt oppe ved den første av de fem kaféene på stasjon 8, på 3.150 meter. Vi hadde aldri før vært så høyt. Herfra ble terrenget mye brattere, uten at man noensinne behøvde å bruke hendene. Men det skulle oppstå et savn etter luft, som vi etter mange år har lært å sette pris på.

Kawaguchiko

Infrastrukturen rundt Fuji-bestigninger er som all annen infrastruktur i Japan nærmest perfekt. Du behøver en jakke og en lue, ellers er det bare gåinga du besørger selv.

Stasjon 5 er navnet på tre forskjellige utgangspunkter for bestigningen. Bilveiene stanser her, på omtrent 2.300 meter, eller halvveis fra det omliggende landskapet til toppen.

Det vanligste fremstøtet mot toppen skjer fra turistbyen Kawaguchiko, som ligger ved en av de fem Fuji-sjøene. Her speiler fjellet seg i vannet på klare dager. Folk kommer hit for stedets naturskjønnhet, men det er mange som vil nyte naturen, så den har i stor grad måttet vike for hoteller, barer og supermarkeder. Kawaguchiko er et slags Geilo, bare ti ganger så stort.

Det er ingen problemer med overnatting, men den som er litt ustø i japansk, vil kanskje sette pris på Backpackers Hostel K's House Mt.Fuji, som er en av øyene i det angloamerikanske arkipelaget vestlig ungdom kaller "utlandet" når de er alene hjemmefra første gang.

Fra Kawaguchiko går det busser hver time hele dagen opp til stasjon fem. Det er ikke dyrt, du kan ikke gå feil, bare følg de andre. Hvil deg på de oppvarmede dosetene, redningstjenesten tar deg ned igjen.

Det perfekte fjell Et sjangerriktig fotografi av Fuji skal ha innsjøen Kawaguchi i forgrunnen. Legg merke til at sjøen er vindstille, mens det er snøfokk på toppen. Foto: Wikipedia
Kraftig kost: Ikke bare sushi og tang, men også alle mulige frityrstekte ting hører til det japanske kjøkken og kommer godt med før bestigningen.
Begynnelsen: Store forstøtningsmurer, antakelig mot snøras, er bygget langs den nedre delen av stien.
Nesten en by: Dette er komplekset av kaféer, førstehjelpsstasjoner etc. som heter stasjon 8. Toppen opp mot høyre.
Tungt ned: Mange kilometer av stien besto av en slik steinur med vulkanblokker. Tungt å gå nedover!
Svart hav: Det er ikke mye vegetasjon på vulkanen, men mange planter gror nok ikke på 3.200 meter uansett.
Kafeen på den andre siden av jorden: Hvor ble det av jorden, forresten?
En hær av selvoppoftelse 300.000 mennesker forsøker seg hvert år på å bestige Fuji.
Built for comfort: Mannskeper har tatt bort snøen, så har vi ihvertfall ikke det å slite med.
Det siste stykket Nå er det under hundre meter til toppen.
Tori'en ved kraterkanten: Shintoportalen markerer at målet er nådd.
Toppen: Vi nyter litt mat og drikke på kraterkanten.
Kald nå, men.. Fujis siste utbrudd var i 1707, men vulkanen sies å ha en 300-årssyklus.
3776 m.o.h. Det høyeste punktet i Japan.
Infrastruktur: Ved siden av stien brøytes det en kjørevei gjennom snøen for transport av brusautomater og septiktanker.
Og i bakgrunnen.. Fuji er også synlig langt til havs, som her på Japans kanskje mest berømte bilde. Foto: Wikipedia