Fra helvetes forgård til edens hage

- Jeg vil bort herfra og det fort!, tenker jeg.Av Jardar Valand. Alle bilder: Sykkelekspedisjon 2005

Lyngve og Eric tar seg en liten pause i en av de mange små og skitne landsbyene i dalen. Foto: Sykkelekspedisjon Vis mer

Fra helvetes forgård til edens hage

  1. BILDESPESIAL: Fra skitt til naturperler


Yulin, 16. mai 2005: Det går bratt oppover. Lungene jobber for full maskin. Musklene skriker etter oksygen. Pusten går tungt, men munnhulen er tørr og jeg har en ubehagelig følelse i luftrøret. Her er det ikke behagelig å være. Forbi meg suser store lastebiler tunglastet med kull og spytter ut kaskader av tykk eksos. Kullstøvet ligger tykt på bakken og virvles rundt i luften og forsøker å kvele meg.

Den forurensede dalen

Dagen før hadde vi forlatt byen Fenyang som ligger cirka tre mil vest for den berømte gamle kinesiske byen Pingyao. Fra Fenyang dro vi rett vestover over et cirka 800 meter høyt pass. Vi hadde bestemt oss for ikke å dra sørover til Xian, men derimot raskeste vei mot Xining. Det vil si vestover over en rekke fjell til millionbyen Lanzhou.

Turen over passet gikk veldig greit. Kineserne er heldigvis for oss flinke til å lage veier som slynger seg fram og tilbake opp fjellsidene, og disse er derfor ikke så veldig bratte. Veistandarden på vei opp passet var til tider veldig dårlig, da asfalten hadde blitt slitt bort mange steder og avdekket store steiner og dårlig grus. Antakelig er veien blitt ødelagt på grunn av at den er brukt som anleggsvei for en stor firefelts motorvei som ble bygget oppe i fjellsiden parallelt med den gamle veien.

Det var på vei ned i dalen på andre siden av passet vi begynte kjenne forurensingen. På vårt amerikanske kart var det bare navngitt en liten by, i tillegg viste kartet et par landsbyer uten navn. Vi regnet derfor med at dalen var relativt lite befolket og vi så fram til å campe i frisk luft igjen etter å ha tilbrakt de fire siste nettene på hotellrom i tett befolkede områder.

Men der tok vi grundig feil. Dalen var tett befolket hele veien. Det som på kartet var små landsbyer er i virkeligheten store byer i norsk målestokk. Fabrikkene ligger tett som hagl og spyr ut svart røyk fra store piper. Kull blir brukt som energikilde både i husholdingen og i industrien, og bidrar derfor sterkt til forurensingen.

Etter bare et par timer på sykkelen var vi alle dekket av et tynt lag med kullstøv. Vi begynte å ligne på kullgruvearbeidere alle sammen. Det var tydelig at her ville vi ikke finne noen plass å campe. Vi måtte derfor ta inn på et hotell i en by ved navn Lishi.

  • Se bildene fra sykkelekspedisjonens første skitne møter med Kina

  • På toppen av passet, ganske slitne alle sammen, spiser vi lunsj. Kinesiske pølser og brød. Greit med litt avveksling fra nudler og ris. Fra venstre: Sigbjørn, Lyngve og Eric. Foto: Sykkelekspedisjon2005 Vis mer


    Ser man bort fra skitten, fabrikkene og de nye stygge byene som antakelig er poppet opp i løpet av de siste 15 årene, kan vi ane at dalen for ikke så lenge siden har vært et idyllisk sted. Fjellene som omgir dalen er flotte, kultivert og terrassert gjennom hundrevis av år. Tradisjonelt har befolkningen delvis bodd i huler som er hugget inn i det porøse fjellet som i hovedsak består av sammenpresset sand. Slik bor folk her den dag i dag. Veldig eksotisk og spennede for fire nordmenn som ikke har sett noe lignende før.

    Dagen etter fortsetter vi videre vestover i samme dalføret. Forurensingen er like ille. Vi blir nesten deprimert med tanken på at vi kanskje må fortsette å sykle gjennom tilsvarende forurensede områder i mange dager framover. Hele gleden med turen forsvinner der vi harker og hoster oss gjennom trafikken. Vi synes synd på dem som må bo her. Hvilken pris de må betale for den økonomiske framgangen som Kina har for øyeblikket!

    Den gule floden

    Våre bønner blir hørt. Etter cirka fem mils sykling fra Lishi, kommer vi til Den gule floden hvor forurensingen i lufta er betydelig mindre. Underveis gjennom dalen opplevde vi et voldsomt tordenvær med masse regn. Regnet dempet forurensingen betraktelig, og gjorde det igjen behagelig å puste.

    Fjellet som gav oss troen på Kina tilbake

    Vi krysser Den gule floden og fortsetter litt sørover langs elva før vi skifter retning for å ta en vei som går nesten rett nordover gjennom et nytt fjellparti.

    Det viser seg fort at veien vi tar ikke er den veien som vi trodde på kartet. Veien er derimot en ny vei som er laget for å lette logistikken på den firefelts veien vi etter hvert forstår skal gå nordover mot Indre Mongolia. Veien slynger seg malerisk oppe i fjellsidene og over fjellkammene og går derfor opp og ned hele tiden. Det er tøft for muskulaturen, men den flotte naturen og den friske fjellufta får oss i godt humør igjen og vi tolererer alle motbakkene uten å klage.

    Vi camper høyt oppe på fjellet med kjempeflott utsikt. Vi ser en mengde små landsbyer under oss der de fleste av husene er hugget inn i fjellet. Alle fjellsidene er terrassert og kultivert.

    Siste kveld vi campet i fjellområdet fikk vi besøk av en gammel kineser som viste oss fem duer han hadde fanget i snare. Han skulle selge dem som mat for 30 Y pr stykk. Antakelig en delikatesse på lik linje med den norske rypa. Foto: Sykkelekspedisjon2005 Vis mer


    Da vi går opp på en fjelltopp like ved campen vår for å få med oss solnedgangen, får vi besøk av en eldre mann og to unge gutter som begge snakker engelsk. Vi får vite at fjelltoppen vi sitter på ble brukt i gamle dager som et sted hvor det ble brent bål for å varsle om angrep fra Japan eller Mongolia. Denne fjelltoppen var bare en i rekken av en lang rekke med lignende fjelltopper som går gjennom hele Kina.

    Den siste dagen gjennom fjellene klatrer vi totalt cirka 1.200 meter. Det ble en hard dag, men det har vært så mye flott og se på at det absolutt har vært verdt slitet. Vi har også sluppet unna biltrafikken som er svært stressende i Kina, med høy fart og mye tuting.

    Flere rapporter fra sykkelekspedisjonen

    Forberedelser: På åtte hjul gjennom Asia

    Første etappe: Griseflaks i Ulan Bator

    Andre etappe: Reddet fra sandstorm i Gobi-ørkenen

  • Se bildene fra sykkelekspedisjonens første skitne møter med Kina

  • Sykkelekspedisjon 2005 på nett

  • Flott kulturlandskap: Gjennom hundrevis av år har driftige bønder terrassert og dyrket opp omtrent det som er av overflate på fjellene. Foto: Sykkelekspedisjon2005 Vis mer