Fra friketur til eldretur

SKRÅBLIKK: Fra spacecakes i Goa til handletur i Svinesund. Vi har alle vært der og vi kommer alle dit.

For litt siden så jeg noen ferske reportasjebilder fra Goa, India. Bildene viste ungdom med dreadlocks og iført ulike lilla batikkfargede stoffremser; festet over puppene (jenter) eller som skjørt (menn), slik indiske menn ruller opp sarongen til skjørt. De danset på stranden. Det så ut som en noe oppgradert versjon av Woodstock. Den eneste forskjellen var at solbrillene var Dior-faker, noe som ikke fantes i det herrens år 1969. Og det så akkurat ut som den gangen jeg selv var partyjente og backpacker for et halvannet decennium siden.

Been there, done that. Før eller senere blir du lei friketurene og melder deg på eldretur til en pakketurdestinasjon.

Foto: Ami Vitale/Getty Images/All Over Press Foto: Ami Vitale/Getty Images/All Over Press Vis mer


Folk rundt 20 år skal nemlig gjøre verden, da som nå. Selv gjorde jeg også verden via skranglete statlige togsett med ugunstige avganger.

- Vi tar vin til frokosten, det er billigere enn kaffe, sa venninna mi i supermarkedet rett ved jernbanestasjonen et eller annet sted i Syd-Europa mens hun viftet med Rough Guide en gang i forrige årtusen.

Det mente vi ga det riktige fandenivoldske inntrykket vi ønsket å gi, samtidig som guiden skulle sende signaler om hvor vi stod rent politisk og livsstilsmessig.

- Harru' vært på Wild Side-hostellet? Skikkelig bra, esse. Mye kule folk, var åpningsreplikk som imponerte i backpackerkretser.

Med oss hadde vi halvspiste spacecakes fra Amsterdam og truser som var brukt i fem dager. Vi så omtrent ut som frikerne på Goa med lokalkjøpte kaftaner, Converse-sko og tåringer (skjønt jeg feiget ut og hadde med hårføner. Jeg smugbrukte den på backpackersene ...). Og vi sov på backpackersovesaler med navn som Dolly med 40 andre; gatemusikanter med gitar og didjeridoo (og som aldri sluttet å belje You can`t always get want you want), venstreorienterte jøder og kjederøykende amerikanere som skulle finne seg selv, og andre vi mente var høyst interessante.

- Backpackerne er vår tids dannelsesreisende. Det å reise er bra for å bli kjent med verden og seg selv. Jeg synes vi skal bruke oljefondet til å skrive ut reisestipendier til alle nordmenn. Det vil landet ha utbytte av i form av i form av økt kunnskap, sa den selvutnevnte profesjonelle globetrotteren Jens A. Riisnæs til DinSide for en tid tilbake siden.

Riisnæs har på sett og vis rett. Når man er tjue vil man jo gå sin egen vei. Og av og til går man rett på så det holder. Backpackeren er en forbruker som tar for seg av et stadig mer sammensatt marked: reisemarkedet. Den gangen jeg herjet ungdomsherbergene i de europeiske storbyene, var det Interrail-billetten som gjaldt for europeerne, og for folk i USA med intellektuell kapital som ren cash var det Eurorail-billetten eller Green Tortoise. Nå gjør lavprisselskapene og nisjereisebyråene den jobben de nasjonale togselskapene gjorde for 15 år siden. I dag finnes det et reisebyrå for enhver livsfase, enhver interesse og ikke minst enhver lommebok. Spicejet flyr deg fra Dehli til Mubai, Select Travel gir deg spesialbehandling på kostbare destinasjoner som Seychellene til Mauritius.

Reisemarkedet er blitt stedet der man kan få utløp for både personlige preferanser såvel som å finne noe som matcher budsjettet ditt ved månedens slutt. Reisen er en post i det alminnelige forbruket, et uttrykk for å vise hvem man er og at man behersker den gode smak, så vel som det å lære, more seg og oppleve. For hva du ønsker å oppleve sier like så mye om deg som det at en vet hvilken skofabrikant som til enhver tid passer inn i de kretser en velger å frekventere.

Etter som tia går, og lønnskontoene vokser, blir sovesal Dolly og frikerne noe man skryter av mens man nipper chardonnay i middagsselskapene. For så å fortelle om hotellet man nettopp sov på som hadde lamper tegnet av Philippe Starck og malerier malt av de lokale kunstnerne. Og også her finnes det et reisebyrå som har spesialisert seg på deg og den fasen du er i.

Det er godt å vite, for det er ganske anstrengende å skulle slite rundt på så mye god smak. Nå har jeg nemlig tenkt å kjøpe pakketur til Gran Canaria, leie meg en solstol og bestille gin tonics (kalorifattig tonic, s'il vous plait). Og naturligvis har reisemarkedet funnet en reise som passer akkurat for overmette gamlinger som ikke gidder å bruke ferietiden på å finne frem til den perfekte hotellseng og den ultimate restauranten. Det er noe ungdom på debetkort kan drive med.

Mer:
Fløteflygning
JORDAN: Mellom pupper og lår på spa
Ghostwriterhoteller
Faraos hevn
Burka for helsa?
Luftens fengelsceller
Ikke helt etter boka
Da landbykulturen kom til byen
Egoister flyr best
På dass i Kina
Født med plaskort i hendene
Ta tilbake all-inclusiven
Små terrorister på tur
Min store, herlige imaginære familie
Postkort fra ferieparadiset
Fri oss fra slideskveldene
Kardemommevakt på norske flyplasser
Ekstra inntjening i turistnæringa
Lureri og jåleri
Ferien: et gjør-det-selv-helvete
Enden nær for synd, sigg og gin tonic
Kort, kortere, miniskjørt
Storbystrategi
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Dødelig kjedelige fossefall