SKAL FORSKE PÅ LUFTVIRVLER: Forskere ved Sintef i Trondheim skal forske på vakevirvler. Hensikten er å beholde sikkerhetsnivået og å kunne øke kapasiteten ved flyplassene. Foto: colourbox.com
SKAL FORSKE PÅ LUFTVIRVLER: Forskere ved Sintef i Trondheim skal forske på vakevirvler. Hensikten er å beholde sikkerhetsnivået og å kunne øke kapasiteten ved flyplassene. Foto: colourbox.comVis mer

Forsker på luftvirvler

Norske forskere skal overvåke luftvirvler som skapes av fly ved avgang og landing. Målet er å øke kapasiteten ved flyplassene.

Noe av det mest irriterende med å fly, er flyforsinkelser. En av årsakene til forsinkelser i lufttrafikken, er luftvirvler - eller vakevirvler som det også kalles.

Gjennom en omfattende kartlegging og overvåkning av vakevirvler, vil forskere ved SINTEF IKT forsøke å lage et system som skal kunne redusere forsinkelser som følge av akkurat denne typen problemer.

Høye eller lave vinger? Dette er forskjellen

Slik oppstår vakevirvler

Når store fly tar av og lander, oppstår det luftvirvler på begge sidene av flyet. Dette oppstår på grunn av trykkforskjeller på over- og undersiden av flyene. Virvlene kan være farlige fordi de er usynlige, de kan ha stor fart - og de kan strekke seg mange kilometer bak flyet.

Dersom fly som følger etter, blir tatt av disse vakevirvlene, kan de bli dratt med i en sterk roterende bevegelse - litt på samme måte som i dragsuget etter virvler i vannet - noe som kan forårsake alvorlige ulykker. Vakevirvler har vært årsaken til mange flyhavari.

På bakgrunn av dette, sier regelverket at det må være opptil 11 kilometer mellom hvert fly som tar av eller lander.

Dreamliners vinger er helt spesielle. Her kan du lese hvorfor

Ser etter et nytt system

Når forskere nå går inn og studerer dette området nøye, er det som en del av et EU-prosjekt (SESAR), med mål om å fjerne overbelastningen i det europeiske luftrommet, bidra til større punktlighet og redusere lufttransportens påvirkning på klimaet.

Målet med å kartlegge vakevirvlene er ifølge SINTEF å om mulig lette på den rigide 11-kilometers-regelen, og lage et mer dynamisk, væravhengig system.

Ifølge SINTEF, vil man ta aspekter som kryssvinder og andre lokale forhold, med i beregningen, og bedømme avstander ved avgang og landing mer lokalt, og etter de gjeldende værforhold.

«Om det er kryssvind, vil et fly med sterke vakevirvler som nettopp har landet, ikke skape fare siden virvlene raskt vil forsvinne. Dermed kan neste fly lande raskere,» skriver SINTEF på sine nettsider.

– Vakevirvler blir blant annet påvirket av "vindskjær" og turbulens i luftrommet nær flyplassen, forteller Karstein Sørli ved SINTEF IKT.

– Vi bruker matematikk til å simulere hvordan luftstrømmene oppfører seg i rolig og urolig vær, og legger vekt på å kunne forutsi turbulens under gitte værforhold og ut fra terreng og bygninger i nærheten av rullebanen ved flyplassen.

Målingene skal foretas på Charles de Gaulle i Paris og Frankfurt flyplass. Prosjektet skal gå fram til 2016.