Forelsket i Buenos Aires

Etter en uke i byen kommer Buenos Aires høyt opp på lista over våre favorittbyer.

Foto: Gobierno de la Ciudad de Buenos Aires Foto: Gobierno de la Ciudad de Buenos Aires Vis mer



Vi sitter med nesene klistret mot taxivinduet mens taxisjåføren kjører som en gærning innover mot sentrum av Buenos Aires. Allerede da flyet gikk inn for landing kjente vi at vi elsket denne byen. Ut av flyvinduet så vi den gigantiske byen brette seg ut på den flate sletten. I mørket lyste de snorrette veiene og kvadratiske kvartalene mot oss.

Klokken ett natt til mandag er Avenida 9 de Julio, som med sine 20 bilfiler skal være verdens bredeste aveny, ganske tom for trafikk. Taxisjåføren kjører på kryss og tvers av filene - noe vi snart skal finne ut at disse gutta også gjør i rushtrafikken. Filmerkingen er visst bare en indikasjon på hvordan du skal kjøre her i byen.

Vel installert i hotellet vårt, som ligger et steinkast unna den 68 meter høye obelisken som står som en påle midt i avenidaen, stiger vi ut i Buenos Aires varme natteluft for å finne noe å spise. Hvor lett er det klokken halv to om natten? Ikke noe problem. Vi finner snart en pizzarestaurant som har åpent, og hvor det attpåtil er nesten helt fullt. Her sitter til og med et par barnefamilier og spiser pizza midt i svarte natta. Pizza er forresten en ganske vanlig rett her i Buenos Aires, sammen med den nydelige argentinske biffen, selvsagt. Grunnen er at det var mange italienere som kom hit på slutten av 1800-tallet.

Og da er vi inne på noe vesentlig. Buenos Aires er Sør-Amerikas mest "europeiske" storby. Spanjoler og italienere ankom byen i hopetall på 1800-tallet, sammen med mindre grupper av portugisere, russere, briter, østeuropeere og franskmenn. Det var Spania som koloniserte området rundt Rio de la Plata, Sølvelven, som er navnet på brakkvannsområdet der elvene Paraná og Uruguay møter Atlanterhavet, og følgelig er det i hovedsak spansk kultur som har påvirket leveveien til Buenos Aires innbyggere, som kaller seg porteños. Språket er spansk, døgnrytmen er spansk (folk spiser middag sent, som i Spania), men gemyttet deres er kanskje mer melankolsk og poetisk enn spanjolenes.

Det får vi en smakebit av da vi havner i taxien til Juan Carlos Garcia Escobosa, en selverklært poet som gir sine passasjerer små lapper med egenkomponerte dikt. Han oppfordrer alle til å skrive en hilsen i gjesteboka han har med seg i taxien. Nesa til Juan Carlos er like stor som hjerteligheten hans, og diktet vi får er en smertefull og varm hyllest til alle mødre - som muligens spiller en like stor rolle for argentinerne som for spanjolene?

Cementerio de la Recoleta. Vis mer


Vakker nekropolis

Melankolien hersker også i Cementerio de la Recoleta, gravplassen som ligger som en nekropolis midt i Buenos Aires mest fasjonable strøk. Her valfarter turistene for å se graven til Evita, eller María Eva Duarte de Perón, som damen egentlig het. Dette nasjonalsymbolet som er elsket og hatet på samme tid, havnet til slutt her i 1971 etter at den halvbalsamerte kroppen ble kidnappet av militære tre år etter at hun døde i 1952, og sendt til Milano. Meningen var egentlig å balsamere henne og ha henne på utstilling, slik Lenin er i dag, men kidnappingen satte altså en stopper for det. Det er kanskje Evitas sjel ganske glad for.

Nå ligger hun i familiegraven i et av de smale smugene på gravplassen. Hun er i hvert fall i godt selskap, for her ligger de største navnene i Argentinas historie sammen med de rikeste patriarkfamiliene. Det sies at kvadratmeterprisen i nekropolen er den høyeste i verden - høyere enn på Manhattan, til og med. Argentinas økonomiske kræsj rundt tusenårsskiftet førte visstnok til at mange familier ikke så noen annen utvei enn å selge sine gravplasser her.

Stort vinutvalg på Gran Bar Danzon. Vis mer


Latterlige priser

I dag begynner Argentinas økonomi å komme seg på beina igjen, men kræsjet for seks år siden gjør at prisene fortsatt er latterlige lave i Buenos Aires. Til glede for turistene, selvsagt, selv om en taxisjåfør vi pratet med hevdet at turistene i altfor stor grad blir lurt, og betaler mye mer for ting enn porteños. Ja, ja. Når det koster 30 kroner å ta taxi til andre siden av byen, og 50 kroner for en biffmiddag på byens beste restauranter bryr vi oss ikke om at vi kanskje blir lurt dann og vann.

Vi satt nesten og lo da vi fikk regningene for biffmåltidene akkompagnert av mørk rødvin fra vindistriktet Mendoza. Den argentinske biffen er forresten noe helt annet enn gildebiffen du får her hjemme. Kjøttet er så mørt at du nesten bare ser på det før det faller fra hverandre, men selve biffen er mye mer fibrete enn den vi er vant til hjemmefra. Biffkjøttet ser mer ut som forstørret kokekjøtt, med de store muskelfibrene storfeet har opparbeidet seg mens det har mumset seg gjennom gresslettene på pampasen. Smaken er kraftig og saftig - og med chimichurrisaus til blir det bare helt himmelsk. Vegetarianere bør være klar over hva de går glipp av hvis de drar til Buenos Aires .

Kveld etter kveld durte vi avgårde i taxi i ellevetiden om kvelden og ble sluppet av foran byens beste restauranter. Dersom vi ikke hadde spist altfor mye gourmetmat, fant vi oss en hyggelig bar på et av torgene, for eksempel i bydelen Palermo Viejo, for å ta en øl og se på livet.

Palermo Viejo er forøvrig også den beste bydelen å rusle rundt i dersom du liker å gå og shoppe i småbutikker, og ta en pause på en fortauskafé mellom slagene. Dette er Buenos Aires mest trendy bydel, og her kryr det av argentinske klesdesignere, hyggelige restauranter, kaféer og barer. Tempoet er helt annerledes enn nede i sentrum der bydelene Congreso, Tribunales, Microcentro og Monserrat ligger.

>>Tips om Buenos Aires
>>BILDER fra Buenos Aires

Dramatisk historie

På grensen mellom Microcentro og Monserrat ligger forøvrig Plaza de Mayo og Casa Rosada, der descamisados, "de skjorteløse" perónistene samlet seg for å vise sin støtte til ekteparet Perón, som ofte holdt taler til folket fra den nederste balkongen. Det var også her Madonna sto da hun spilte rollen som Evita i musikalfilmen med samme navn. Ikke alle perónistene var like fornøyde med at popstjernen spilte deres "Santa Evita". Ellers samles fortsatt Las Madres de Plaza de Mayo (også kalt De forsvunnes mødre) på plassen hver torsdag for å protestere mot at ingen er blitt stilt til ansvar for de 30.000 som "forsvant" mellom 1976 og 1983 under det korrupte militærregimet.

Tango på Plaza Dorrego i San Telmo. Vis mer


Tangohovedstaden

Argentinas historie er dramatisk. Det er også tangoen, og Buenos Aires er tangoens hovedstad. Tangoen ble først utviklet rundt 1880, da spanjoler, italienere, afrikanere, og criollos (USA-fødte spanjoler) blandet "sine" danser sammen. Det var i fattigkvarterene La Boca og Barracas tangoen først fikk fotfeste, men snart ble dansen populær i dansehaller over hele byen. Europa oppdaget den, og fra rundt 1910 var tango den mest populære dansen i Paris. Skandaledansen var blitt stueren. I 1917 spilte tangolegenden Carlos Gardel inn den første tangosangen. Han ble tangoens store stjerne og hadde suksess langt utover Argentinas landegrenser.

I dag er fortsatt tango en viktig del av Buenos Aires identitet. Det er stor sjanse for at du vil høre mye tangomusikk når du tar taxi - det virker som om de fleste taxisjåfører i byen lytter til Radio de la Ciudad, som spiller tangomusikk hele døgnet. Som turist kan du bare ikke dra til denne byen uten å i hvert fall stoppe og se på et av de mange parene som opptrer på gatehjørnene og torgene. Blir du facinert, kan du ta en tur til en av byens mange milongas, der porteños danser tango i sene nattetimer. Er du allerede tangofrelst, bør du reise til Buenos Aires under den store tangofestivalen, som arrangeres i mars.

Storbyguide til Buenos Aires

Fargerik turistmoro i La Boca. Vis mer


Buenos Aires har gitt verden tangoen - og Diego Maradona. Det finner du fort ut dersom du svinger innom en suvenirbutikk. Her går det i tango og Maradona. Ikke godt å si om Maradona danser tango, men han kommer i hvert fall fra La Boca, en av bydelene der dansen oppsto. I dag er en liten del av La Boca et stort turistmål. Den lille veistubben Caminito er full av gatedansere, salgsboder, suvenirbutikker og kaféer. De gamle trehusene er malt i sprelske farger - til ære for turistene. La Boca er forøvrig fortsatt en av de fattigere bydelene i byen, og noen kvartaler unna Caminito er ikke trehusene så fargeglade og innbyggernes smil så brede lenger. Men smilene kommer nok frem når bydelens egen fotballklubb, Boca, vinner en kamp på La Bombonera, klubbens flotte stadion.

I midten av februar er det godt over 30 grader, og enhver kan bli litt svett av å traske rundt i eksosgatene i byen. Nede ved Puerto Madero er luften litt lettere. Dette er Buenos Aires svar på Aker Brygge, og langs havnepromenaden ligger spisestedene tett. Her kan du sitte og se på livet og seilbåtene, og ønske at vannet var så rent at du kunne bade i det. Det frister nemlig ikke så veldig å bade i det skittenbrune vannet som er et resultat av møtet med elvene Paranás og Uruguay og Atlantern.

El Drugstore - Colonias kuleste kafé. Vis mer


Vi bestemmer oss for å rømme landet - og drar til Uruguay. Fergeselskapet Buquebus tar oss over til Colonia på en time, og vips, så har vi enda et morsomt stempel i passet. Colonias gamleby står på Unescos verdensarvliste, og det er derfor turistene drar hit. Vi rusler rundt i gamlebyen, en smule overrasket over at den står på verdensarvlista. Arkitekturen er ikke så spesiell, synes vi, men verneverdig er den sikkert. Vi svinger innom suvenirsjappene som selger kuskinn, men kommer tomhendte ut igjen, og ender på El Drugstore, Colonias kuleste kafé, som har figurert i de mest trendy mote-, reise- og interiørmagasinene i verden. På ettermiddagen tar vi båten tilbake til Buenos Aires. Vært der, sett det.

Tilbake i Buenos Aires tar vi på oss luksusattityden igjen og planlegger kveldens restaurantbesøk. Vi fikk nesten litt prissjokk i Uruguay, som ikke har hatt noen økonomiske problemer, og derfor har mer "normale" priser. 20 kroner for en juice på kafé? I Buenos Aires får du en drink for samme prisen.

Det lave prisnivået gjør selvfølgelig Argentinas hovedstad til en hyggelig storby å feriere i. Men det er miksen av sør-amerikansk og europeisk, gammelt og nytt, fattigdom og rikdom som fascinerer. Det er de majestetiske bygningene og avenidaene, melankolien som trykker i de skyggefulle gatene og i Cementario de la Recoleta, tangodanserne som formidler hjerte og smerte på et torg en sen kveld, og taxisjåførene som setter klampen i bånn nedover Avendia 9 de Julio mens tangomusikken skingrer ut fra radioen - det er det som gjør at vi faller for Buenos Aires.

Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2006.

>>Tips om Buenos Aires
>>BILDER fra Buenos Aires

På nett:
Turismo Buenos Aires

Mer fra Argentina:
Verdens råeste fossefall
Tango i Buenos Aires

Denne artikkelen ble første gang publisert i 2006.