Inga Holst<br />
<br />
Journalist, DinSide Foto: Karoline Brubæk
Inga Holst

Journalist, DinSide Foto: Karoline BrubækVis mer

Fiesta med forviklinger

SKRÅBLIKK: De stringente trinnene rives opp av et smil; som om ansiktet sprekker. Kvinnene skyter fra de rullende hoftene og smeller hælene i bakken - takatak!

BARCELONA, SPANIA (DinSide): Toma! Vamos! Olé! Kom igjen, olé! Gjennom det nordspanske regnværet høres lyden av skudd. Takatak! Rundt et hjørne feier fem skjørt; røde, gule, rosa... I overkant av en halv million utvandrede andalusere er på vei til å feire sin Feria de Abril i miniatyr Barcelona, nesten 1.000 kilometer hjemmefra.

Langs stranden i bydelen Sant Adrià de Besòs er det satt opp flere rader telt. Noen pyntet med påmalte smijernsbalkonger og krukker med gardeniaer, slik man forestiller seg den andualusiske arkitekturen, andre med initialene til politiske partier som gjerne vil ha den tallrike andalusiske kolonienes stemmer. Det selges øredobber, hatter og billige kopier av sevillanske drakter og annet fesjåkrimskrams. Her er øl, vin skinker og frityrstekt blekksprut.

- Maten her ikke god, sier katalanerne. - I Andalucía har de ikke like rike kulinariske tradisjoner som det vi har her i Katalonia. De er mer opptatt av drikkingen.

Det er el burro catalán - det katalanske eselet - som snakker. Eselet som med sine seks millioner innbyggere står for 22 prosent av Spanias totale eksport, som misliker tyrefekting og synes Spania utenfor Katalonias grenser, er den totale katastrofe. Og i år synes eselet at det har gått for langt: Her er for mye søppel, her er for mye musikk, her er for mye av alt.

Selv om Feria de Abril-festen i Barcelona er en skygge av den festen som hvert år feires i Sevilla, og som regnes som en av Spanias vakreste folkefester (noen vil trekke følgende sammenligning: slik den katalanske folkedansen sardana er en skygge av flamencoen), så vil man ikke at den skal ta slutt, man vil ha mer: Mer vin, mer mat, mer dans! Rundt bordene i dansehallene svinges begerne lystig, og kelnerne kapper iberiske skinker så svetten driver. Mødre danser med døtrene, bestefar med sin frue, rockebaben med kjæresten, venninner med venninner, man danser i trespann, firspann; støvet fyker, hendene snurrer og skjørtene løftes: slik kan man bedre se det kompliserte fotarbeidet. Åtte måneder gamle babyer med store øreringer strekker og åpner de lubne hendene, slik man gjør i sevillanas, på mors arm. Seks år gamle karer i sin traje corto - den sevillanske herredrakten med kort jakke, bukser og støvletter - kurtiserer tannløse señoritas som smiler, smiler, smiler i det de kneisende og konsentrert svarer sine kavalerer. Her i Barcelona varer festen fem dager. I Sevilla danser, spiser og fester man i en uke til ende.

- De er ikke like glade i å jobbe som her i Katalonia. Her i nord har vi økonomiske ambisjoner.

I sør sier man gjerne:

- Jeg er flamenca.

De henspiller på flamencoens - musikken, dansen, sangen - karakter; den er spontan, den kommer fra hjertet, den er dramatisk. Flamencolyrikken tar opp fornedrelse, sorg, kjærlighet, uten kompliserende faktorer:

- Politiet skjøt min hund med et skudd i hodet, synger sigøyneren i sin flamenco.

Men i de katalanske avisene raser debatten om hvorvidt Feria de Abril skal få økonomisk støtte fra det offentlige eller ikke: Motstanderne av pengestøtte er klare på at arrangementet ikke har noe å gjøre med katalansk kultur, så hvorfor i all verden skal de få en euro til å feire sin sydspanske kultur? I Barcelona skal man fra og med den 9. mai og i 141 dager fremover, gjennom kulturarrangementet Forum 2004, feire de menneskelige kulturers mangfoldige uttrykk og takhøyden er angivelig stor. Men det skulle ikke mer enn noen kastanjetter til før taket senket seg for katalanerne. Men det var kanskje fordi sevillanerne fikk taket til å løfte seg?

På skrå ut i verden:
Rumpespesial
Storbystrategi
Gid jeg var homo
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby